Politiets utstyrsbelter kan være trafikkfarlige

Før sommerferien avla Arbeidstilsynet et besøk hos Kristiansand politistasjon, som er hovedsete i Agder politidistrikt.

Teamet for det varslede tilsynet var forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte i patruljetjenesten, men under tilsynet kom det også frem andre forhold.

«Utstyrsbeltene som ansatte bruker veier rundt 13 kg, i tillegg til eventuell tungvest. Beltene må bæres til enhver tid, også under bilkjøring. Ansatte opplever at dette fører til en skjev sittestilling, og flere har fått rygg- og nakkeproblemer som følge av vekt og dårlig ergonomi», heter det i tilsynsrapporten som kom i etterkant.

Utstyrsbeltene skaper også andre utfordringer for de operative mannskapene.

«I tillegg forteller dere om utfordringer med å feste sikkerhetsselen forsvarlig i bilen, da den må føres under utstyrsbeltene. Dette kan gjøre det vanskelig å komme raskt ut av bilen ved behov», står det videre.

På utstyrsbeltet har politiet batong, elektrosjokkvåpen (ESV), hansker, håndjern, krok til bilnøkkel, klips til gassmaske, lommelykt, pepperspray, pistol og to magasinholdere, samt sanitetsbag.

Se video lenger ned i saken for hvordan du tar på deg bilbelte korrekt med utstyrsbeltet på.

Belastende belter

Innsatsleder og verneombud for patruljetjenesten ved Kristiansand politistasjon, Karoline Krohn deltok under møtet.

– Vi var en gruppe fra patruljeseksjonen som snakket med Arbeidstilsynet da de var her, og da ble utstyrsbeltet nevnt som en belastning for patruljemannskapene. Beltene er såpass tunge, og de belaster oss over tid, forteller hun.

Krohn legger til at utstyret gjør at de ansatte får en skjev sittestilling også inne, og ikke bare når de kjører rundt.

– Setebelte i bilene er også en del av problemet. Etter at vi har fått både ESV og pistol, kommer vi ikke unna å ha setebelte over noe av utstyret. Det setter oss i en enda mer sårbar situasjon i forhold til kollisjon, fortsetter verneombudet.

Krohn forteller at veldig mange av de som jobber ute gir tilbakemeldinger på at utstyrsbeltene er for tunge.

– De lurer på om det er mulig å se på andre løsninger. For eksempel å flytte noe av utstyret, eller ta noe vekk, fortsetter hun.

Mer i beltet 

For noen år siden ble patruljemannskapene også pålagt å gå med en sanitetsbag i utstyrsbeltet.

– Den er ganske stor og tar mye plass. Den vet jeg at veldig mange har tatt av, selv om vi har fått beskjed om å ha den på. Nå er det også flere og flere som tar av batongen, selv om vi har fått beskjed om å også ha den på, sier Krohn.

Hun forteller at dette er mannskaper som har ti år pluss erfaring fra operativ tjeneste, som aldri har brukt batongen.

– Da veier de for eller imot; skal jeg risikere belastningen på meg selv eller skal jeg risikere å ikke ha batongen når jeg trenger den? Da er kanskje sannsynligheten for skade større ved å ha den i beltet enn å ta den vekk. Det er flere som har sagt at de har vondt i rygg og hofter, og at de får blåmerker og vondter av å gå med utstyrsbelte, og at det presser inn og gir ubehag. Folk er frustrerte, sier hun.

Det som kanskje blir litt av problemet her, trekker hun frem, er at folk finner dårligere løsninger for seg selv, når det ikke er bedre løsninger nasjonalt

PÅ UTSTYRSBELTET HAR POLITIET:

› Batong 

› Elektrosjokkvåpen (ESV)

› Hansker

› Håndjern

› Krok til bilnøkkel

› Klips til gassmaske

› Lommelykt

› Pepperspray

› Pistol og to magasinholdere

› Sanitetsbag

– Dette problemet gjelder kanskje også andre distriktene?

– Det vet jeg ikke, for jeg har ikke snakket med så mange andre distrikter om dette, men jeg regner med det. De har jo samme utstyr og kropper som oss. Så jeg vil jo tro det, fortsetter hun.

– Hva sier arbeidsgiver, Agder politidistrikt?

– Arbeidsgiver viser til nasjonal beslutning på utstyr, og det er vel Politiets Fellestjenester (PFT) som leverer utstyret. Spørsmålet er jo om vi kan ta av noe eller finne andre løsninger, spør Krohn.

Før hun kommer med flere forslag.

– Kan vi ha et pistolhylster som ligger tettere mot kropp eller høyere opp? Går det an å få et rom nede ved setene i bilen der vi kan plassere pistolen? Det er jo ikke nødvendigvis så mye som må flyttes på før man får avlastet hofta og får mer plass. Vi har jo en stor kropp. Det kan jo også være mulig å ha en hodelykt i en lomme. Jeg er sikker på at det finnes andre gode løsninger. Og så må det jo gå an å se til andre, for vi er ikke det eneste landet som har politi, sier hun.

Krohn understreker at de har forståelse for at det ikke er noen «quick fix» å finne svar på dette.

– Men jeg tror man bør se nærmere på hva som brukes mye og ikke, som for eksempel batongen. Spesielt nå som vi har fått ESV, som er et kjempegodt verktøy for oss. Kanskje kan batongen heller sitte fast i døra eller være et annet sted i bilen, og så kan man ta den ut hvis det er noe oppdrag.

– Svært farlig

Politiforum har spurt professor i traumatologi ved Universitetet i Oslo, Pål Aksel Næss, om hva konsekvensen av å ikke bruke setebeltet riktig er.

– Hvis man bruker bilbelte, og det er korrekt på, så er det helt klart skadebegrensende ved en ulykke, sier han.

Såkalte trepunktsseler, som er standard i norske biler, innebærer at sikkerhetsbeltet har tre festepunkter i bilen.

– Da er det sånn at tverrkomponenten som går nederst ikke skal ligge oppå magen. Den skal ligge nede på bekkenet. Glir tverrkomponenten av beltet opp og det skjer en ulykke, så vil trykket eventuelt gå mot buken. Du risikerer da at du får et trykk som kan være skadelig for bukvegg, indre organer og korsryggen sier Næss.

Næss er også overlege i avdeling for traumatologi ved Oslo universitetssykehus. Det innebærer at han tar imot mange av passasjerene som kommer inn på akutten med trafikkskader.

– Helt generelt ser vi at en del av de som kommer inn etter trafikkulykker nå, de har sittet med setebeltet på feil. De har ikke hatt setebeltet stramt nok, enten fordi de har en dunjakke på eller er utstyrt med ekstra fett. Da er det sånn at setebeltet har lett for å gli opp. Det er farlig, for da risikerer du at du får overføring av krefter inn i bukhulen, advarer overlegen.

Professoren legger til at de støtter alle tiltak som gjør at man sitter godt sikret i bil.

Det er jo også sånn at polititjenestefolkene har behov for å kjøre fortere enn ordinære fartsgrenser. Hastighet er relatert til omfanget ved skader. Så vi er for at man skal bruke pålagt sikkerhetsutstyr og skal ha mulighet for å bruke det på en tilfredsstillende måte, slik at sikkerhetsutstyret virker, avslutter Næss.

Ikke bare beltet 

Pål Aksel Næss sender stafettpinnen videre til den nå pensjonerte paramediceren og ulykkesgranskeren Trond Boye Hansen ved Ullevål sykehus. De to har forsket på trafikkulykker sammen.

– Konsekvensen av at tverrbeltet blir liggende for langt oppå magen, er veldig farlig. Vi har hatt en stor økning i stygge bukskader, nettopp på grunn av det. Det er faktisk sånn at beltet bør ligge nede på hoftelårene, sier Boye Hansen.

Han forteller at Politiets Fellestjenester (PFT) utfordret ham på nettopp dette med korrekt bilbeltebruk for ett år siden, da knyttet til en ny type vest som var ment til å avlaste noe utstyr.

– Vi lagde for noen år siden en Power Point sammen med Manglerud ved Morten Østraat om riktig plassering av bilbelte og hvordan de kunne feste bilbeltet riktig, til tross for dette svære utstyrsbeltet de har på seg. Det lar seg gjøre, men da må de bruke noen sekunder for å feste det riktig, fortsetter han.

Han skynder seg å si at den trolig må fornyes, siden det har kommet mer utstyr på beltet siden den gang. Boye Hansen trekker også frem radioene som politifolkene har på skulderen.

– Det er mange som glemmer å ta radioene over på andre siden av brystet, eller ut fra halsen. Da blir beltet liggende for langt ute på skulderen. Beltet må ligge lengre inn mot halsen enn ut mot skulderen. Blir det en hastighetsendring, kan setebeltet gli ned på overarmen, og ved en kollisjon kan du rykke kraftig forover, sier han.

Boye Hansen legger til at du kan få store skader selv om du går rett i airbagen.

– Da kan du få deg en ordentlig rapp, og nakkeskader, med de følger det har. Konsekvensen av at beltet er feil på kroppen, er stor. Det kan også føre til alvorlige skader på tarmer, og at bukveggen blir revet opp eller tarmene revet av, fortsetter han.

Lang opptrening

Ulykkesgranskeren Boye Hansen sier man da må regne med lang rekonvalesens.

– Det er gjerne først en operasjon, med påfølgende lang rehabilitering. Du risikerer at magemusklene aldri blir helt fine igjen. Og det kan i verste fall medføre døden, sier han.

Boye Hansen sier han heldigvis ikke har vært borte i så mange slike saker, og at da det først skjedde, var de heldigvis ikke mer enn to timer unna Ullevål sykehus.

– Hvis du bruker noen sekunder på å flytte beltet og stramme det til, kan du kjøre rimelig trygt. Men da må du gjøre det også. Da jeg kjørte pasienter, tok jeg mine forhåndsregler i alle situasjoner. Det er ingen pasient som er verdt livet mitt, tenkte jeg. Og det er kanskje heller ikke et eneste politioppdrag, som er verdt livet ditt heller, avslutter han.

Ingen god erstatningssak

Leder av Advokatforeningens lovutvalg for erstatningsrett, advokat Marit Asphaug, sier patruljemannskapene ikke nødvendigvis har en god sak rent erstatningsmessig.

– Det er min tolkning av regelverket slik det er utformet i dag. Dersom skaden oppstår på grunn av bruk av tungt utstyrsbelte i arbeidssammenheng over tid, vil en ikke være dekket av yrkesskadeforsikring, fordi skaden anses som en belastningsskade. Skader som oppstår på grunn av belastning over tid er ikke vernet etter yrkesskadeforsikring. Det er det klare rettslige utgangspunktet, sier hun.

– Men hva hvis politibetjentene skader seg stygt i en bilulykke som følge av uforsvarlig setebeltebruk, og blir for eksempel uføre?

– For det tilfellet skaden inntreffer i en kollisjon vil den ansatte være dekket under bilansvarsloven og yrkesskadeforsikringen, og har en valgfrihet med hensyn til hvilke utmålingsregler som skal anvendes. Det vil ikke bli tale om avkortning på grunn av feil bruk av bilbelte/utstyrsbelte, fordi det er pålagt av arbeidsgiver, forklarer Asphaug.

Plikter for et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø

Avslutningsvis viser advokat Asphaug også til kapittel fire i arbeidsmiljøloven.

– På helt generelt grunnlag vises det til at arbeidsgiver plikter å sørge for et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø og treffe tiltak for å bedre sikkerheten, forebygge og redusere faktorer som kan virke negativt på arbeidstakerens fysiske og psykiske helse, fortsetter Asphaug.

Hun viser også til at det etter loven stilles krav til at arbeidsplassen skal innredes og utformes slik at arbeidstakeren unngår uheldige fysiske belastninger.

Politiforums «husadvokat», Espen Henrik Johansen i Djerv advokatfirma, er inne på mye av det samme.

– Selv om man legger til grunn at vilkårene for arbeidsulykke er oppfylt, vil man være avhengig av at en sakkyndig finner at skaden i tilstrekkelig grad kan relateres til ulykken. Når en ansatt blir skadet, vil Statens pensjonskasse betale ut yrkesskadeerstatning, men det skjer etter en konkret vurdering, sier Johansen.

Han legger til at hvilken betydning det kan få for en ansatt, som kjenner til utfordringer med kombinasjonen sikkerhetssele og dagens utstyrstunge belte, er et vanskelig spørsmål. Og så viktig at det bør avklares tydelig hvilken bruk som anses trygt.

Johansen legger også til at problemet kanskje kunne vært løst på en langt enklere og bedre måte, ved at man tilpasset sikkerhetsselen eller tok av noe på utstyrsbeltet.

– Bare det at spørsmålet reises bør medføre at arbeidsgiver snarest sammen med de ansatte sørger for en løsning som fungerer sikkerhetsmessig forsvarlig når de kjører bil, og er operativt forsvarlig når de er ute av bilene, avslutter han.

Jobber med alternativer

Arbeidstilsynet sier denne saken må håndteres av arbeidsgiver, som har ansvaret for å sørge for fullt forsvarlige arbeidsforhold for de ansatte.

Seksjonsleder for HMS i Agder politidistrikt, Rikard Thorset, sier de er godt kjent med situasjonen som blir beskrevet, og opplever en god dialog med verneombudet om dette.

– Jeg synes det er flott at verneombudet for patruljeseksjonen i Kristiansand bidrar til å løfte utfordringene de kjenner på. Videre er det PFT som har ansvar for utstyret i politiet og som må svare på status for arbeidet knyttet til dette, sier han i en e-post til Politiforum.

Haakon Stensrud i PFTs pressevakt, skriver i en e-post at PFT er kjent med at flere har ønsker og behov om alternativer til dagens oppsett på utstyrsbelte.

– Innføring av elektrosjokkvåpen og permanent bevæpning ser ut til å ha økt dette behovet, sier han.

Stensrud viser til at det i 2019 ble innført et større sortiment av belter, som åpner for bedre personlig tilpasning, og at det gjennom prosjektet for anskaffelse av Glock som tjenestepistol også er innført et alternativt hylster som sammen med kortere lykt kan øke komforten under bilkjøring.

– Når det gjelder bæring av utstyr i en eventuell utstyrsvest, må det gjøres flere avveininger, for eksempel å sikre en rask overgang til verneutstyr uten å måtte flytte utstyr mellom vester. Det er viktig at en alternativ løsning ikke flytter problemet eller skaper nye risikoer. Det er per i dag ikke et formelt oppdrag eller en godkjent løsning, men PFT jobber med alternativer, sier han avslutningsvis.

Politidirektoratet henviser til PFT for svar. Det har ikke lykkes Politiforum å få svar fra POD om hvor mange operative mannskaper som har fått ryggskader som følge av tungt utstyrsbelte, eller hvor mange som har skadet seg i trafikkulykker som følge av uforsvarlig bilbeltebruk, og om noen av disse har blitt uføre.