MDG: Etterlyser langtidsplan for politiet

I mars stilte MDG-politiker Julie E. Stuestøl, et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.

Spørsmålet var: Hvor mange år mener statsråden det er akseptabelt å vente på en langtidsplan, gitt dagens trusselbilde og politiets stadig mer krevende og uforutsigbare ressurssituasjon?

Bakgrunnen for Stuestøls spørsmål er at et samlet Storting vedtok i sommeren 2024 at regjeringen skal legge frem en langtidsplan for politiet. Men nær to år senere er fortsatt ingen plan på plass.

Les også

Flere politifolk slutter i politiet

Kan komme sent

MDG-politikeren understreker at selv om regjeringen har lovet at den skal komme i løpet av denne stortingsperioden, kan det i ytterste tilfelle kan bety 2028-2029. Altså fire til fem år etter Stortingets vedtak.

«Mange peker på at politiet er førstelinjen ved hybride angrep mot Norge og andre vestlige land. Likevel er politiet langt mindre prioritert enn Forsvaret, og stadig flere i etaten varsler om en kritisk ressurssituasjon i lys av det skjerpede sikkerhetsbildet», skriver Stuestøl.

Hun trekker også frem at politiet selv melder om at fagfolk slutter på grunn av høyt arbeidspress og for få ansatte, og at økt aktivitet og oppgaver knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen går ut over kapasiteten til å håndtere «hverdagskriminalitet».

«Det er gjentatte ganger pekt på behovet for en langtidsplan, for en mer forutsigbar og langsiktig økonomistyring av politiet. Fagforeningene mener dette haster», avslutter hun.

Har begynt

Rett før påske svarte justisminister Astri Aas-Hansen på spørsmålet.

«Regjeringen har påbegynt arbeidet med å utvikle en langsiktig plan for politiet. For å bevare det som er bra med norsk politi, og for å sette politiet i stand til å utvikle seg videre i tråd med samfunnets behov, må politiet ha de rette forutsetningene for å løse sitt samfunnsoppdrag», starter justisministeren.

Hun viser til at den langsiktige planen for politiet skal bidra til en politisk styring av politiet som er fundert på et godt beslutningsgrunnlag og som sikrer at virksomheten har de rette forutsetningene for å utvikle seg i møte med de behovene som følger av kriminalitetsutviklingen, den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og den raske teknologiutviklingen.

«Politiet er en stor virksomhet som løser et omfattende og komplekst samfunnsoppdrag i en urolig tid. Det er avgjørende at en politisk behandling av hovedlinjene i utviklingen av politiet bygger på et godt faglig grunnlag», skriver Aas-Hansen også.

Les også

Økt med 320 prosent: – Helt på grensen av hva vi klarer

Følger opp innspill

Hun trekker frem at her inngår også de kommende anbefalingene til Politirolleutvalget, som var etterspurt av en samlet justiskomité og som skal levere sin rapport innen 15. februar til neste 2027.

«Regjeringen er godt i gang med den første fasen i det langsiktige planarbeidet, hvor vi utreder sentrale problemstillinger og tiltak som er nødvendige for å få en handlekraftig plan. Det er utarbeidet et eget styringsdokument for planarbeidet, som er vedlegg til årets tildelingsbrev til Politidirektoratet», fortsetter Aas-Hansen i sitt svar til MDG-politikeren.

Hun skriver at flere av tiltakene som vurderes er en oppfølging av innspill fra både Politidirektoratet og arbeidstakerorganisasjonene i politiet.

Justisministeren skriver også at samtidig som det langsiktige planarbeidet pågår, styrker regjeringen politiet.

«Grunnfinansieringen av politiet økte med 196 millioner kroner i årets budsjett. I tillegg kommer budsjettavtalen hvor det ble tilført ytterligere 70 mill. kroner. Videre tar vi andre grep slik at politiets handlingsrom totalt styrkes med 474 millioner kroner. Med denne regjeringens budsjett har politiet et totalt driftsbudsjett på om lag 27 milliarder kroner, en økning på om lag 6,5 milliarder kroner siden 2021. Det er en økning på 31 prosent. Dette skal bidra til å trygge Norge, trygge folk og bekjempe kriminalitet», avslutter justisministeren.