Politijuss
«Hva koster det å bruke skytevåpen mv. mot politiet?»
Det siste året har jeg stått i flere saker hvor politifolk har blitt utsatt for drapsforsøk eller fare. En kollega av dere har også blitt drept i løpet av året som gikk. Alle sakene er påminnelser om et farefullt yrkesvalg.
Publisert
Dette er en faktabasert tekst om en spesifikk problemstilling eller tema.
For dere som opplever dødsfrykt er det lite annet samfunnet kan bidra med for å gjenopprette skaden. En straffereaksjon som gjenspeiler frykten dere opplever kan være et verdifullt bidrag.
Det handler om følelsen av å bli tatt på alvor.
Politifolk er samfunnets skjold. Dere er førstelinjemottakere av verbal dritt, slag, spark og spytting.
Politifolk er samfunnets skjold. Dere er førstelinjemottakere av verbal dritt, slag, spark og spytting.
Det meste av dette blir dessverre en naturlig del av hverdagen, og preller til en viss grad av som vann på gåsa.
Noen saker ender i rettssystemet med bøter og korte fengselsstraffer. Sånn går no dagan!
Det blir brått hakket mer alvorlig når dødsfrykten slår inn. Vissheten om at du kanskje ikke kommer hjem. Tankene om at barn og annen familie blir stående igjen alene.
Dette er normale tanker når noen forsøker å drepe deg eller opptrer på en slik måte at du frykter å dø.
Den reelle dødsfrykten følger ikke straffebudet, men handlingen.
Konsekvensen for deg er ofte et døgnkontinuerlig tankekjør, og reaksjonen skille ikke om det er drapsforsøk eller overtredelse av straffeloven § 155 b. Den reelle dødsfrykten følger ikke straffebudet, men handlingen.
Dette var noe av bakgrunnen for innføringen av straffeloven § 155 b.
Lite rettspraksis
Bestemmelsen er ment å verne dere, gjennom en minstestraff på ett år og et etablert straffenivå betydelig over normalstraffen ved skyting mot politiet mv. For å lande riktig straff må det tas utgangspunkt i straffenivået for drapsforsøk.
Det er lite rettspraksis for overtredelser av straffeloven § 155 b. I skrivende stund er det imidlertid et par saker under behandling i rettssystemet som kan bidra til at Høyesterett setter standarden og bygger et straffenivå som også kan fungere som et forsvarsverk mot framtidige hendelser.
For å leke spåmann vil jeg tro at retten som et utgangspunkt ved bruk av skytevåpen vil lande på pluss/minus seks år som straffenivå.
For å leke spåmann vil jeg tro at retten som et utgangspunkt ved bruk av skytevåpen vil lande på pluss/minus seks år som straffenivå.
Innføringen av straffeloven § 155 b er samfunnets bidrag for i størst mulig grad å gi politifolk et godt vern.
Når hendelsen først har skjedd, skal reaksjonen være proporsjonal med din opplevde frykt.
Min oppfatning er at det er en form for verdighet i dette. At samfunnet ser deg og respekterer deg, og at prisen gjerningspersonen betaler for den skade du blir påført er tilstrekkelig høy.
Mye tyder på at det ligger an til å bli etablert et nivå et sted mellom minstestraffen på ett år og maksstraffen på ti år i normaltilfeller. Hva nå et normaltilfelle er.
Pågående sak
En pågående sak i rettssystemet kan gi svaret på hva rett straff er; om saken ender Høyesterett.
I saken fra Østfold var det ikke tilstrekkelig bevis for drapsforsøk, og det er derfor en ren § 155 jf § 155 b-sak. Ifølge tingretten er riktig straff noe under seks år.
Straffutmålingen er anket og har derfor ikke fått sin endelige reise i rettssystemet. Hvilken pris tiltalte må betale er derfor ikke avgjort. Denne saken bør dere følge med interesse.
Fortsatt er heldigvis det mest vanlige å bli utsatt for spark i leggene og spytt her og der. Det gir en sommerferie i fengselsstraff. Greit nok!
Men når det gjelder bruk av skytevåpen mv. gjenstår det å se hva samfunnet mener er rett nivå. Måtte det bli på et nivå som hindrer flest mulig fremtidige saker av denne typen.
