Her jobbes det mest overtid

Tidligere denne uka kunne Politiforum fortelle om en markant økning i politiets overtidsbruk.

Bare fra 2024 til 2025 hadde den økt med 148 millioner kroner, til 841 millioner.

Sjekk ditt politidistrikt nederst i saken.

Høyest i Oslo

Det er landets største politidistrikt som også bruker desidert mest på overtid. Her gikk det med 184 millioner kroner på nettopp det i fjor. Det er 100 millioner kroner mer enn neste distrikt på listen, Øst.

– Det er naturlig at Oslo som det største politidistriktet bruker mest penger på overtid. Overtidsbruken vi ser nå må forstås i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er et økt behov for vakthold og økt tilstedeværelse under demonstrasjoner, sier Elisabeth Hammerø.

Hun er HR-direktør i Oslo politidistrikt.

– Denne ekstraordinære belastningen påvirker naturlig nok overtidsbudsjettet. Samtidig fører det til at ressurser flyttes fra ordinær drift, noe som igjen skaper behov for ytterligere overtid for å opprettholde et forsvarlig tjenestenivå, fortsetter hun.

Hammerø forteller at distriktet jobber kontinuerlig med å tilpasse ressursbruken best mulig, og vurderer fortløpende tiltak som kan redusere overtidsbelastningen.

– Samtidig er det viktig å understreke at sikkerhet og beredskap har høyeste prioritet, og det er avgjørende at vi har tilstrekkelig bemanning til å håndtere situasjonen, avslutter hun.

Les også

Økt med 320 prosent: – Helt på grensen av hva vi klarer

Størst prosentvisøkning

Tallene viser at overtidsbruken har økt mest i prosent hos Økokrim, Kripos og Sør-Vest politidistrikt.

Økokrim ser flere årsaker til veksten i overtid. 

– Vi har hatt en sterk økning i aksjoner. Dette er blant annet med bakgrunn i skattekrimprosjektet, men også den øvrige saksporteføljen med generelt høy aktivitet og mange aksjoner, sier avdelingsdirektør for avdeling for virksomhetsstyring, Kristin Fretheim.

Videre forteller Fretheim at Økokrim har hatt et prosjekt for digitalisering og arkivering av lydfiler fra gamle avhør, og overføring av disse fra fysiske lagringsmedier, som CDer, til Mediebanken. 

– Her har politiutdannede meldt seg til overtidsarbeid, og det er tatt ut et planlagt antall timer for å nå målene som ble satt for prosjektet. Vi har også hovedforhandlinger som fra år til år varierer i antall og utstrekning. Erfaringsmessig medfører dette overtid, sier hun.

Fretheim trekker også frem at Økokrim har hatt en sterk vekst i antall ansatte, som har ført til mer opplæring og veiledning, og at dette kan ha hatt innvirkning på overtidstallene.

Les også

Overtidskostnadene i politiet til værs

Fått flere oppgaver

Mens Kripos` viser til at det de siste årene har fått ytterligere oppgaver knyttet til blant annet innsatsen mot kriminelle nettverk, og voldsoppdrag på internett. 

– I tillegg har vi hatt en lengre og komplisert flytteprosess til nytt bygg, med merarbeid knyttet til både sikkerhet, drift og IT. Til sammen har dette gjort at overtidsbruken har økt, sier Monika Skauli.

Hun er HR-sjef i Kripos. 

– Det er samtidig viktig å påpeke at innsatsen mot voldsoppdrag på nett (OP Bifrost) i vinter har blitt oppskalert i antall medarbeidere for å møte denne nye kriminalitetsformen. Flytteprosjektet og rigging av nytt bygg var også en midlertidig oppgave som stort sett nå er ferdig, fortsetter Skauli.

12 mill. mer enn budsjettert

– Overtidsbruken i 2025 var høy, og nesten 12 millioner kroner mer enn budsjettert. Den største andelen av overtid er knyttet til det politioperative tjenesteområdet, sier SVS-leder Jarle Dyre Øversveen i Sør-Vest politidistrikt.

Han forteller at det er særlig tre aktiviteter som har medført unormalt høy overtid. Dette var politidrapet på Klepp med etterfølgende begravelse, avvergende etterforskning etter trusselsituasjon, og såkalt KN-relatert satsning.

– Uten disse unormale aktivitetene ville overtiden hatt cirka 20 prosent økning som er under snittet for hele politietaten i 2025. Vi har stort fokus på å redusere bruk av overtid, selv om en del av OT-bruken alltid vil være hendelsesdrevet, avslutter han.