Politifolk er uforberedt på krig

Dette er blant de åpne svarene i spørreundersøkelsen Politiforum gjennomførte mot slutten 2025.

Der spurte vi medlemmene i Politiets Fellesforbund om hvor godt rustet de føler seg dersom det igjen skulle bli krig i Norge. 

Svarene viste at langt fra alle føler seg tilstrekkelig forberedt dersom Norge skulle bli angrepet i morgen. 

Rundt i verden er det en stadig spent sikkerhetspolitisk situasjon. Krigen i Ukraina har pågått i over fire år. Nylig ble Iran angrepet av USA og Israel, og flere land har siden blitt dratt inn i krigen.

Senest i vinterens nyttårstale snakket statsminister Jonas Gahr Støre om «at vi må være forberedt på at krig kan ramme Norge». 

Det er 81 år siden sist Norge var i krig. Siden den gang har det variert hvor mye ressurser som har blitt gitt og hvor mye arbeid som har blitt lagt ned for å styrke Norges forsvar og beredskap. 

Norge gjennomfører nå den største satsingen på Forsvaret på over 30 år, med en planlagt styrking på 715 milliarder kroner fra 2024 og frem til 2036. Dette for å møte en mer uforutsigbar sikkerhetssituasjon, hvor Russland og krigen i Ukraina trekkes frem av Regjeringen. 

Men er de ansatte i politietaten godt nok informert om hva deres rolle vil være under et Norge i krig? Slik svarer PFs medlemmer:

Et Norge i krig vil naturligvis prege arbeidshverdagen til alle i politietaten. Men hvordan en slik hverdag vil se ut, er det få som har kontroll på. 

POD skal se på rutinene

– Vi skal virke når alt annet faller ned. Dette ansvaret hviler ikke bare på dem i uniform. Det hviler på hver eneste medarbeider, i operativ tjeneste, i arresten, etterforskeren, på kontorer, i støttefunksjoner, i forvaltning og i særorgan. Hele politiet må fungere.

Det sier seksjonssjef Lars Aune i Politidirektoratet når han får presentert tallene. 

Han understreker at politiet verken skal eller kan forberede for krise og krig alene, men i samarbeid med totalforsvaret, befolkningen og allierte.

– POD har over tid jobbet for å forberede etaten på krig, og mye sentralt planverk er på plass, men vi er ikke i mål ennå. Det pågår fremdeles prosesser, som til sammen, vil legge til rette for at ansatte i politiet skal være så godt forberedt som mulig på en eventuell væpnet konflikt. Arbeidet er blant våre høyest prioriterte oppgaver i POD, sier Aune. 

Likevel virker det ikke som alle er klar over hva dette planverket innebærer:

– Når en stor andel ansatte svarer at de ikke har god nok informasjon, så er det noe vi må ta på alvor og forsøke å justere. Vi skal nå gå inn i vår rutine for informasjonsdeling for å se om det er grep vi kan gjøre.

Han tror funnene kan begrunnes med at mange ansatte ikke kjenner til alle de pågående prosessene i POD:

– Dette kan skyldes flere forhold, blant annet at noen av prosessene er sikkerhetsgradert, samt at informasjon som gis, ikke når frem til alle. POD vil nå se på rutinene for informasjonsdeling.

I de åpne svarene fra spørreundersøkelsen, var det mange som skrev at det er utfordrende å forstå hvilke retningslinjer som gjelder for politiets rolle og lojalitet i et scenario med okkupasjon eller sammenbrudd av statlige strukturer.

– De politiske føringene er klare; politiet skal ivareta sitt samfunnsoppdrag i tråd med krigens folkerett, utøve sin tjeneste som ikke-stridende og vil dermed ha sivil status i krig. Nasjonal retningslinje for politiets rolle ved væpnet konflikt og okkupasjon fastslår politiets rolle under okkupasjon. Det jobbes nå med å utarbeide planer for hvordan det skal virke i praksis, sier Aune.

Retningslinjen regulerer i hovedsak om politiet skal bli på okkupert område eller trekkes ut. 

– Avgjørende for en beslutning vil blant annet være hvilken okkupasjonsmakt man møter, deres kjente operasjonsmønster, eller om det er sivilbefolkning igjen i området. Det må også vurderes hvilke oppgaver okkupasjonsmakten vil at politiet skal utføre, sier Aune, men legger til at det ikke er fullt så enkelt å vite hva som blir det riktige å gjøre i gitte situasjoner: 

– Det vil være en vanskelig balansegang for politiet å vurdere hvilke oppgaver som er vanlige politioppgaver, som kan utføres lovlig i et okkupert område, og hvilke oppgaver som kan være ulovlige sett i lys av folkeretten.

Samtidig legger han til at en okkupasjonsmakt kan velge å avsette eller løse opp det norske politiet, uten at Norge antagelig kan forhindre dette.

 – Spørsmålet må også sees i en større sammenheng med andre norske myndigheter som også har en rolle, ansvar og oppgave på okkupert område, sier Aune. 

Regjeringen kommer dårlig ut 

Vi spurte også PFs medlemmer hvordan de opplever regjeringens arbeid med å forbedre politiet på en krigssituasjon: 

Justis- og beredskapsdepartementet har fått presentert disse tallene. Statssekretær Joakim Øren svarer ikke direkte på spørsmålet om det lave antallet som synes regjeringen er tilstrekkelig opptatt av dette. 

Øren påpeker at politiet er en sentral aktør i totalforsvaret og har ansvar og myndighet før, under og etter en hendelse eller krise.

 – I regjeringens nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS) som ble lagt frem i mai i fjor, løfter vi frem de viktigste prioriteringene for at Norge skal være et sikkert og trygt land å bo i. Strategien berører både politiets og PSTs ansvar. Strategien understreker behovet for å samle kreftene om det som er viktigst for å holde Norge sikkert og trygt. Vi skal forebygge, avdekke og håndtere trusler og stå bedre rustet til å møte alvorlige hendelser, sier han. 

Departementet er i gang med å lage en langsiktig plan for politiet. 

– Den vil bli lagt frem for Stortinget for å sikre en bred politisk forankring. Her vil også den kommende rapporten til Politirolleutvalget være et viktig kunnskapsgrunnlag. Det er viktig at politiet har de rette forutsetningene til å kunne utvikle seg i tråd med samfunnets behov.