Sikkerhetsklarering – et nødvendig og relevant sikkerhetstiltak

Sikkerhetsklarering er en viktig del av vårt felles defensive sikkerhetsarbeid, og skal bidra til å beskytte nasjonale verdier. Klarering av personell muliggjør trygg utarbeidelse, forvaltning og deling av sikkerhetsgradert informasjon, både nasjonalt og internasjonalt.

Samtidig som bruk av sikkerhetsklarering er en nødvendighet, er det også et inngripende tiltak. Tiltaket skal derfor ikke brukes i større utstrekning eller i lengre tid enn nødvendig.

Av denne grunn er klareringsmyndigheten pålagt å sjekke at behovet er begrunnet og dokumentert før vi kan starte vårt arbeid med sikkerhetsklarering. Ansvaret for å vurdere og avgjøre behovet for klarering, og for hvilke stillinger dette skal gjelde, tilhører den enkelte virksomhet.

SKM sitt arbeid er regulert gjennom lov om nasjonal sikkerhet med forskrifter. Regelverket beskriver i detalj hvilke forhold som kan vurderes før klarering gis, og hva som kan føre til ulike negative avgjørelser.

Sikkerhetsloven regulerer også hva klareringsmyndigheten kan formidle ut i den enkelte sak, både til personen som anmodes klarert og til virksomheten som har fremmet et behov for klarering.

Regelverket for vårt arbeid og praksis i klareringssaker bygger på et kompromiss mellom rettssikkerheten til den enkelte og de sikkerhetshensyn som klareringer er ment å understøtte.

Med andre ord kan hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser føre til at den enkeltes rettssikkerhet blir utfordret, blant annet gjennom redusert anledning til å få fullt innsyn i egen sak.

Det er i denne balansegangen det kan oppstå misforståelser, feilaktige oppfatninger og myter.

Mer enhetlig praksis

Formålet med opprettelsen av SKM i 2018 var å øke kvaliteten og effektiviteten hos klarerings-myndighetene for å bidra til økt rettssikkerhet for den enkelte gjennom en mer enhetlig praksis, samt å øke tilliten til klareringsinstituttet hos allmennheten generelt.

Behovet for en sentral klareringsmyndighet var også begrunnet med at kompleksiteten i klareringssaker var økende og fordi det stadig måtte stilles større krav til klareringsmyndighetenes kompetanse.

SKM har per i dag overtatt for 27 tidligere klareringsmyndigheter, noe som etter vår erfaring har bidratt til at formålet med opprettelsen har blitt ivaretatt. Forbedringspotensial eksisterer fremdeles, spesielt knyttet til effektivitet.

I arbeidet med effektivitet er klareringsmyndighetene i dag avhengig av godt samarbeid med virksomhetene, NSM (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) som fagmyndighet og de ulike kildene som tilfører våre saker mer informasjon enn hva den enkelte autorisasjonsansvarlig selv får tilgang til.

Det påstås at «klareringsmyndighetene har en så skjematisk tilnærming at det representerer et betydelig rettssikkerhetsproblem». SKM gjør individuelle vurderinger i hver enkelt sak, og dersom en skjematisk praksis hadde vært etablert ville behovet for å opplyse sak vært sterkt redusert, og det ville vært enkelt å redusere saksbehandlingstiden betraktelig.

Selv i dag – med krig i Europa – vil ikke tilknytning til noe annet land føre til et automatisk avslag.

Det eksisterer derfor ingen objektiv norm. Det eksisterer derimot mange saker hvor ikke all informasjon som bidrar til vår avgjørelse, kan formidles videre. Noen ganger betyr det at hovedpersonen vet mye mer om avgjørelsen enn det virksomheten får vite, andre ganger vil heller ikke hovedpersonen få vite alt.

Hadde klareringsmyndigheten delt denne informasjonen ukritisk, ville vi gjort oss skyldige i å ikke forholde oss til regelverket, og kanskje – paradoksalt nok for noen – ikke ivaretatt rettssikkerheten til den enkelte heller.

For vi kan ikke røpe opplysninger som er av betydning for kildevern, eller som gjelder personens nærstående og som personen ikke bør få kjennskap til. Vi kan heller ikke dele opplysninger som har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.

Ikke strengere praksis

En annen meningsytring er at «I noen saker er det selvsagt riktig at sikkerhetsklareringen ryker». For oss som klareringsmyndighet er svært lite selvsagt, nettopp fordi arbeidet er individuelt, komplekst og utfordrende.

Vi tar viktige avgjørelser hver dag, både for den enkelte og i det forebyggende sikkerhetsarbeidet, hvor vi tar stilling til verdi-baserte begreper i vår vurdering (pålitelighet, lojalitet og dømmekraft).

Vi må i arbeidet vårt også skille mellom utfordringer som skal håndteres som personalsaker og de forhold som er relevante i vurderingen av sikkerhetsmessig skikkethet.

Ulike medieoppslag kan gi uttrykk for at vi er for strenge i noen saker, og for milde i andre.

For oss er det derfor viktig, og helt nødvendig for at tilliten til vårt arbeid kan opprettholdes, at andre kontrollinstanser undersøker vårt arbeid, slik at feil kan bli identifisert og at vi kan forbedre oss.

Vår erfaring så langt er at SKM har en praksis som er i tråd med regelverket og fagmyndighetens (Nasjonal Sikkerhetsmyndighets) føringer. Samtidig lærer vi av de tilbakemeldinger vi får fra ulike klageinstanser og EOS-utvalget.

EOS-utvalget fører kontroll også med vår virksomhet, og vi fremsender statistikk om vårt arbeid som kommer frem i deres årsmelding til Stortinget. Selv med stadig flere klareringssaker behandlet, og hvor behovet for klarering på høyere nivåer øker, ser vi ikke noen endring i volum på negative avgjørelser som tilsier at praksis har blitt strengere nå.

Tvert om benyttes det nye fleksible regelverket etter intensjonen, hvor bedre opplyste saker gir riktige avgjørelser. Kvaliteten i arbeidet har hatt en nødvendig forbedring, et arbeid som vi vil videreføre sammen med alle som bidrar for at hele personellsikkerhetskjeden skal fungere.

Flinke på oppfølging

Avslutningsvis er det viktig å få frem at SKM erfarer at de ulike arbeidsgivere og autorisasjonsansvarlige i justissektoren generelt sett er flinke til å følge opp sine ansatte. Gjennom daglig sikkerhetsmessig ledelse, og dermed oppfølging av autorisasjonsansvaret, er det viktig at ledere sikrer en god og tidlig dialog når det skjer endringer i den ansattes liv som er relevante for sikkerhetsvurderingen.

Den ansatte vil videre på sin side alltid være tjent med å følge opp forpliktelsene som følger ved å være autorisert, blant annet gjennom plikten til å varsle ved endringer av forhold som kan være av betydning for sikkerhetsklareringen.

God og riktig personellsikkerhet er ikke bare viktig. Det er også en forutsetning for at andre sikkerhetstiltak skal gi nødvendig effekt.