Kronikk
«Mens kriminelle nettverk opererer grenseløst og raskt, er politiet bundet av hierarkisk organisering»
Skal politiet lykkes med å bekjempe kompleks kriminalitet, bør politiledere i større grad lede på tvers av etablerte skillelinjer.
Publisert
Sist oppdatert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Det krever en felles forståelse hos ledere om eget og andres handlingsrom, og videreutvikling av samhandlingskultur for å skape sterkere og mer koordinert slagkraft i møte med kriminelle nettverk.
I statsbudsjettene for de tre siste årene har politiet blitt styrket betydelig for økt innsats i bekjempelsen av kriminelle nettverk. Det er klare politiske forventninger til resultater.
Kampen mot kriminelle nettverk handler ikke bare om ressurser og virkemidler – noen må lede innsatsen.
Men kampen mot kriminelle nettverk handler ikke bare om ressurser og virkemidler – noen må lede innsatsen.
Kripos har strukturert innsatsen etter modell fra Europol, og det er lagt til rette for nasjonale prioriteringer som må følges opp også i lokale initiativer.
Dette krever at ledere koordinerer sine enheter og samarbeider.
Økte ressurser er bare halve løsningen hvis ikke måten vi leder innsatsen på utvikler seg i takt med trusselbildet.
Erfaringer fra Sverige
I Sverige kom myndighetene for sent i gang med de riktige tiltakene.
For å motvirke den negative utviklingen med kriminelle nettverk har svensk politi råd knyttet til både kommunikasjon, forebygging og samhandling, som omhandler både politiet og andre myndigheter.
Av tiltak som kun håndteres av politiet er anbefalingen å sikre en klar styrking av politiets evne til å etterforske og oppklare straffesaker.
Styrkingen i statsbudsjettet øker politiets kapasitet, og innebærer flere ressurser til behandling og initiering av straffesaker, så vel som utvikling av fag og metoder innen etterforskning.
Norsk politi er i bedre stand enn tidligere til å oppnå god effekt også fremover.
Dette har gitt resultater i hele landet, og norsk politi er i bedre stand enn tidligere til å oppnå god effekt også fremover.
Men kan resultatene bli enda bedre, uten flere ressurser, hvis ledere tilnærmer seg innsatsen annerledes?
Både kultur og ledelse
Bekjempelse av organisert kriminalitet krever rask tilpasning, god koordinasjon og presis beslutningstaking. Dette avhenger direkte av lederkompetanse.
Tradisjonelt er politiledelse angitt å være topptungt og sendrektig.
Tradisjonelt er politiledelse angitt å være topptungt og sendrektig.
Det har av forskere ved Politihøgskolen og Høyskolen Kristiania blitt fremhevet at fremtidens politiledere må tilrettelegge for «mer dynamisk arbeidsmetodikk der man arbeider sammen, gjerne agilt (smidig) i prosjektgrupper og på tvers av organisasjonen».
Kampen mot kriminelle nettverk er langvarig og krever koordinert innsats. Det bør derfor satses på å utvikle effektive systemer og strukturer, som må styres av ledelse.
På nasjonalt nivå har Kripos etablert en fornuftig struktur for koordinering og prioritering. Innsatsen krever samtidig en tydelig kultur for samledelse og felles lederinitiativ.
Mens kriminelle nettverk opererer flytende, grenseløst og raskt, kan politiet bli bundet av den hierarkiske organisasjons-modellen i etaten.
Mens kriminelle nettverk opererer flytende, grenseløst og raskt, kan politiet bli bundet av den hierarkiske organisasjonsmodellen i etaten. Ledere må forstå og bruke sitt handlingsrom, og styrke andre lederes forståelse av sitt. Da bygges ledelseskultur hvor resultatene følger av dynamikken mellom oss.
Lede sammen?
Mange politiledere har vel både undret selv, og blitt stilt spørsmål av typen «hva er KN-innsatsen, egentlig?».
Kriminali-teten har i større grad enn tidligere direkte konsekvenser for samfunns-strukturen.
I Politiets trusselvurderinger poengteres det at kriminelle nettverk er en dyptgående samfunnsutfordring. Kriminaliteten har i større grad enn tidligere direkte konsekvenser for samfunnsstrukturen.
Det er blant annet tale om metodisk manipulering og misbruk av tillitsbaserte offentlige ordninger, systematisk tjenesteyting mellom kriminelle ved eksempelvis hvitvasking og voldsoppdrag, samt rekruttering og forledelse av ungdom til kriminelle handlinger.
Kriminaliteten er organisert og strukturert i nettverk. Disse følger ingen mal – de kan være både stabile og flyktige, synlige og skjulte, lokale eller internasjonale. Det kan derfor være komplekst både å sikre bevis og å gjøre nøyaktige analyser.
Kan organiseres annerledes
Det kan derfor være nyttig om politiledere oppfatter at arbeidet mot kriminelle nettverk i større grad kan være matriseorganisert. Det betyr at kompetanse og beslutningskraft kan flyte raskere på tvers av organisasjonsbokser, og skape smidigere drift.
På denne måten fremmes internkommunikasjon og innovasjon, som er nødvendig for å avdekke de kriminelle nettverkenes kompleksitet.
Dette krever lederroller som handler mindre om kontroll, og mer om prioritering, tilrettelegging og ressurskoordinering.
Behovet for denne smidigheten følger av at de kriminelle nettverkene består av aktører som opererer i et flytende samvirke.
Uoversiktlig og uforutsigbart
Deres evne til rask tilpasning skaper et uoversiktlig og uforutsigbart problembilde som det er krevende å skulle møte med statiske strukturer fra politiets side.
For politilederen betyr dette i praksis å anerkjenne at de beste løsningene oppstår i samspillet med andre ledere.
For politilederen betyr dette i praksis å anerkjenne at de beste løsningene oppstår i samspillet med andre ledere.
Delt lederskap handler ikke her om å pulverisere ansvar, men om å multiplisere organisasjonens evne til å handle.
Ved å felles forstå utfordringer, målsettinger og organisasjonen vi jobber i, vil ledere lettere kunne gi riktige mandat og fullmakter til de som sitter tettest på informasjonen og virkemidlene. På denne måten vil man kunne skape enda bedre respons i møte med denne komplekse samfunnsutfordringen.
Nettverk mot nettverk
Norsk politi har mange dyktige ledere. Det er likevel et poeng at alle har potensiale for å utvikle seg, og omgivelsene stiller krav til at man som leder er tilpasningsdyktig og endringsvillig.
Dette trekkes også generelt fram av DFØ i sin rapport om kultur og ledelse i politiet.
Ledere må styrke nettverkene mellom både lederlinjer og fagmiljøer i etaten. Formålet vil være å fremme samhandling og koordinering på tvers, mellom enheter, distrikter og særorganer.
Både arbeidsformer og engasjerte medarbeiderne kan knyttes bedre opp mot hverandre, slik at det skapes utvikling og resultater i samvirke.
Ledelse er å oppnå resultater gjennom andre. Det er nærliggende å forstå dette som at man skal oppnå resultater hos egne medarbeiderne.
Kanskje politiledere i større grad bør utforske mulighetene til å skape resultater også utenfor egen silo – ved å fordype seg i organisasjonsdynamikken, sørge for sterke relasjoner på tvers av fagmiljøer, distrikter og særorganer, og lede med andre ledere.
Da vil man også kunne skape resultater gjennom andre – og bekjempe nettverk som et nettverk.
