Ber om at forslag til ny smittevernlov vedtas

I forrige utgave fortalte Politiforum om politibetjenten Anders i Oslo politidistrikt, som ble spyttet i ansiktet og måtte ta blodprøver i seks måneder for å utelukke smitte. 

Bakgrunnen er at han ikke får vite om gjerningsmannen bærer på smitte eller ei.

Han ba derfor om endring, slik at ingen andre havner i samme situasjon som ham selv. Samtidig kom Justis- og beredskapsdepartementet med godt nytt til Anders, da de fortalte at en særskilt lovhjemmel for testing snart ville bli sendt på høring.

Problematikken er imidlertid ikke ny i politiet. Helt siden 2013 har Politiforum, gjennom flere ulike saker, omtalt hvordan særlig Oslo politidistrikt har jobbet for en lovendring på området.

I oktober kom omsider det nye lovforslaget om ny smittevernlov, og med det et forslag om å pålegge personer å teste seg dersom de har eksponert polititjenestepersonell for mulig smitte.

Glad for lovforslag

Det er godt nytt sier politibetjenten Henrik, som også har fått føle på kroppen hva det vil si å ikke få svar på om han kan være smittet. Han håper lovforslaget nå går gjennom.

– Jeg er i utgangspunktet veldig fornøyd med lovforslaget. I min egen situasjon hadde dette vært hjemmelen vi hadde trengt for å unngå uvissheten og teste oss i seks måneder, sier han.

Opplevelsen hans skjedde under et oppdrag i 2023.

– Det var egentlig ikke et politioppdrag, men et rent helseoppdrag. Det var en pasient som skulle undersøkes, som ikke ville bli undersøkt. Helse ville ikke dra hjem til pasienten uten at politiet var til stede, på grunn av tidligere hendelser, forteller Henrik.

Det var pasienten selv som hadde ringt 113 på bakgrunn av et kraftig kutt på leggen.

– Dette var en pasient som både var i rusmiljøet og slet med psykisk sykdom, og som trengte hjelp. Da vi kom på stedet, så vi at det var en liten blodpøl ved foten til der pasienten hadde vært. Legen besluttet at pasienten skulle tvangsinnlegges, fortsetter Henrik.

Det var pasienten lite fornøyd med, og forsøkte å angripe legen. Det endte derfor i et basketak mellom pasienten, Henrik og makkeren. Politibetjentene fikk skrubbsår på hendene og siden pasienten hadde et blødende sår, kunne det ikke utelukkes at politiet hadde blitt eksponert for pasientens blod.

– Basketaket ble ganske heftig, for han gjorde mye motstand. Så på slutten der så var det ingen av oss som kunne si med noen form for sikkerhet at ikke vi hadde fått blod i oss. Vi  ble jo ganske nervøse. For vi vet jo at blodsmitte er mer smittsomt enn spytt, fortsetter han.

Er smittekilder

Henrik og makkeren måtte kjøre nulltest og påfølgende tester etter tre og seks måneder.

– Makkeren min var nygift, og ble anbefalt av lege å ikke ha nærkontakt med kona de neste seks månedene. På spørsmål til helse om vi kunne få informasjon om sykdomshistorikken til pasient, så var svaret nei med henvisning til taushetsplikten, fortsetter han.

Henrik mener man tar for mye hensyn til personvernet til pasienter og gjerningspersoner, og poengterer at politiet ikke behøver å vite sykdomshistorikken – bare blir opplyst om noen er smittet eller ikke. 

– Hva hvis vi ikke hadde fått beskjed om at pasienten var HIV-positiv, og hadde smittet oss? Da hadde vi potensielt kunne ha smittet andre før vi hadde fått svar på våre prøver. Du er jo i kontakt med mange mennesker i en seksmånedersperiode. Vi er jo smittekilde. Så dette er ikke bare for egen psykisk velvære, men også for andre mennesker vi er i kontakt med, sier Henrik. 

Helse kunne riktignok poengterte at risiko for smitteoverføring ved stikk på kontaminert kanyle er 10-30 prosent for hepatitt, 3-5 prosent på hepatitt C og cirka 0,3 prosent for HIV. 

– Det hjalp ingenting å få vite det, det kan jeg fortelle, fortsetter han.

Henrik spør hvordan han skulle ha håndtert det, dersom han hadde hatt barn. Skulle han da ha unngått å klemme barnet på et halvt år?

– Det jeg ønsker skal skje er at det ikke tar flere år før det blir en ny smittevernlov. Jeg kan se for meg at noen vil være imot fordi det kan oppleves svært inngripende å kunne bli holdt nede og tvinges til å avgi en prøve. På den andre siden oppleves det svært vanskelig for oss som står i det og blir spyttet på eller får blod på oss under et basketak, fordi vedkommende ikke ville høre på oss, og dermed bli utsatt for den psykiske belastningen det er å gå opptil seks måneder i uvisshet.

Klar oppfordring

Han har også en oppfordring om at også fengselsbetjenter blir innlemmet i det nye lovforslaget.

– Jeg har selv har vært vitne til at en fengselsbetjent ble spyttet i ansiktet og fikk spytt ned i svelg. Han hadde akkurat fått et barn og bare den belastningen det så ut til å være måtte holde seg unna barnet og samboeren var ordentlig vondt, fortsetter han. 

Henrik peker på at fokuset for polititjenestepersoner i utgangspunktet ikke er hva sykdommen er, men om det er grunn til bekymring.

– Jeg er ikke kjent med hvor lang tid det vil ta før analyseresultatet kommer, men er det lengre enn et par dager vil et slikt fritak for kunne senke mange skuldre, avslutter han.

Politiforum har også bedt Politidirektoratet (POD) om en kommentar til saken.

– POD har akkurat mottatt høringsbrevet, og skal sende dette til etaten for uttalelse før vi svarer departementet. Det er derfor for tidlig å si noe om hva vi kommer til å svare, skriver Roar Hanssen i PODs pressevakt i en e-post til Politiforum.

Høringsfristen er satt til 4. april 2026.