«POD må se seg selv i speilet før de peker på andre»

Kriminaliteten i Norge har fått mye fokus de siste årene. 

De ansatte som skal forebygge og bekjempe denne kriminaliteten trenger gode organisatoriske forhold som kompetanse, ledelse, arbeidsvilkår, bemanning og teknologiske løsninger.

Nå om dagen er det derimot alt det motsatte som skjer i politiet, i hvert fall i politidistriktene Vest, Sør-Vest og Sør-Øst. 

Disse tre distriktene er de som kommer desidert dårligst ut av ressursfordelingen (RAM-modellen) fordelt på innbyggertall.

RAM (Ressursallokeringsmodell) er politiets modell for å beregne budsjettbehov i politidistriktene. Den ble tatt i bruk for budsjettfordelingen i 2022, og revidert i 2023 (RAM 2.0). Modellen bygger på objektive kriterier som kriminalitet, oppdragsmengde og geografi, og skal bidra til mer effektiv ressursbruk.

De tre laveste distriktene i denne oversikten er også de tre distriktene som ligger dårligst an i budsjettprognosene for 2025, alle tre ligger an til å gå i minus på slutten av året. 

Det er en direkte årsakssammenheng mellom ressursfordelingsmodellen og budsjettsituasjonen.

Hva gjør så politidirektøren? Han har en styringsavdeling under seg som har fått trådkors på at disse distriktene må presentere en plan for å komme i budsjettbalanse. 

Lønnsnivåene og lønnsglidning blir også diskutert som en årsak, men et kvikt politiblikk med kjennskap til lønnsforskjellene i politiet, svekker den hypotesen raskt når man ser på tabellen.

Dette medfører at politimestrene blir presset til å levere på én ting- budsjettet. Kriminalitetsbekjempelsen er sekundær. 

Styrer mot overskudd

Kan en politidirektør stå inne for de signalene styringsavdelingen sender ut og som til slutt får konsekvenser for arbeidsmiljøene og kriminalitetsbekjempelsen?

Politiet nasjonalt styrer mot et betydelig overskudd i løpet av 2025. De nordligste politidistriktene på denne listen står for størstedelen av det anslåtte overskuddet, og de står i et annet stort problem som vil møte oss fremover- rekrutteringskrise.

Politidirektøren må raskt ta grep for å rette opp den skjeve fordelingen av ressurser i politiet. I dag brukes en ressursfordelingsmodell som verken er politisk forankret eller rettferdig – den gir ulike tjenester til innbyggere avhengig av hvor i landet de bor. 

Vi må sikre at fordeling av budsjett og bemanning bygger på fakta, behov og samfunnsutvikling. 

Krevende situasjon i Vest

Politiet er til for innbyggerne – da må også ressursene fordeles med utgangspunkt i befolkningens behov.

Situasjonen i Vest politidistrikt er krevende. En rekke tjenestesteder i hele distriktet står nå i fare for å bli lagt ned for å spare penger. Alt fra Bergen sør til Osterøy til Årdal. 

Samtidig holdes det igjen på ansettelser, til tross for et stort behov for flere kollegaer. Økende arbeidspress og usikkerhet rundt egen arbeidsplass påvirker arbeidsmiljøet negativt.

Stortinget har vært tydelige på at politiet skal være mer til stede i lokalsamfunnene og prioritere innsatsen mot kriminelle nettverk og ungdomskriminalitet. 

Når dette ikke lar seg gjennomføre, legges ansvaret ofte på politidistriktene. 

Et stort paradoks

Men den underliggende utfordringen ligger i politiets egen ressursfordelingsmodell. Modellen er premissleverandøren for politiet og hvilke tjenester og beredskap distriktene kan tilby innbyggerne - mer enn samtlige politiske føringer og instrukser. 

Det er et stort paradoks at ressursfordelingsmodellen ikke er politisk behandlet og forankret. I dag bidrar den til urettferdig fordeling og splittelse i politinorge.

Det er på høy tid at politidirektøren retter blikket mot egen budsjettmodell, fremfor å plassere skylden på politimestrene.