Erik Inderhaug, redaktør i Politiforum.
Erik Inderhaug, redaktør i Politiforum.

LEDER

Psykiatri i krise

I bunn ligger den personlige tragedien: En ung mann ender opp død når han istedenfor burde fått behandling for sine lidelser.

Publisert Sist oppdatert

Under to måneder etter at en NAV-ansatt ble knivdrept i Bergen, og en måned etter at fem personer ble knivdrept på Kongsberg, skjedde det igjen. På en helt vanlig tirsdag formiddag på Bislett i Oslo, gikk en mann, kun ikledd dongeribukse, til angrep på tilfeldige mennesker med en stor kniv.

Denne gangen ble utfallet annerledes. Tilfeldigheter og resolutt inngripen fra politiet gjorde at ingen ble drept eller alvorlig skadd, med unntak av en polititjenestemann og gjerningsmannen selv.

Gjerningsmannen døde etter å ha blitt skutt av politiet. Tjenestemannen har vært gjennom flere operasjoner, og det er uvisst om han vil kunne komme tilbake til ordinær tjeneste.

Alle disse hendelsene føyer seg inn i en stadig lengre rekke av alvorlige episoder med én fellesnevner: Psykiatri.

En kartlegging Politiforum gjorde tidligere i år, viser at antallet psykiatrioppdrag i politidistriktene økte med nesten 50 prosent fra 2016 til 2020. I enkelte politidistrikter er det nesten snakk om en dobling – og det på bare fire år.

Både Politidirektoratet og politidistriktene peker på en lovendring fra 2017 som årsaken til økningen – en lovendring som hevet terskelen for bruk av tvang i psykiatrien.

Den dramatiske økningen i politiets psykiatrioppdrag er i seg selv en fallitterklæring for helsevesenet. I klartekst betyr dette at flere mennesker som trenger helsehjelp ikke får det. Istedenfor ender de opp som en del av politistatistikken.

Psykiatrioppdrag kommer alltid til å være en del av politiets hverdag. Helsevesenets sikkerhetsnett vil aldri klare å fange opp alle som trenger hjelp. Men lovendringen fra 2017 skar store huller i dette sikkerhetsnettet. Og for noen av de som faller gjennom, går det virkelig galt.

Det er dessverre grunn til å tro at lovendringen har vært en medvirkende årsak til en rekke drap og drapsforsøk de siste årene. Og det er grunn til å frykte at det blir flere.

Som politiet selv skrev i sin trusselvurdering for 2021, lenge før NAV-drapet i Bergen, massedrapene i Kongsberg og knivhendelsen på Bislett:

«Det er sannsynlig at flere personer med alvorlige psykiske lidelser enn tidligere vil begå grove voldshandlinger og utgjøre en alvorlig trussel både mot seg selv og andre.»

Det aller mest graverende er at gjerningsmannen fra Bislett faller innunder begge kategoriene. I 2019 knivstakk han en mann, og forsøkte å knivstikke flere, før politiet stanset ham ved bruk av elektrosjokkvåpen.

Han ble dømt til tvungent, psykisk helsevern for drapsforsøk i desember i fjor. Under ett år senere forsøkte mannen igjen å knivstikke tilfeldige mennesker på gata. Det skal ikke kunne skje.

For publikum skaper dette frykt og utrygghet. For politiet er det et spørsmål om egen sikkerhet – risikoen øker jo flere slike pågående voldshandlinger politiet må bryte inn i. Og en polititjenestemann må nå leve med vissheten om at han har skutt og drept et menneske.

I bunn ligger den personlige tragedien: En ung mann ender opp død når han istedenfor burde fått behandling for sine lidelser. Det burde ikke kunne skje i velferdsstaten Norge.

Å håndtere krisen i psykiatrien bør stå høyt oppe på agendaen til den nye regjeringen. Vi er glade for at helseminister Ingvild Kjerkhol har varslet at de vil gjennomføre den planlagte evalueringen av lovendringen fra 2017.

Ingen er tjent med at mennesker blir drept eller drapsmenn fordi de ikke får helsehjelp – hverken politikere, politiet, befolkningen eller de som er syke.

LES OGSÅ: Antall politioppdrag med psykiatri øker: - Et kraftig varsko