Justisdepartementet krever å godkjenne Politihøgskolens vedtak om å flytte studieplasser

Forrige uke vedtok PHS-styret at 24 studieplasser skulle flyttes fra Stavern til Oslo fra høsten av, mens klasseantallet skulle opprettholdes.

Vedtaket kom etter at ledelsen ved PHS i forkant av styremøtet hadde lagt fram to alternativer:

1. Det ene var å opprettholde den samme fordelingen av studieplasser som de ble pålagt av regjeringen i 2020. Her ville Oslo få 96 nye førsteårsstudenter, mens Bodø ville få 144 og Stavern 168 førsteårsstudenter. Dette alternativet ble anbefalt av Politihøgskolens ledelse.
2. Det andre alternativet var at Stavern beholder 6 klasser, men går ned på klassestørrelse, slik at klassene blir like store som i Oslo og Bodø. Det innebærer at ett årsverk overføres fra Stavern til Oslo. Om man reduserer antall studenter per klasse i Stavern fra dagens 28 til 24, kan 24 studenter flyttes fra Stavern til Oslo.

Viser til studentkuttet i 2020

Alternativ to ble da vedtatt med ti mot en stemme, men nå setter Justis- og beredskapsdepartementet ned foten for at skolen selv skal kunne bestemme dette.

«I 2020 ble opptaket til Politihøgskolen redusert fra 550 til om lag 400 studieplasser. I Tildelingsbrevet til Politidirektoratet samme år heter det at hele reduksjonen på om lag 150 studieplasser skal gjennomføres i Oslo. Det følger av dette at eventuelle forslag om endringer i fordelingen av studieplasser mellom studiestedene må forelegges JD for beslutning», skriver departementet i et brev til Politidirektoratet og PHS på mandag denne uken.

Ledergruppen og lokalt IDF på skolen ble informert om brevet i dag, og det settes nå opp et ekstraordinært styremøte mandag 22. februar hvor den videre behandlingen av saken skal diskuteres.

Vil klargjøre og styrke autonomien

I en melding på skolens intranett skriver rektor Nina Skarpenes dette om brevet fra departementet:

«I brevet går det frem at JD mener eventuelle forslag om endringer i fordelingen av studieplasser mellom studiestedene må forelegges JD for beslutning. Styret må drøfte saken som følge av dette. Styreleder har bedt administrasjonen utarbeide et utkast til brev som i tilfelle sendes JD hvor styrevedtaket begrunnes.»

«Som rektor tar jeg departementets anmodning til etterretning, og avventer hva som blir konklusjonen i saken. Departementet har altså ikke konkludert rundt fordeling av studieplasser i brevet, men presiserer at en eventuell endring må behandles der», skriver Skarpenes.

Hun understreker at skolen fortsatt vil «støtte opp om et videre arbeid for å klargjøre og styrke høgskolestyrets autonomi», et arbeide PHS-styret er i gang med.

Sterkt kritisk

Førsteamanuensis Birgitte Ellefsen ved Politihøgskolen sier i en kommentar til Politiforum at striden om hvor grensene for Politihøgskolens autonomi går, ikke er over.

- Regjeringen ville ikke etterkomme anmodninger fra Politihøgskolens styre, ansattes fagforeninger og Stortingets justiskomité høsten 2019 om å få Lovavdelingen til å utrede spørsmålet. Politihøgskolens styre mener fortsatt at det er de som skal beslutte fordeling av studieplasser, mens regjeringen holder fast ved at det er Justisdepartementet som skal bestemme dette, sier Ellefsen.

Hun mener rektor og styret bøyde av for regjeringen høsten 2019, og frykter de vil gjøre det samme igjen – til tross for at de prinsipielt mener at dette er feil.

- Konsekvensen er at ansatte ved Politihøgskolen ikke vet hvem som de facto styrer politiutdanningen. Vi forventer at Politihøgskolens styre og ledelse står for sitt prinsipielle syn på saken, og at regjering og stortingsrepresentanter respekterer at kvaliteten i utdanningen og forskningen må gå foran andre politiske hensyn, som for eksempel distrikts- eller beredskapspolitikk, sier hun.

Styrets ansvar

Ellefsen peker på at det er er styrets ansvar å ivareta kvalitet i utdanning og forskning, og sikre at ikke andre politiske hensyn kommer foran disse.

- Formålet med universitets- og høgskolestyrer er at de skal sikre at institusjonen styres på en armlengdes avstand fra politisk nivå, og at kvalitet i utdanning og forskning kan beskyttes mot andre politiske hensyn – som i vårt tilfelle handler om distrikts- og beredskapspolitikk. Både rektor og styreleder sitter i Politidirektoratets ledergruppe, og fra de ansattes synsvinkel ser det ut til at de er mer opptatt av å ivareta departementets og regjeringens interesser enn Politihøgskolens, sier Ellefsen.

Hun peker på at rektor tar brevet til «etterretning» og ikke orientering.

- Og styreleder gir etter for JDs krav om en begrunnelse. De opptrer altså mer som underdanige politimestre enn som en rektor og styreleder hvis ansvar er å ivareta hensynet til kvalitet i utdanning og forskning, mener hun.

Ellefsen mener Politihøgskolens autonomi i dag nærmest er ikke-eksisterende, og at PHS følgelig er mer å regne som en etatsskole enn høgskole.

- De som fortsatt mener at politiutdanningen bør være en høgskoleutdanning, bør vurdere om tiden er inne for at Politihøgskolen løsrives fra Justisdepartementets grep. Departementet har gang på gang vist at de setter andre hensyn enn kvalitet i utdanning og forskning høyest, sier Ellefsen.