I en spørreundersøkelse besvart av neste 6000 politiansatte forteller 460 kvinner og 86 menn at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av sin yrkeskarriere i politiet.
I en spørreundersøkelse besvart av neste 6000 politiansatte forteller 460 kvinner og 86 menn at de har blitt utsatt for seksuell trakassering i løpet av sin yrkeskarriere i politiet.

18,3 prosent av kvinnelige politiansatte utsatt for seksuell trakassering

Over 500 kvinner og menn i politiet har blitt utsatt for seksuell trakassering fra en annen ansatt i etaten.

Publisert Sist oppdatert

I en spørreundersøkelse besvart av nesten 6000 politiansatte medlemmer i Politiets Fellesforbund, svarer 18,3 prosent av de kvinnelige respondentene at de i løpet av sin yrkeskarriere har blitt utsatt for det de opplever som seksuell trakassering fra en annen ansatt i politiet.

372 politiutdannede og 88 sivilt ansatte kvinner har blitt utsatt for til sammen 387 tilfeller av verbal trakassering og 244 tilfeller av fysisk trakassering - i tillegg til 17 seksuelle overgrep.

Også 86 mannlige politiansatte - 11 av dem sivilt ansatte - har blitt utsatt for seksuell trakassering fra en annen ansatt i politiet.

– Umiddelbart synes jeg dette høres ut som høye tall. Svakheten er at vi ikke vet hvor gamle disse opplevelsene er, sier Tania Randby Garthus, politioverbetjent og hovedverneombud ved Politihøgskolen (PHS).

- Ville ikke blitt akseptert i dag

Garthus har lang operativ erfaring fra etaten, og har i ti år undervist i operative fag og etikk ved PHS. I midten av oktober valgte hun å stå fram med egne erfaringer med seksuell trakassering fra kolleger, i en kronikk publisert på Politiforum.no.

I kronikken forteller hun om hvordan hun opplevde å begynne som kvinnelig politibetjent på starten av 1990-tallet, og trekker fram flere eksempler på hvordan hun selv ble utsatt for seksuell trakassering fra kolleger.

«Det er nå på høy tid å ta et oppgjør med politibetjenter som ikke lever opp til politirollen og de plikter som følger med den», skrev Garthus i kronikken, som senere ledet til intervjuer om temaet både i NRK og VG.

– Jeg har bare hatt gode erfaringer med å stå fram. Jeg skal snart gå av med pensjon, og er i en trygg posisjon. Men jeg hadde ikke gjort dette for 20 år siden. Da var jeg langt mer sårbar og avhengig av et tett kollegafellesskap. I deler av politikulturen slik jeg opplevde det den gangen, var det sterke normer om å gå i takt. Ingen ville havne utenfor, sier hun i dag.

Politioverbetjenten sier det ikke er noen tvil om at arbeidshverdagen i politiet har endret seg siden den gangen.

– Tilstandene da jeg begynte i etaten på 1990-tallet ville overhodet ikke blitt akseptert i dag, understreker hun, og fortsetter:

– Det kommer stadig nye studentkull ut i etaten med en helt annen kunnskap enn det vi hadde på 1990-tallet, så verden går framover. Men tallene for seksuell trakassering er fortsatt relativt stabile. Jeg tenker det er enkelte subkulturer som ikke har forstått dette helt.

– Er det realistisk å tro på en nullvisjon, at politiet blir kvitt seksuell trakassering?

– Jeg tror det er vanskelig å bli kvitt helt, men det handler om enkeltindivider. Derfor er det så viktig å snakke om dette temaet kontinuerlig, svarer hun.

LES OGSÅ: Forskere slår alarm om sex-ukultur: - Jeg blir opprørt

Få sier fra

Tall fra Politiforums undersøkelse viser likevel at kun en svært liten andel av kvinnene som blir utsatt for seksuell trakassering - 14 prosent - velger å si ifra eller varsle om dette.

– Årsaken tror jeg er at man rett og slett er redd for konsekvenser for seg selv. Da er det mye vanskeligere å si fra om det man opplever som ubehagelig. Da tenker man heller at man må tåle det, at det er en del av pakka, og at konsekvensene ved å si fra kan bli for store, sier Garthus.

Hun peker på at maktforholdet i slike situasjoner ofte kan være skjevt.

– Da er det kjempeviktig å være bevisst på hvilke roller man har. Derfor er det så viktig å kunne være trygg på at man vil ha arbeidsgiver i ryggen når man sier fra om ting. Dessverre tror jeg at vi fortsatt har mye å jobbe med der. Alt for ofte legges det større vekt på intensjonen til avsender enn på mottakers subjektive opplevelse, noe som er stikk motsatt av det lovverket vektlegger.

LES OGSÅ: Nulltoleranse mot seksuell trakassering

- Tror mange ikke forstår at de bryter loven

Definisjonen av seksuell trakassering finnes i Likestillings- og diskrimineringslovens §13 (se faktaboks). Garthus trekker fram seksualiserte kommentarer om kropp, gjentatte seksuelle spøker eller seksuelt ladede kroppsbevegelser som eksempler på verbal trakassering, mens fysisk trakassering kan arte seg som alt fra klemming og stryking på ryggen til tafsing, klåing og kyssing.

– Et vilkår er at den seksuelt ladede handlingen man blir utsatt for må være uønsket. Det er ingen krav til hensikt hos avsenderen, det er selve virkningen av handlingen som er avgjørende. Jeg tror mange faktisk ikke forstår at de bryter loven, sier Garthus.

Alvorligheten i handlingen kan vurderes gjennom to faktorer: Om partene er i et avhengighetsforhold og om hvor hyppig det foregår.

To tredjedeler av kvinnene som opplyser at de har blitt utsatt for seksuell trakassering, har opplevd dette flere ganger. Politiforums undersøkelse viser også at utøveren av trakasseringen i stor grad er kolleger, men det er også tilfeller hvor overordnede eller ledere står bak.

Lokale tiltak

Det skapte bølger da Politidirektoratet 13. oktober gikk ut med en pressemelding hvor politidirektør Benedicte Bjørnland erklærte «nulltoleranse for seksuell trakassering i politiet».

– Hvert eneste tilfelle er ett for mye. Det er behov for å iverksette mer kraftfulle tiltak fremover, slo Bjørnland fast.

Politidirektør Benedicte Bjørnland.
Politidirektør Benedicte Bjørnland.

Mandag denne uken sendte derfor POD ut en arbeidsmiljøundersøkelse til alle ansatte i politiet og studenter ved PHS, hvor det blir stilt «eksplisitte, presise og detaljerte spørsmål» om seksuell trakassering.

– Vi spør eksplisitt om ansattkategorier og om man er student. Vi håper at undersøkelsen vil gi et presist bilde av dagens situasjon, sier Bjørnland til Politiforum i dag.

Arbeidsmiljøundersøkelsen ble sendt ut i etterkant av at to forskere slo alarm om det de omtalte som en «sex-ukultur».

– Hvordan skal dere bruke resultatene fra undersøkelsen?

– Vi skal jobbe sammen med de sentrale tillitsvalgte og hovedverneombud for etaten. Hvert politidistrikt og særorgan får sine svar, og må meisle ut lokale tiltak. Sentralt skal vi påse at dette faktisk følges opp med tiltak og jobbes aktivt med der ute også. Det kan være enkelte politidistrikt som har større utfordringer enn andre og enkelte ansattkategorier som har større utfordringer. Så vi er opptatt av muligheten for skreddersøm der ute, sier hun.

- Skjevhet i maktforhold

Bjørnland mener tallene fra Politiforums undersøkelse tegner et alvorlig bilde.

Seksuell trakassering

  • Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.
  • Yrkesgruppene som i størst grad oppgir å være utsatt for seksuell trakassering er servitører, pleie- og omsorgsarbeidere, politi, sykepleiere, leger og kundeserviceyrker.

KILDE: Arbeidstilsynet.

– Når jeg ser tallene er det et alvorlig og nedslående bilde som tegnes, selv om det ikke er årsfestet og deler av funn kan ligge tilbake i tid. Denne undersøkelsen komplementerer den arbeidsmiljøundersøkelsen vi har ute nå, og slik sett er undersøkelsen Politiforum har gjennomført veldig interessant. Vår egen undersøkelse går eksplisitt på de siste 12 månedene, sier Bjørnland.

I Politiforums undersøkelse opplyser 10 prosent av de kvinnelige respondentene som har studert ved Politiskolen/Politihøgskolen - 251 personer - at de har opplevd seksuell trakassering under studietiden. 34 menn opplyser om det samme, og de aller fleste hendelsene skal ha funnet sted under praksisåret.

Dette synes Bjørnland er særlig alvorlig.

– I studietiden og i praksis befinner man seg nederst i en hierarkisk organisasjon, og de fleste studenter er unge personer. Det er skjevhet i maktforhold mellom studenter og ansatte – herunder praksisveiledere. Studenter er med andre ord særlig sårbare, det kan være ekstra vanskelig å si ifra om uakseptabel adferd – og slik sett mener jeg at man i oppfølgingen av disse funnene – og vår egen arbeidsmiljøundersøkelse – skal ha særlig oppmerksomhet mot denne problemstillingen, sier Bjørnland.

Kjøreregler

Garthus sier til Politiforum at hun synes det er kjempefint at temaet nå blir satt på dagsordenen «på en tydelig måte».

– Men det må ikke stoppe der, sier hun.

Tania Garthus, politioverbetjent og hovedverneombud ved Politihøgskolen.
Tania Garthus, politioverbetjent og hovedverneombud ved Politihøgskolen.

Garthus understreker at det er arbeidsgivers ansvar å forbygge og hindre seksuell trakassering, noe som begynner med en tydelig holdning og klare rutiner for håndtering av varsler.

– Men like viktig er opplæring. At de ansatte har den nødvendige kunnskap om hva som er seksuell trakassering og hvilken adferd som ikke er akseptabel på arbeidsplassen. Derfor kan det være veldig nyttig å sette seg ned med de ansatte og lage kjøreregler for uønsket adferd, sier Garthus.

Felles kjøreregler mener hun også kan bidra til en dialog om gråsonene og gjøre det enklere å ta tak i dem.

– Vi mennesker er forskjellige og det som er helt greit for et menneske kan være helt ugreit for et annet. Derfor er det viktig med noen felles kjøreregler, sier Garthus.

- Generelt problem i samfunnet

Brita Bjørkelo, professor ved Politihøgskolen, mener funnene i Politiforums spørreundersøkelse stemmer overens med det overordnede bildet som kommer frem i andre undersøkelser.

– Det som er vanskelig er at vi ikke vet hva som er nåtidige opplevelser, og hva som ligger lenger tilbake i tid. Det vi fant i vår breddeundersøkelse av alle politiansatte, politiutdannede og med annen utdanningsbakgrunn var at både mannlige og kvinnelige politiansatte rapporterer å være utsatt for seksuell trakassering. De mest utsatte er yngre politiutdannede kvinner, sier Bjørkelo.

– Er det mer seksuell trakassering i politiet enn på andre arbeidsplasser?

– Dette er et generelt problem i samfunnet. Ifølge tall fra Levekårsundersøkelsen i 2016 oppga 13 prosent av kvinnene og fire prosent av mennene i norsk arbeidsliv at de hadde opplevd seksuell trakassering. Så dette viser at kvinner er mest utsatt. Sånn sett finner vi det samme som i resten av arbeidslivet, sier Bjørkelo.

Brita Bjørkelo, professor ved Politihøgskolen.
Brita Bjørkelo, professor ved Politihøgskolen.

Men hun legger til at det viktigste er å ha fokus på at dette er noe som skjer i politiet, uavhengig av antallet.

– Uansett hvor mange det er, er det en for mye, sier hun.

Imot taushet

Bjørkelo mener en god måte å bekjempe seksuell trakassering på er å ta utgangspunkt i arbeidsmiljøloven.

– Arbeidsmiljøloven sier at man hele tiden skal se et arbeidsmiljø opp mot hva som er gangbar mynt i samfunnet for øvrig. Det betyr at hvis en norm for hva som er akseptable handlinger endrer seg i samfunnet, følger arbeidsmiljøloven dette. Jeg tenker at dette er en grei rettesnor, sier hun.

– Hva tenker du om å lage konkrete kjøreregler?

– Det ligger implisitt. Når man skal sikre et forsvarlig arbeidsmiljø skal man jobbe med hvordan vi vil ha det hos oss. Jeg mener dette må inn i HMS-arbeidet man jobber med til vanlig. Det er mye bedre å få dette inn i de vanlige linjene, enn at dette blir et prosjekt som henger løst for seg selv. Det å sikre et forsvarlig fysisk og psykisk arbeidsmiljø er en daglig arbeidsoppgave for ledere, ansattrepresentanter og kollegafellesskapet, sier Bjørkelo.

I likhet med Garthus og Bjørkelo mener også politidirektør Bjørnland at det er en god ide med klare kjøreregler.

– Det er viktig at man har regler for oppførsel. Det er helt i tråd med Likestillings- og diskrimineringsombudet og Arbeidstilsynets seks anbefalte tiltak. I forbindelse med arbeidsmiljøundersøkelsen vi gjør nå er det også fremhevet fra flere at taushetskultur er noe man ønsker å jobbe mot. En ting er at man aktivt går ut og sier at slik skal vi ikke ha det, men det er heller ikke bra hvis man som kollega sitter stille og ikke sier noe når ansatte utsettes for noe kritikkverdig. Vi må jobbe for å ha ledere som tydelig sier fra og går foran, og at kollegaer også aktivt tar grep og sier ifra. Noen ønsker kanskje, litt misforstått, å være en god kollega, og ikke blande seg i andres saker. Men i politietaten bør man kunne forvente at man ikke er en stilltiende tilskuer, når man ser at en kollega oppfører seg dårlig. Alle må stå opp for det gode arbeidsmiljøet, sier Bjørnland.

Resultatene av Politidirektoratets undersøkelse er ventet rundt 8-9. desember.