Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Sikkerhetsklarering er en viktig del av vårt felles
defensive sikkerhetsarbeid, og skal bidra til å beskytte nasjonale verdier. Klarering
av personell muliggjør trygg utarbeidelse, forvaltning og deling av sikkerhetsgradert
informasjon, både nasjonalt og internasjonalt.
Samtidig som bruk av sikkerhetsklarering er en nødvendighet,
er det også et inngripende tiltak. Tiltaket skal derfor ikke brukes i større
utstrekning eller i lengre tid enn nødvendig.
Av denne grunn er klareringsmyndigheten
pålagt å sjekke at behovet er begrunnet og dokumentert før vi kan starte vårt
arbeid med sikkerhetsklarering. Ansvaret for å vurdere og avgjøre behovet for
klarering, og for hvilke stillinger dette skal gjelde, tilhører den enkelte
virksomhet.
SKM sitt arbeid er regulert gjennom lov om nasjonal
sikkerhet med forskrifter. Regelverket beskriver i detalj hvilke forhold som
kan vurderes før klarering gis, og hva som kan føre til ulike negative
avgjørelser.
Sikkerhetsloven regulerer også hva klareringsmyndigheten kan
formidle ut i den enkelte sak, både til personen som anmodes klarert og til
virksomheten som har fremmet et behov for klarering.
Regelverket for vårt arbeid og praksis i klareringssaker
bygger på et kompromiss mellom rettssikkerheten til den enkelte og de
sikkerhetshensyn som klareringer er ment å understøtte.
Med andre ord kan
hensynet til nasjonale sikkerhetsinteresser føre til at den enkeltes
rettssikkerhet blir utfordret, blant annet gjennom redusert anledning til å få
fullt innsyn i egen sak.
Det er i denne balansegangen det kan oppstå misforståelser,
feilaktige oppfatninger og myter.
Mer enhetlig praksis
Formålet med opprettelsen av SKM i 2018 var å øke kvaliteten
og effektiviteten hos klarerings-myndighetene for å bidra til økt
rettssikkerhet for den enkelte gjennom en mer enhetlig praksis, samt å øke
tilliten til klareringsinstituttet hos allmennheten generelt.
Behovet for en
sentral klareringsmyndighet var også begrunnet med at kompleksiteten i
klareringssaker var økende og fordi det stadig måtte stilles større krav til
klareringsmyndighetenes kompetanse.
SKM har per i dag overtatt for 27 tidligere klareringsmyndigheter,
noe som etter vår erfaring har bidratt til at formålet med opprettelsen har
blitt ivaretatt. Forbedringspotensial eksisterer fremdeles, spesielt knyttet
til effektivitet.
I arbeidet med effektivitet er klareringsmyndighetene i dag
avhengig av godt samarbeid med virksomhetene, NSM (Nasjonal
Sikkerhetsmyndighet) som fagmyndighet og de ulike kildene som tilfører våre
saker mer informasjon enn hva den enkelte autorisasjonsansvarlig selv får
tilgang til.
Det påstås at «klareringsmyndighetene har en så
skjematisk tilnærming at det representerer et betydelig rettssikkerhetsproblem».
SKM gjør individuelle vurderinger i hver enkelt sak, og dersom en skjematisk
praksis hadde vært etablert ville behovet for å opplyse sak vært sterkt
redusert, og det ville vært enkelt å redusere saksbehandlingstiden betraktelig.
Selv i dag – med krig i Europa – vil ikke tilknytning til noe annet land føre til et automatisk avslag.
Selv i dag – med krig i Europa – vil ikke tilknytning til noe annet land føre
til et automatisk avslag.
Det eksisterer derfor ingen objektiv norm. Det
eksisterer derimot mange saker hvor ikke all informasjon som bidrar til vår
avgjørelse, kan formidles videre. Noen ganger betyr det at hovedpersonen vet
mye mer om avgjørelsen enn det virksomheten får vite, andre ganger vil heller
ikke hovedpersonen få vite alt.
Hadde klareringsmyndigheten delt denne informasjonen
ukritisk, ville vi gjort oss skyldige i å ikke forholde oss til regelverket, og
kanskje – paradoksalt nok for noen – ikke ivaretatt rettssikkerheten til den
enkelte heller.
For vi kan ikke røpe opplysninger som er av betydning for
kildevern, eller som gjelder personens nærstående og som personen ikke bør få
kjennskap til. Vi kan heller ikke dele opplysninger som har betydning for
nasjonale sikkerhetsinteresser.
Ikke strengere praksis
En annen meningsytring er at «I noen saker er det
selvsagt riktig at sikkerhetsklareringen ryker». For oss som
klareringsmyndighet er svært lite selvsagt, nettopp fordi arbeidet er individuelt,
komplekst og utfordrende.
For oss som klareringsmyndighet er svært lite selvsagt, nettopp fordi arbeidet er individuelt, komplekst og utfordrende.
Vi tar viktige avgjørelser hver dag, både for den
enkelte og i det forebyggende sikkerhetsarbeidet, hvor vi tar stilling til
verdi-baserte begreper i vår vurdering (pålitelighet, lojalitet og
dømmekraft).
Vi må i arbeidet vårt også skille mellom utfordringer som skal
håndteres som personalsaker og de forhold som er relevante i vurderingen av
sikkerhetsmessig skikkethet.
Ulike medieoppslag kan gi uttrykk for at vi er for strenge i
noen saker, og for milde i andre.
For oss er det derfor viktig, og helt nødvendig
for at tilliten til vårt arbeid kan opprettholdes, at andre kontrollinstanser undersøker
vårt arbeid, slik at feil kan bli identifisert og at vi kan forbedre oss.
Vår
erfaring så langt er at SKM har en praksis som er i tråd med regelverket og
fagmyndighetens (Nasjonal Sikkerhetsmyndighets) føringer. Samtidig lærer vi av
de tilbakemeldinger vi får fra ulike klageinstanser og EOS-utvalget.
EOS-utvalget fører kontroll også med vår virksomhet, og vi
fremsender statistikk om vårt arbeid som kommer frem i deres årsmelding til
Stortinget. Selv med stadig flere klareringssaker behandlet, og hvor behovet
for klarering på høyere nivåer øker, ser vi ikke noen endring i volum på
negative avgjørelser som tilsier at praksis har blitt strengere nå.
Tvert om
benyttes det nye fleksible regelverket etter intensjonen, hvor bedre opplyste
saker gir riktige avgjørelser. Kvaliteten i arbeidet har hatt en nødvendig
forbedring, et arbeid som vi vil videreføre sammen med alle som bidrar for at
hele personellsikkerhetskjeden skal fungere.
Flinke på oppfølging
Avslutningsvis er det viktig å få frem at SKM erfarer at de
ulike arbeidsgivere og autorisasjonsansvarlige i justissektoren generelt sett
er flinke til å følge opp sine ansatte. Gjennom daglig sikkerhetsmessig
ledelse, og dermed oppfølging av autorisasjonsansvaret, er det viktig at ledere
sikrer en god og tidlig dialog når det skjer endringer i den ansattes liv som
er relevante for sikkerhetsvurderingen.
Den ansatte vil videre på sin side alltid være tjent med å
følge opp forpliktelsene som følger ved å være autorisert, blant annet gjennom
plikten til å varsle ved endringer av forhold som kan være av betydning for
sikkerhetsklareringen.
God og riktig personellsikkerhet er ikke bare viktig. Det er
også en forutsetning for at andre sikkerhetstiltak skal gi nødvendig effekt.