Dette er et eksempel på hvordan utstyret noen ganger lagres i politibiler.
Dette er et eksempel på hvordan utstyret noen ganger lagres i politibiler. (Foto: Kjetil Klungland)

- For dårlig sikring i politibiler

PHS-studentene Kjetil Klungland (32) og Michael Næss Kristiansen (24) stiller seg undrende til manglende sikring av personlig utstyr i patruljebilene.

  • Endret

- Utrykning innbefatter ofte høy hastighet. Dette betyr også høyere risiko for at ulykker kan skje. Det er ubehagelig å tenke på at flere gjenstander med en betydelig vekt ikke er godt nok sikret, sier Klungland til Politiforum.

Han går andre året på Politihøgskolen (PHS) og har nå praksis i Sandnes. Her har han reagert på flere gjenstander inne i bilene ikke alltid er like godt sikret.

- Vi har med oss en del personlig politiutstyr i bagger, som det ikke alltid finnes gode løsninger for å sikre og som dermed oppbevares løst i bilene. Under kjøring kan dette utgjøre fare for de som oppholder seg i bilen ved en eventuell bråbrems eller kollisjon, sier Klungland.

Stor variasjon

Han støttes i sin bekymring av Næss Kristiansen, som hadde sin praksis i Sør-Trøndelag i fjor.

- Jeg la også merke til at sikringen personlig politiutstyr var svært variert. Noen er flinke til å sikre, mens andre ikke er så nøye på det. Ofte mangler det gode løsninger for å få det til.

- Har du opplevd utrygge situasjoner rundt dette?

- Jeg opplevde en gang at politibilen jeg satt i ble påkjørt av en annen bil under oppdrag. Jeg satt i førerhuset som heldigvis var avskilt fra lasterommet med et gitter. Da den andre bilen traff hørte jeg at ting ble kastet rundt der bak, så jeg var veldig glad for det gitteret, sier Næss Kristiansen.

Stiller seg undrende

Næss Kristiansen og Klungland er begge medlemmer av PF-studentene, henholdsvis som leder og styremedlem. De er bekymret for at dårlig sikring av bagasje i bilene kan utgjøre en fare for politifolk under kjøring.

- En av våre fanesaker er at politistudenter får kvalitet og trygghet gjennom utdanningen sin. Det er viktig at risikoen for skade ute i praksisen er minimal, og da må vi ta sikkerheten i bilene på alvor, sier Næss Kristiansen.

Nå stiller de to seg undrende til at det ikke har blitt tatt bedre tak i dette.

- Når Veivesenet beskriver hva en halv liter cola kan gjøre i en bråbrems, hva da med bager, tungvester og andre ting vi har med oss på politiutrykning, som ikke er sikret? Hvor stor skade kan det gjøre? spør Klungland

Sikkerhetsfokus i ambulansetjenesten

Klungland forteller at han ble overasket da han så mangelen på sikring i politibilene. Før han begynte på PHS har han jobbet 12 år i ambulansetjenesten, der situasjonen er en helt annen.

- Jeg ser dette litt med et blikk fra utsiden etter årene i ambulansetjenesten. En ambulanse er bygget med en innredning som er tilpasset for å sikre alt utstyr som en ambulanse inneholder. Jeg opplever at det er et veldig høyt fokus på sikkerhet i ambulansetjenesten. Jeg synes det er rart at det er så stor forskjell herfra til politiet, som også er en utrykningstjeneste. Økonomien i ambulansetjenesten er presset på samme måte som i politiet. Men det handler om prioriteringer, sier han til Politiforum.

Eksempel på utstyrslagring i ambulanse
Eksempel på utstyrslagring i ambulanse Foto: Kjetil Klungland

Etterlyser bedre løsninger

Også politibilene er delvis tilpasset:

- Noe er jo veldig godt sikret. Håndlykter og køller og en del ting. Det har faste plasser. Våpen er også veldig godt sikret, nedlåst i spesialtilpassede skap. Det er veldig positivt, mener de to.

Men fortsatt er det en del som ikke blir sikret, som bager med personlig operativt utstyr.

- Så kan du tenke deg at at alle har med seg tungvest i tillegg. Da blir det gjerne en til to bager per person, og hvis vi da er to-tre personer som drar ut sammen, så vil det også være opptil seks bager med, flere av de sannsynligvis løse i bilen.

Det har blitt prøvd ut bruk av jekkestropper og nett som skal sikre løse gjenstander. Men erfaringen utfra samtaler med operative politifolk er at dette lite tilpasset og brukervennlig og dermed lite brukt, forteller studentene.

- Sånn sett er ikke dette bare et ledelsesproblem; det er også hver enkelt politimann på utrykning sitt ansvar og bruke disse tilpasningene, men det at det er så tungvint gjør nok at mange ikke gjør det, sier Klungland.

Bedre i nye biler

Kristiansen Næss har samme erfaring fra sin praksis.

- Jeg vet at bagen min har ligget løst oppå kollegaens for eksempel, og at vi har hatt søppelbøtter med reflekser og løse ting i bilen. Jeg opplever at det er bedre sikring i nyere biler, men i de litt eldre er det ofte vanskelig å finne plass for hvor man skal legge ting, sier han til Politiforum.

- Hva mener dere bør gjøres med dette?

- Vi vet jo at det jobbes med gode løsninger for de nye bilene, og at det kommer bedre og bedre tilpasninger. Men hva med de bilene som eksisterer i dag og som fortsatt skal brukes noen år framover?

Lokale tilpasninger?

Spørsmålet er om det kanskje burde det være anledning til å gjøre lokale tilpasninger som et kompromiss for å sikre lasten i de eksisterende bilene, mener de to.

- Jeg har kolleger som har fortalt meg at de har spilt inn forslag til lokale tilpasninger med egne tegninger. Det har de fått avslag på fra PDMT. Fordi man ikke ønsker lokale tilpasninger, forteller Klungland.

Dette er fordi man fra sentralt hold helst vil utarbeide løsninger der alt er likt for samtlige politidistrikter.

- Det er greit nok, og vi er enige at det bør komme på plass en god nasjonal løsning på sikt. Men slike prosesser tar alltid lang tid, og i mellomtiden kan det jo være at et politidistrikt faktisk har funnet løsningen, sier Næss Kristiansen.

En tur i garasjen

Han forteller at han har sett mange forsøk på egne løsninger, med alt fra tre- til stålkasser for oppbevaring, festet på ulike måter.

- Det er mange «Petter Smart»-løsninger, og alle er nok ikke like gode. Men hva om alle de som bruker de gamle bilene går ned i garasjen og sjekker forbedringsmulighetene. Så kan man lære av hverandre og spre det hvis man har en god løsning? Foreslår han.

- Jeg tenker at hva hvis vi i Rogaland for eksempel kan gå til en bedrift og si «kan dere lage dette skapet»? Da kunne vi få løsninger som er gode for de bilene vi har mens vi venter, sier Klungland.

- Men da må det åpnes for det fra sentralt hold, legger han til.

Han mener det også grunn til å tenke seg om litt ekstra når det skal produseres tilpasninger til nye biler:

- Jeg har sett en ny bil i Sandnes, hvor det er bygget skap til sekker. Men skapet er mindre enn det kunne vært og har ikke plass til alle sekkene. Samtidig var det plass igjen over skapet, og jeg synes de kunne utnyttet den bedre, og hatt et høyere skap.

Utstyrslagring i politibil 2
Utstyrslagring i politibil 2 Foto: Kjetil Klungland

Flere må ta ansvar

PF-studentene ønsker nå å rette søkelyset mot lederne i politidistriktene, med oppfordring om at de nå tar tak i denne problemstillingen.

- De som har myndighet til å gjøre noe med dette. Har ikke de interesse av å få til en bedre sikring? Spør Klungland.

- I tillegg må de som driver med innkjøp se til at man ikke tar for raske avgjørelser når det bestilles løsninger for nye biler. Man må heller ta seg tid til å se på bruksområdene og behovet deretter først, legger Næss Kristiansen til.

Det er viktig i at det tas tak i problemet så fort som mulig, og ikke venter med dette til det skjer en alvorlig ulykke.

- Vi er jo allerede i en risikogruppe som politi, jeg synes ikke at vi selv skal sette oss i farlige situasjoner i bil. Vi bør spare inn på risikoene, sier Næss Kristiansen.

Han legger til:

- Det anbefales jo på generelt grunnlag å ikke ha løse ting i bilen når man kjører bil privat, og jeg har selv opplevd å stå på trafikkontroll å si til folk at «det der kan være farlig». Da er det ingen grunn for at politiet skal utsette seg for denne risikoen.

Til toppen