SKM avviser kritikk fra PF

Direktør for Sivil klareringsmyndighet (SKM), Gudmund Gjølstad, har forståelse for at avslag på sikkerhetsklarering og lang saksbehandlingstid er utfordrende, både for berørte personer og virksomheter med behov for klarert personell.

– Vi deler Politiets Fellesforbunds vurdering av at et nytt klareringsdirektorat alene ikke løser dagens utfordringer. Det er samspillet mellom organisering, regelverksutvikling og særlig digitalisering som skal gi nødvendige forbedringer, sier han.

Det er derfor SKM støtter «klareringsløftet», som inkluderer etableringen av et større og mer samlet fagmiljø for klarering.

Les også

PF ut mot nytt direktorat

Erfarer det motsatte

Gjølstad sier at SKM ikke er kjent med innholdet i Politiets Fellesforbunds (PF) kartlegging av politifolk som har mistet sikkerhetsklareringen sin som følge av landtilhørighet.

– Antagelsene som presenteres, samsvarer verken med SKMs egen innsikt i saksbehandlingen eller de tilbakemeldinger SKM får fra kontroll- og tilsynsorganer. Saksbehandlingen til SKM følger de faglige føringer og retningslinjer som er satt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, og vi erfarer også gjennom klagesaksbehandling at vår praksis er i tråd med de føringer som skal sikre riktige avgjørelser og likebehandling på tvers av klareringsmyndighetene, svarer Gjølstad.

Han kjenner seg heller ikke igjen i PFs utspill i høringssvaret om at det er en økende tendens til at politiansatte får avslag på sikkerhetsklarering som følge av tilknytning til andre stater.

– SKM erfarer faktisk det motsatte, og det har ikke siden den nye sikkerhetsloven tredde i kraft i 2019 blitt fattet færre avgjørelser om ingen klarering for den samlede politietaten enn i 2025, fortsetter han.

Avslagene varierer

Gjølstad viser til at siden 2018 har SKM behandlet rundt 15000 klareringssaker for hele politietaten.

I 221 av disse klareringssakene ble avgjørelse «ingen klarering» gitt. 

– Dette betyr ikke at 221 personer i politiet er nektet klarering. Et betydelig antall av disse sakene gjelder personer som ikke er ansatt i politiet, men som politiet har anmodet om å få klarert fra sine mange leverandører av ulike tjenester.

– Årsakene til disse avslagene på klarering er svært variert, og gjelder flere ulike kombinasjoner av forhold og sårbarheter som ikke er forenelige med å inneha en klarering. Det å ikke blir klarert betyr ikke at den enkelte trenger å ha gjort noe klanderverdig, men en samlet og individuell vurdering ligger bak hver enkelt avgjørelse, i tråd med dagens regelverk, sier Gjølstad.

De fleste får sikkerhetsklarering

Videre sier han at både andelen og antallet avgjørelser med «ingen klarering» har vært lavere i 2025 enn tidligere, selv om antallet forespørsler fra politietaten har økt med over 50 % i perioden 2019 til 2025. 

– Når det gjelder tilknytning til andre land, så har SKM i disse cirka 15000 sakene gjennomført rundt 2000 tilknytningsvurderinger. Våre tall viser derfor at absolutt de fleste tilknytningsvurderingene ender med at det kan gis sikkerhetsklarering, og at verken regelverk eller praksis er et hinder for mangfold, sier han. 

Gjølstad avviser også den andre kritikken fra PF om at SKM kan vurderer oppsiderisiko i behandlingen av klareringssaker.

– Her har EOS-utvalget uttalt i sin siste årsmelding at det ikke er rom for å vektlegge hensynet til operativ evne i seg selv ved vurdering av om klarering kan gis, grunnet faren for større risiko ved å gi klarering samt ubegrunnet forskjellsbehandling. Det SKM derimot faktisk gjør er å vurdere om vilkårsbruk er riktig i de klareringssakene hvor det er forhold som skaper tvil. Dette gjør vi både av hensynet til trygghet i samfunnet og den enkeltes rettssikkerhet, innenfor det som vurderes som en akseptabel risiko i den enkelte sak, fortsetter han.

Jobber for mer åpenhet

Hva gjelder det PF oppgir videre i sitt høringssvar om at klareringsordningen må bygge tillit og at klareringsinstituttet må få et omdømme som gjør at kvalifiserte søkere ikke avskrekkes fra å velge politiyrket, svarer han:

– Dette er vi helt enige i, og SKM vil jobbe for både mer åpenhet der dette er riktig og at det helhetlige klareringsløftet vil lykkes. Samtidig er vi avhengige av at klareringsordningen også av andre omtales med riktige fakta og ikke antagelser eller direkte feil, fortsetter han.

Misvisende informasjon

Gjølstad viser blant annet til en kronikk i Politiforum fra februar i år hvor det ble hevdet at i 2023 så ble sikkerhetsklareringen endret eller trukket tilbake for 178 personer i politiet og at to tredjedeler av disse var svenske statsborgere.

Han sier dette tallet er feil.

– Dette er tall langt fra virkeligheten, og med misvisende informasjon som kan bidra til økt usikkerhet, fortsetter han.

 Avslutningsvis sier han at SKM opplever å ha god dialog med politiet i det daglige og ser viktigheten av at politiet lykkes med sine samfunnsoppdrag.

– Vi ser frem til å videreføre og forsterke dialogen også inn i ny organisasjon – med nødvendig arbeid som skal gi effekter for hele totalforsvaret, herunder også politiets viktige funksjoner, avslutter Gjølstad.