Rekordhøye tall: 
– Det virker som det er mindre respekt for politiet

Mengden vold og trusler mot politiet har økt betydelig siden 2016. 

Nå er tallene på sitt høyeste registrerte nivå. 

– Vi ser at tallene har økt de siste årene, sier leder for HR-seksjonen i Politidirektoratet, Rune Pedersen. 

Rekordhøyt 

HMS-årsrapporten for 2025 viser at vold og trusler mot politifolk har økt over tid, fra 1963 anmeldelser i 2016 til 2573 i 2025. 

Tallene for 2025 er også de høyeste som er registrert siden 2016. 

Hva som skyldes økningen er vanskelig å si noe om. Pedersen antar at det i første omgang dreier seg om både bedre rapportering, samt at samfunnet er i endring. 

– Samfunnet virker hardere. Det virker som det er mindre respekt for politiet/myndigheter og lavere terskel for vold, og for enkelte grupper kan politiet være et mål for vold og trusler.  Samtidig ser vi at det meldes mer. Også om andre temaer. Trolig fordi det er større bevissthet og at ansatte forstår verdien av å melde, sier Pedersen. 

Han understreker videre at Politidirektoratet for øyeblikket ikke har grunnlag for å si hva slags type hendelser som driver utviklingen. 

Han ønsker heller ikke si noe om hvilke distrikter utviklingen er størst i, men forteller at det er bestemte grupper i etaten som rammes hardest. 

– Patrulje og ordenstjeneste, inkludert trafikktjeneste, er helt klart de som har størst eksponering, og der skjer de fleste personskader knyttet til vold og trusler. Et annet arbeidsområde hvor det skjer mye vold, trusler og en del skader, er i arresten.

Når det kommer til trusler spesifikt, understreker Pedersen at alle i etaten i utgangspunktet kan bli rammet. 

– Trusler og sjikane som går mer «under huden», for eksempel stalking, oppsøkende aktiviteter og skadeverk på politiansattes eiendom kan i utgangspunktet ramme alle: operative, jurister og sivile - spesielt sivil rettspleie og forvaltning, samt ledelsen. Det er flere titalls meldinger av den slags hvert år, sier Pedersen. 

Mørketall 

Rekordhøye tall til tross, legges det ikke skjul på at det også foreligger en del mørketall. HMS-rapporten slår fast at langt fra alle hendelser registreres i avvikssystemet Synergi. 

Antall meldinger i Synergi er også lavere enn antall anmeldelser i strafferegisteret. 

– Vi er klar over underrapportering i Synergi, men heldigvis kan vi spille på ulike informasjonskilder som Strasak (anmeldelser) og medarbeiderundersøkelsen.

Samtidig jobbes det med å øke bevissthet rundt tematikken og å forenkle prosessene så langt det er mulig. 

– Vi har forståelse for at ansatte prioriterer primærjobben og skriver anmeldelse fremfor Synergi, men vi jobber med å redusere dette gapet, blant annet ved å jobbe med bevisstheten, samt se på muligheter å forenkle rapportering og eventuelt lage koblinger mellom systemer for å unngå dobbelt arbeid.

Samtidig har politiet begrenset dokumentasjon om hva som faktisk virker i praksis. 

– Siden årsaksfaktorene er komplekse og sammensatt er det vanskelig å si noe om effekter på kvantitativ vis.

Flere tiltak

Samtidig peker Pedersen på flere positive utviklingstrekk, som bedre oppfølging av ansatte og mer målrettede tiltak. 

– Kvalitativt kan vi si at tiltakene har ført til større bevissthet og erkjennelse av problematikken (noe vi antageligvis ser delvis tilbake i økt melding), bedre tiltak (eksempelvis at medarbeidere i sivil rettspleie er bedre rustet til oppgavene) og bedre oppfølging (det jobbes med personaloppfølging, og ny enhetlig retningslinje for trusselhåndtering innføres om kort tid). Det er flere tiltak som det jobbes med, blant annet bodycam og større muligheter for å skjerme identitet, som vi forventer vil ha positive bidrag, sier Pedersen. 

Mens nye tiltak er på vei, står likevel hovedbildet fast: Vold og trusler mot politiet øker.