Den mindre dronen blir fanget i nettet og uskadeliggjort.
Den mindre dronen blir fanget i nettet og uskadeliggjort.

Slik skal politiet møte trusselen fra droner

Denne uken har representanter fra politiet, luftfarten og dronemiljøet testet hvordan droner kan uskadeliggjøres på best mulig måte. For første gang ble en slik internasjonal øvelse holdt på en flyplass, mens flytrafikken gikk.

Publisert Sist oppdatert

Folkemengden på bakken har øynene festet på en stor drone som flyr i luften over Gardermoen flyplass. Den store dronen flyr rett mot en mindre drone. Plutselig skyter den ut et nett, som treffer den mindre dronen. Den mindre dronen blir fanget, og henger nå fast i nettet, som blir hengende under den større dronen.

Den mindre dronen er uskadeliggjort.

Dronen som ble fanget i nettet til dronehunter.
Dronen som ble fanget i nettet til dronehunter.

- Dette var en demonstrasjon av en «Dronehunter». En drone som fanger en annen drone ved å skyte ut et nett. Dette er ny teknologi, og det er noen noen år til vi ser dette som en del av antidrone-konseptet. Det er spennende å se hvordan droneutviklingen drar av gårde når det kommer til mottiltak mot droner, sier Jan Otto Johansen, prosjektleder for mottiltak mot droner i politiet.

Denne uken har representanter fra politiet, luftfart og dronemiljøet sett på mottiltak mot droner. Her har de blant annet utført testing av ulike systemer for mottiltak mot droner. Antidronearrangementet ble arrangert av Interpol, Avinor, politiet og UAS Norway.

- Vi har testet ulike deteksjonssystemer og vi har også testet ulike elektroniske mottak, også kjent som jamming, sier Johansen.

LES OGSÅ: Politiet aksjonerte mot droner ved Slottet

Mottiltak

Når flere og flere skaffer seg droner, kan dette gi store utfordringer for politiet. Potensielle trusler hvor droner er involvert kan blant annet innebære ulykker, smugling, spionasje, overvåkning, avlytting, hacking og terror.

«Den økte tilgangen på billige, velfungerende droner reiser spørsmål om droner kan bli brukt til ondsinnede handlinger. […] Dersom utviklingen i kapasiteter går raskere enn utviklingen i mottiltak, vil risikoen droner utgjør, øke», skrev Nasjonal Sikkerhetsmyndighet i rapporten «Risiko 2017 – Risiko og sårbarheter i en ny tid».

For å møte den potensielle trusselen jobber politiet derfor med mottiltak mot at droner brukes på måter som ikke er ønskelig.

I forbindelse med antidronearrangementet ble det satt ut dronesensorer rundt Gardermoen, i juli, for å se i hvilken grad det var droner rundt lufthavnen som man ikke så.

- Resultatet viste at det er mye der som vi ikke ser. Det fine med det er at etter at vi har gjennomført en sånn test, er det enklere å ta tak i problemet. Nå som vi har gått fra å anta at det ikke er noe der oppe, til at vi nå vet at det er droner i luftrommet innenfor flyforbud-sonen, kan vi se nærmere på i hvilken grad det utgjør et problem og hvordan vi skal gå fram for å løse dette i fellesskap, sier Johansen.

- Dronebruken øker

Elisabeth Riise, leder av politioperativ seksjon i Politidirektoratet, forklarer at droner de siste årene nærmest har blitt allemannseie, men at det er et komplekst regelverk knyttet til bruk av droner.

- Noen bruker droner litt uvettig. Dronebruken øker kraftig, og man får tak i relativt store droner som både flyr langt og høyt, og som ikke er så dyre. Per i dag har vi ikke info som tilsier at det er en stor trussel, men om det snur seg må vi være klare til å håndtere det, sier hun.

- I hvilke situasjoner kan droner utgjøre en trussel?

Flere forskjellige antidronesystemer ble testet under antidronearrangementet. På skjermen ser observatørene hvordan systemet som jammer dronene fungerer.
Flere forskjellige antidronesystemer ble testet under antidronearrangementet. På skjermen ser observatørene hvordan systemet som jammer dronene fungerer.

- Droner kan brukes til omtrent alt. Det er bare fantasien som setter grenser. De fleste er privatpersoner som ikke holder seg til regelverket, for eksempel å ikke fly inn på en flyplass, eller andre flyforbud-soner, sier Riise.

Det viktigste med øvelsen er å få mer kunnskap om trusler, og hvilken teknologi som finnes i dag.

- Teknologien utvikler seg raskt, og det finnes mange forskjellige leverandører. Vi vet for lite om hvilken teknologi som passer for våre behov, og hvor effektivt det er. Dette koster mye penger, og da må vi vite at teknologien passer til det problemet som skal løses, og det man skal bruke dette til, sier Riise.

Hun legger til at polities dronepiloter fra Troms, Trøndselag, Oslo og Agder har vært til stede under arrangementet, og får med seg uvurdelig kompetanse.

- Dette tar de med seg til sitt distrikt. Det er viktig at vi får kunnskapen ut, og at det ikke bare er det sentrale Østlandet som får denne kunnskapen. Det har også vært et godt samarbeid med Avinor, som har vært helt uvurdelig, sier Riise.

Objektive data

Dette er første gang en slik internasjonal øvelse er holdt på en flyplass mens flytrafikken går.
Dette er første gang en slik internasjonal øvelse er holdt på en flyplass mens flytrafikken går.

Anders Martinsen, administrerende direktør i UAS Norway, forteller at de har testet teknologier og systemer fra 17 leverandører i løpet av uken. Arrangementet har hatt 175 deltakere fra et stort antall land.

- De aller fleste systemer fungerer veldig fint i for eksempel ørkenen i Arizona, Men for å ha denne testingen i et mer komplisert miljø, som er relevant og hvor du har behov for å detektere og utføre mottiltak, er et aktivt miljø som Oslo lufthavn valgt. Det gjør det veldig relevant for å kunne sammenligne systemene, sier Martinsen.

Han forklarer at obervatører har fulgt med under testingen, og blant annet sett på hvilket tidspunkt dronene blir detektert, og logget dette.

- Det er interessant og relevant å se på om leverandørene leverer det de sier de skal. Det er også en ekstra trygghet at vi også ha Nasjonal kommunikasjonsmyndighet på plass, som kan si det leverandørene sier de skal gjøre, faktisk er det som er blitt gjort. Dette er en del av den overordnede dokumentasjonen som alle er opptatt av at vi får. Vi trenger objektive data som er sammenlignbare, sier han.