Kronikk
«Politiets rolle når samfunnet settes på prøve»
Politiet står allerede i en hverdag som krever harde prioriteringer mellom mange viktige oppdrag. I en krise vil gapet mellom forventninger og faktisk kapasitet bli enda tydeligere.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Når øvelse Cold Response nå gjennomføres i Troms, rettes mye av oppmerksomheten naturlig mot Forsvarets evne til å møte alvorlige sikkerhetspolitiske utfordringer.
Mindre synlig, men minst like viktig, er den sivile beredskapen – og politiets rolle i å holde samfunnet samlet dersom en krise skulle bli virkelig.
I arbeidet med samfunnssikkerhet brukes ofte begrepet «Seven Baseline Requirements»; de mest grunnleggende funksjonene et moderne samfunn er avhengig av for å fungere, også under ekstrem belastning.
Dette handler om alt fra at samfunnet trenger strøm og vann, til helsetjenester, kommunikasjon og transport. Dette er grunnleggende funksjoner som også Forsvaret er avhengig av at sivilsamfunnet klarer å levere på i krise.
Politiets sentrale rolle
En av disse bærebjelkene er trygghet og orden. Her har politiet en helt sentral oppgave.
I en alvorlig hendelse skal politiet være til stede der mennesker bor, arbeider og beveger seg.
Våre oppgaver vil spenne vidt. Vi skal forebygge kriminalitet og trygge befolkningen. Vi skal sikre en forsvarlig straffesaksbehandling og levere gode tjenester til innbyggerne våre.
Vi skal i samarbeid med eiere sikre kritisk infrastruktur, forebygge sabotasje og samhandle tett med Forsvaret og øvrige beredskapsaktører.
Det handler ikke om å erstatte militære kapasiteter, men om å sikre at samfunnet fungerer innenfra mens Forsvaret løser sine oppgaver.
Kompetanse og utholdenhet
For å kunne gjøre dette, må politiet ha både kompetanse, utholdenhet og strukturer som fungerer også under langvarig press.
For å kunne gjøre dette, må politiet ha både kompetanse, utholdenhet og strukturer som fungerer også under langvarig press.
Evne til rask mobilisering, tydelig ledelse, kommunikasjon og samvirke med andre aktører i totalforsvaret vil være avgjørende.
Dette er kapasiteter som ikke kan improviseres frem når vi står midt i krisen. De må bygges, øves og vedlikeholdes over tid.
Betydelig press på ressursene
Som politimester i Troms kan jeg skrive under på at vi i politidistriktene allerede står i en hverdag som krever harde prioriteringer mellom mange viktige oppdrag, og det er dessverre en del oppdrag vi ikke får fulgt eller respondert på.
Utviklingen innen organisert kriminalitet, mer komplekse trusselbilder, økt bekymring for at ungdommer rekrutteres inn i kriminelle nettverk og et skjerpet sikkerhetspolitisk bilde, der politiet må undersøke mistenkelige hendelser som droner, uønsket aktivitet nær kritisk infrastruktur eller fartøy som vekker bekymring, legger et betydelig press på ressursene.
For mange ansatte oppleves hverdagen allerede som tett pakket med oppdrag som ikke kan utsettes.
For mange ansatte oppleves hverdagen allerede som tett pakket med oppdrag som ikke kan utsettes.
I tillegg opplever vi, som mange andre virksomheter i nord, utfordringer med å beholde og rekruttere ansatte.
Alt dette påvirker vår evne til å levere den tilgjengeligheten og beredskapen innbyggerne forventer av oss.
Forventninger og kapasitet
Vi ser av politiets innbyggerundersøkelse for 2025 at våre innbyggere i dag viser oss høy tillit.
I en krise vil gapet mellom forventninger og faktisk kapasitet bli enda tydeligere.
Det er ikke noe vi kan ta for gitt, spesielt ikke når vi skjønner at i en krise vil gapet mellom forventninger og faktisk kapasitet bli enda tydeligere.
Dette gjør diskusjonen om beredskap både viktig men også vanskelig. Hvordan skal vi sikre at politiet både kan løse dagens oppgaver og være forberedt på de mer alvorlige scenarioene?
Jeg tror ikke svaret ligger i enkle enten/eller-valg. Svaret ligger i en åpen og realistisk samtale om prioriteringer, kapasitet og forventninger til norsk politi.
En verdifull anledning
Sikkerhet handler ikke bare om ytre forsvar, men også om hvordan vi skal sikre stabilitet i lokalsamfunnet.
Øvelser som Cold Response gir en verdifull anledning til nettopp dette: å se helheten i beredskapen. Den minner oss om at sikkerhet ikke bare handler om ytre forsvar, men også om hvordan vi skal sikre stabilitet i lokalsamfunnet.
Et samfunn i krise trenger forutsigbarhet, tillit og tilstedeværelse. Dette er verdier som vi i politiet forvalter hver eneste dag.
Ved å styrke forståelsen for politiets rolle i totalforsvaret, kan vi også legge grunnlaget for mer langsiktige og bærekraftige løsninger.
Målet er ikke å dramatisere, men å være realistisk: Et trygt samfunn for innbyggerne våre bygges i fredstid. Det krever både kloke prioriteringer og vilje til å investere i de funksjonene som holder samfunnet sammen – også når det settes på prøve.
Vi må huske at totalforsvaret bygger på summen av alle ressurser som virker sammen – militært og sivilt. Da må også det sivile samfunnet være i stand til å ivareta sin egen beredskap.
Det gjelder den enkelte innbygger, men også større virksomheter og offentlige etater.
