Positive til DNA-satsing

Fra 4000 til 40.000 på ett år.

  • Endret

Det forventes en tidobling i innsending av antall DNA-prøver når den nye DNA-satsingen til justisminister Knut Storberget trer i kraft 1. september. I 2007 ble det levert inn 4000 personprøver, mens i 2009 forventes det å stige til 40.000.

Mannen som er satt til å lede dette arbeidet ved Rettsmedisinsk institutt er lensmann John Kristian Thoresen fra Gildeskål lensmannskontor.

- Klart det blir hektiske dager og vi har ikke mer enn tida av veien for å komme i mål. Jeg forventer at vi med hjelp av dette prosjektet skal klare å få opp oppklaringsprosenten på hverdagskriminaliteten. For det er liten tvil om at politiet har en jobb å gjøre på nettopp det punktet, sier John Kristian Thoresen.

I dag er det svært få politidistrikt som leverer inn DNA-prøver til analysering. Hovedsaken til det er såre enkel; økonomi. Det har vært for kostbart.

Men fra 1. september skal alle DNA-prøver finansieres sentralt. Dermed vil også antall prøver som blir levert inn til analyse stige kraftig. Forsiktige beregn­inger fra Rettsmedisinsk institutt sier at 40.000 prøver skal analyseres neste år (65000 analyser totalt i 2009 med både person- og sporprøver red. anmerk.). Men tallet vil ifølge John Kristian Thoresen stige enda mer i årene som kommer.

Billig

Regjeringen har satt av 64 millioner kroner til Knut Storbergets DNA-prosjekt. Det er med andre ord en voldsom satsing som nå er i gang. Det vet også John Kristian Thoresen som i utgangspunktet skal arbeide med prosjektet frem til 31. desember 2008.

- Sammenlignet med andre europeiske land, har Norge havnet bakerst i klassen på bruk av DNA som bevismateriale. Fra å være blant Europas beste nasjoner, har Norge ufrivillig sakket kraftig akterut. Nettopp derfor er DNA-satsingen til Storberget nå så viktig, sier Bente Mevåg, seksjonsleder og sivilingeniør ved Rettsmedisinsk institutt.

Å analysere en DNA-prøve (person­prøve) koster rundt 1000 kroner. Sammenlignet med andre land er dette rimelig. I Danmark er prisen på drøye 3000 kroner, mens i Storbritannia ligger prisen på rundt 10.000 kroner per prøve.

- Men på personellsiden ligger vi langt etter. I Norge har vi tre sakkyndige, mens i Danmark er tallet 45 personer, påpeker Bente Mevåg.

Må mer ut

- Politiet har på langt nær vært flinke nok til å reise ut på åsteder for å samle inn spor som kan sendes inn til analyse. Det må skje en holdningsendring ute blant operativt politipersonell på dette området for at vi skal lykkes. Vi snakker i første omgang om åstedsdisiplin, sier John Kristian Thoresen.

Han er ikke i tvil om at norsk politi må bli mye flinkere til å komme seg ut for å sikre spor. Thoresen mener politiet ikke har hatt gode nok rutiner på denne biten tidligere. Men nå håper han det vil skje en endring ute i politiet.

- Det er synd at politiet ikke drar ut og sikrer bevis. Mange saker har aldri blitt oppklart på grunn av svak økonomi i politidistriktene. Vi trenger folk som tar tak i dette og virkelig brenner for temaet, sier Thoresen.

Hovedoppgaven til Rettsmedisinsk institutt i 2008 er å prioritere arbeidet med akkreditering og sikring av kvalitet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med politiet for å sikre kvalitet i hele prosessen fra åsted til analyse.

Kriminaltekniker Trond Furunes ved Stjørdal lensmannskontor, har brent for dette temaet lenge, og ser frem til å komme i gang.

- Du kan trygt si at denne satsingen har vært etterlengtet. Men det er også viktig å ikke glemme de vanlige kriminal­tekniske undersøkelser. Motivasjonen til mannskapene har vært vanskelig å holde oppe, når de opplever at materialet de har sikret etter å faktisk gjort en åstedsundersøkelse, ikke blir innsendt på grunn av økonomi, sier Trond Furunes.

Furunes understreker at det i dag ligger flere gamle prøver fra åsteder som aldri har blitt sendt inn til Rettsmedisinsk institutt på grunn av manglende økonomi.

- Jeg tror flere distrikter vil bli flinkere til å sende inn prøver nå som DNA-sastingen opptrappes og får sentral finansiering. Et annet viktig poeng ved sikring av DNA, er faren for oversmitting. Derfor blir opplæring av mannskaper viktig, påpeker Furunes.

Oslo høyest

Tall fra Rettsmedisinsk institutt viser at Oslo var det politidistriktet som leverte inn flest DNA-prøver til analyse i 2006 med 889 prøver. (Tallene fra 2006 er inkludert reg. prøver og ref. prøver uten materiale). På plassene bak fulgte Hordaland med 877, Rogaland med 392, Østfold med 354 og Vestfold med 294.

Nordre Buskerud var landets «dårligste» med 42 innsendte prøver i 2006, tett fulgt av Vest-Finnmark med 45 og Nord-Trøndelag med 55.

- Jeg føler meg rimelig sikker på at tallet vil «eksplodere» nå som prosjektet blir sentralt finansiert. Dermed kan også de distriktene som ikke har tatt seg råd til å sende inn prøver til analyse få gjort dette. Forhåpentligvis vil dette også være med på gjøre noe med oppklaringsprosenten, spesielt i vinningssaker, sier John Kristian Thoresen.

Alle kjøretøy blir nå utstyrt med et «åstedssett» som består at gummi­hansker og vattpinner for å ta DNA-prøver. Dermed er ikke denne jobben lenger «kun» tiltenkt kriminalteknikere.

- Dette settet blir langt på vei generalistens verktøy. For å få dette til skal operativt personell på kurs for å lære seg åstedsdisiplin og hvordan de skal bruke det nye verktøyet, sier John Kristian Thoresen, og legger til:

- En sentral finansiering av DNA-prosjektet har vært en av fanesakene til PF og kan således sees på som en seier for Arne Johannessen.

Til toppen