Mange polititjenestemenn er ikke klar over risikoen med å kjøre med sikkerhetsbeltet utenpå eksempelvis nødnettradioen på brystet.
Mange polititjenestemenn er ikke klar over risikoen med å kjøre med sikkerhetsbeltet utenpå eksempelvis nødnettradioen på brystet. (Foto: Geir Engely)

Etterlyser kunnskap om beltebruk og utstyrssikring for politifolk

Ved Oslo Universitetssykehus får alle som kjører utrykning opplæring i sikkerhetstiltak for bil. Nå vil Geir Engely engasjere polititjenestemenn også.

Forrige uke skrev Politiforum om Bjørn Jakobsen i Utrykningspolitiet som fikk brudd i ryggen da han kolliderte med beltet fullt av utstyr. Sannsynligvis var det utstyret han hadde bak på belteriggen som forårsaket bruddet, og Jakobsen advarer kollegaer mot å gjøre det samme. Nå hiver også trafikkulykkesgransker Geir Engely seg på og etterlyser kunnskap blant politifolk om farene.

Geir Engely er trafikkulykkesgransker ved Oslo Universitetssykehus. Han ønsker mer kunnskap blant politifolk om sikkerhetstiltak i bil.
Geir Engely er trafikkulykkesgransker ved Oslo Universitetssykehus. Han ønsker mer kunnskap blant politifolk om sikkerhetstiltak i bil. Foto: Privat

- Å kjøre utrykning er noe av det farligste vi kan holde på med. Derfor er det viktig at både de som leverer og kjører bilene har gjort det de kan for å redusere konsekvensene ved eventuelle ulykker, sier Engely til Politiforum.

Han jobber ved Oslo Universitetssykehus i den Nasjonale Ulykkesgruppen. Sammen med Trond Boye Hansen og Kim Ankersted har Geir Engely sett på alle ulykker med utrykningskjøretøy innenfor helsesektoren siden 2009 gjennom en gruppe i Statens Vegvesen.

Gruppen har spesialisert seg på innvendig granskning. De ser på hva som skjer inne i kjøretøyene under kollisjoner og hvordan skader på mennesker kan forebygges gjennom læring.

Foreslår kurs for politifolk

- På Oslo Universitetssykehus får alle som skal kjøre utrykningskjøretøy et kurs i beltebruk og sittestilling, aktive og passive sikkerhetssystemer i bilen og pasient- og utstyrssikring. Kanskje bør dette være en del av grunnutdanningen i politiet også? spør Engely.

Han mener det er viktig å få på plass tilstrekkelig kompetanse på feltet fordi det kan fungere livreddende i alvorlige ulykker.

- Vi har eksempler der folk har fått større skader på grunn av feil belteføring.

Den Nasjonale Ulykkesgruppen har derfor tilbudt seg å reise rundt og kurse polititjenestemenn i utstyrssikring og riktig beltebruk i Oslo-området.

LES OGSÅ: - For dårlig sikring i politibiler

Bør tas inn i kjøreopplæringen

Ordenssjef ved Manglerud politistasjon, Morten Østraat, har i flere år vært spesielt opptatt av sikkerhet i bil.

- Politiet er vel like gode på dette som gjennomsnittet av den norske befolkningen. Men med alt utstyret vi har på oss - med riggen rundt magen og radioen oppe på skulderen - blir det veldig avgjørende hvordan man tar på seg beltet om en ulykke kan få fatale konsekvenser eller ikke. Mange går med litt for mye utstyr på ryggen, sier han til Politiforum.

Østraat mener det er viktig med en bevisstgjøring rundt dette, og ønsker at det skal tas implementeres i kjøreopplæringen. Det er også dagsaktuelt, etter perioden med permanent bevæpning, sier han.

Engasjementet hans for sikkerhet i bil begynte for noen år tilbake, etter at det hadde skjedd flere ulykker der han måtte hente ut kollegaer på akuttmotaket på Ullevål.

- Da hadde vi en gjennomgang av utstyret - både hva vi skulle ha med oss og hvordan vi skal sette det fast. Det handler mye om å lage dedikerte plasser og få utstyret på plass på disse, sier Østraat.

- Mye av dette henger også sammen med at jeg har vært med på å utforme varslingsanlegget og dekoren på bilene i dag for at de skal synes bedre.

LES OGSÅ: Utviklet egen bilinnredning

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Ordenssjef med Manglerud politistasjon, Morten Østraat, har ekstra stort engasjement for sikkerhetstiltak i bil.
Ordenssjef med Manglerud politistasjon, Morten Østraat, har ekstra stort engasjement for sikkerhetstiltak i bil. Foto: Ådne Sinnes

Flere gjorde feil

Morten Østraat ønsket også at Geir Engely besøkte politistasjonen for å fotografere illustrasjonsbilder som viste feil og riktig belteføring. Da Engely var innom, ba han politifolkene sette seg inn i bilene som vanlig.

Illustrasjonsbildet viser sikkerhetsbeltet som ligger nær kroppen under nødnettradioen. Slik vil radioen ikke bli presset inn i brystkassa av beltet ved kollisjon.
Illustrasjonsbildet viser sikkerhetsbeltet som ligger nær kroppen under nødnettradioen. Slik vil radioen ikke bli presset inn i brystkassa av beltet ved kollisjon. Foto: Geir Engely

- Vi så at flere av personene satt med beltet utenpå nødnettradioen på brystkassa eller med beltet utenpå riggen, sier Engely.

Ved en kraftig oppbremsing eller kollisjon, vil radioen bli klemt inn i brystkassa eller utstyr på beltet presses inn i mage eller hofte.

- Det er spesielt viktig at utrykningspersonell som har utstyr inntil kroppen er bevisste på hvor beltet ligger og at dette er tett inntil kroppen, med hoftebeltet helt nede på hoftene og at brystbeltet ligger helt inntil kroppen uten at det er noe i mellom, sier han.

Det samme gjelder tykke jakker. Engely sier disse med fordel kan åpnes slik at beltet kommer helt inntil kroppen eller vernevesten.

LES OGSÅ: - Viktig med oppmerksomhet om bilsikring

- Det er også viktig at beltet på b-stolpen og seteryggen justeres slik at første berøringspunkt for brystbeltet blir så langt opp på brystet som mulig, og dermed slik at så mye som mulig av beltet følger eller ligger inntil overkroppen.

Ulykkesforskeren forteller at de har funnet ut at dette er helt avgjørende for utfallet av ulykken gjennom analysearbeid de har gjennomført.

- Her kan man med andre ord være med på å bidra til at konsekvensene reduseres ved en ulykke med kjøretøy generelt og utrykningskjøretøy spesielt.

Vil ha mer forebyggende arbeid

Ved ulykker kjører den Nasjonale Ulykkesgruppen til ulykkesstedet, ser på ambulansens skader, utstyr og skadene som personellet har fått hvis de får samtykke. Med dette kan de tilegne seg kunnskap om hva som er grunnene til at folk blir skadet. Dette har blitt systematisert, og gruppen bruker det både til å påvirke ambulansepåbyggerne og bilprodusentene, og materialet blir også brukt i forebyggende arbeid gjennom foredrag og artikler.

Bildet viser sikringssystemer som er utviklet med dedikerte plasser og som leveres med Mercedes Vito.
Bildet viser sikringssystemer som er utviklet med dedikerte plasser og som leveres med Mercedes Vito. Foto: Morten Østeraat

- Alle nødetatene burde kanskje være med i en sånn ulykkesanalysegruppe slik at vi kan se på alle alvorlige ulykker der utrykningskjøretøy har vært involvert.

Den Nasjonale Ulykkesgruppen har sett på enkelte ulykker der polititjenestemenn har vært involvert, men Engely forteller at dette har vært tilfeldig og på forespørsel fra for eksempel vernetjenesten i politiet.

- Vi vet at Spesialenheten for politisaker ser på lignende tilfeller som dette, men de har kanskje mer fokus på hva som har skjedd og hvorfor - mer enn hvordan man kan redusere skadene gjennom å se på alt fra sittestilling, belteføring og utstyrsplassering. Uansett mener vi at med så få ulykker der utrykningspersonell er involvert, bør en slik gruppe kanskje være mer tverretatlig, sier Engely.

Til toppen