Formuleringen i arbeidsmiljøloven § 1 innebærer at ansatte skal bli friskere av å gå på jobb. 

Etter min oppfatning kan det stilles spørsmål om denne intensjonen er oppfylt for ansatte i Trøndelag politidistrikt. Sannsynligvis er situasjonen ganske lik over hele politi-Norge.

Statistikken viser en nedgang på hele 7,1 prosent i antall politiansatte i Trøndelag politidistrikt i perioden fra august 2022 til august 2023, samtidig som sykefraværet i 2023 har økt med cirka 2 prosent sammenlignet med 2020.

Jeg er dypt bekymret for arbeidsmiljøet til de ansatte i Trøndelag politidistrikt. Dette er hardtarbeidende mennesker med høy arbeidsmoral og som har et sterkt ønske om å gjøre en forskjell. 

Bekymringen kommer blant annet til uttrykk gjennom en stor og økende mengde avviksmeldinger som omhandler manglende ressurser og overbelastning.

Her er noen få utvalgte eksempler på hvilke utfordringer de ansatte står i. Eksemplene er hentet fra politiets forbedringssystem Synergi.

• En avsnittsleder, som normalt skulle sørge for administrativt arbeid og ledelse, blir nødt til å kjøre patrulje sammen med en politistudent på grunn av mangel på kvalifisert personell. Dette fører til at han må utføre det administrative arbeidet på egen fritid.
• Mangel på mannskap har også fått konsekvenser for operasjonssentralen, der ansatte ikke lenger klarer å besvare alle nødanrop i tide. Ikke sjelden blir de tvunget til å spise matpakken ved arbeidspulten, og har mindre tid til å håndtere hvert enkelt oppdrag. Dette går på bekostning av kvaliteten på tjenesten de leverer, og utsetter både egne ansatte og publikum for unødig risiko.
• Fagutviklingstiltak som OÅO, kurs, seminarer og operativ spesialkompetanse blir nedprioritert til fordel for daglig drift grunnet ressursmangel.
• Politiets primærstrategi er forebygging. Man ser nå at U18-etterforskere, som har en viktig rolle i å forebygge kriminalitet blant barn og unge, blir beordret til patruljetjeneste på grunn av mannskapsmangel.

Det siste året har antall voldssaker der mistenkte/siktede er under 18 år økt med over 30 prosent i Trøndelag politidistrikt. Det er rimelig å anta at nedprioritert forebygging blant barn og unge kan være knyttet til denne store økningen. 

I regjeringens forslag til statsbudsjett blir det foreslått å tildele politiet to milliarder ekstra, hvorav 1,5 milliarder er beregnet til å dekke lønns- og prisvekst. 

Justisministeren hevder at de 500 millionene som står igjen er mye penger, men jeg vil påstå at det er langt fra tilstrekkelig hvis man skal sikre forsvarlig drift. 

I tillegg hevdes det også at dette beløpet allerede er oppbrukt i form av merforbruk i 2023.

Utilstrekkelige tildelinger til politiet kan på sikt bli svært kostbart, både økonomisk og samfunnsmessig. Vi risikerer å få et politi som ikke kan utføre sitt samfunnsoppdrag på en forsvarlig måte.

Det er på høy tid å prioritere både de ansattes HMS og publikums forventninger til hjelp og trygghet. Regjeringen må handle nå før det er for sent. 

Den kan jo for eksempel begynne med å bevilge penger til å ansette de 460 ferdigutdannede politistudentene som ennå ikke har fått jobb i politiet.