Ferdig etter over 30 år i politiet: – Tungt å forlate alt dette

– Det føles veldig rart. Jeg tror det er bra for meg, men det er en merkelig følelse. Jeg har jobbet turnus nesten hele livet og trives med det, men jeg tror det blir sunt å få en litt mer normal døgnrytme. Samtidig er det tungt å forlate alt dette. Det er en ganske intens tilværelse, så du bør ha en plan for hva du skal gjøre når du gir deg, sier Arne Guddal. 

I dag jobber 56-åringen operativt og forebyggende mot tunge miljøer i Drammensregionen. Det har han gjort siden februar 2024, men det er bare en liten del av hans lange karriere i etaten. 

– Hvorfor velger du å si opp nå?

– Hovedgrunnen er at jeg har holdt på i veldig mange år og levd et ganske hardt liv. Jeg har fortsatt mye trøkk og energi, men jeg tror jeg har godt av å gjøre noe annet. Jeg har jobbet med samfunnets skyggesider. Mye død, elendighet og konflikter. Jeg har lyst til å bruke noen år på å tjene penger på det jeg kan, men også hjelpe folk, slik jeg har gjort hele livet. 

Dessuten mener han politiet har forandret seg mye de siste ti årene. 

– Jeg syns det er en total mismatch mellom politikernes forventninger og det samfunnsoppdraget politiet faktisk skal utføre. Mellomledere og toppledere står i spagat hele tiden, og det går utover de som står i «produksjonen». Det er en av hovedgrunnene til at jeg gir meg. Jeg ser så mange flinke folk som ikke får utvikle seg eller får til det de ønsker, fordi rammebetingelsene er så elendige. Det blir færre og færre hender til å gjøre stadig flere oppgaver. Jeg tilhører den operative verden, og jeg synes det rett og slett er tragisk.

– Kanskje jeg forlater etaten på riktig tidspunkt

Han tenker tilbake på det han omtaler som en «gullalder» i politiet.

– Før hadde både mellomledere og toppledere mer handlingsrom. De var ikke like bundet av detaljstyring, new public management og trang økonomi. De hadde større handlingsrom. Var du leder i politiet før, så var du mer leder. Det var ikke like stramt. 

Etaten har opplevd en mannskapsflukt de siste årene. Guddal sier han har hatt ærlige samtaler med folk som virkelig er lei:

– Det handler om dårlig lønn og mangel på karrieremuligheter. Så kanskje jeg forlater etaten på riktig tidspunkt, hvis jeg skal være litt egosentrisk. Jeg har kriget nok i debatter og diskusjoner. Jeg orker ikke mer av det.

Har tjenestegjort i utlandet 

Guddals vei inn i politiet startet i militæret i Indre Troms. En kickboksingskompis fra Drammen, som var politimann, anbefalte ham å søke seg til Politihøgskolen i 1990. 

Han fullførte utdanningen i 1992 og begynte på operativ seksjon i Drammen. Senere ble han lærer ved Politihøgskolen, hvor han har undervist i en årrekke, samtidig som han jobbet på forebyggende.

Han ble innsatsleder i 2007, og hadde denne rollen i 17 år. I tillegg tjenestegjorde han i FN-tjenesten i Bosnia i 1999–2000, og var med i den første kontingenten til Afghanistan i 2003.

– Det var enorme erfaringer – både tøft og veldig lærerikt. Det er opplevelser jeg aldri kommer til å glemme. Du skjønner hvor godt vi har det her hjemme, og hvor små mange av problemene våre egentlig er når du ser dem i det perspektivet.

Han forteller om et spesielt klima etter krigen i Bosnia. Krigsforbrytere på ulike etniske sider ble sett på som krigshelter av sine egne. Det internasjonale samfunnet hadde et helt annet syn. 

Guddal jobbet opp mot lokale myndigheter for å få pågrepet krigsforbrytere som var etterlyst av Haag. 

– Da må du presse lokale politiledere til å gjennomføre væpnede aksjoner mot sine egne «helter». Du kan jo tenke deg hvor populært det var. Jeg opplevde direkte hat. Det var et veldig spesielt år. Samtidig var det veldig lærerikt og interessant å være med på internasjonale operasjoner. Det anbefaler jeg alle i politiet å gjøre, hvis de har lyst. 

Klarerte Utøya 22. juli

Da terroren rammet Norge 22. juli 2011, var Guddal en del av den første bølgen med mannskap fra Søndre Buskerud, som kom etter Beredskapstroppen. 

Det oppdraget har satt dype spor:

– Vi var ganske tett på. Oppdraget vårt var å klarere øya. Vi var der som UEH- og IP-personell, og jeg var skarpskytter. Vi var på Utøya hele ettermiddagen og natta, til langt ut på morgenen og formiddagen. Jeg er glad for at jeg var på jobb den kvelden, men for en lidelse og skjebne for hele landet. Jeg tenker mye på de pårørende fortsatt, og har faktisk kontakt med noen av dem ennå. Det er spesielt.

– Hvordan var det å gå rundt på øya den natta?

– Jeg gikk i ren aksjonsmodus. Jeg er veldig glad for at jeg ikke fikk noen store «overraskelser» av meg selv, at jeg reagerte sånn jeg trodde jeg ville, ut fra hvordan jeg er skrudd sammen. Jeg var sammen med mange dyktige kolleger som var villige til å risikere livet sitt den kvelden. 

For da de ankom øya var det ikke klart at det kun var én gjerningsmann: 

– Det kom meldinger om at det var fire-fem stykker. Vi klarerte øya lagvis og anholdt også folk vi trodde kunne være gjerningspersoner. 

De kunne heller ikke forstå hvorfor alle løp fra dem. 

– Vi forsto ikke med en gang at det var en mann i uniform som hadde skutt på dem. Det var veldig spesielt å oppleve at folk flyktet fra politiet. Det var hjerteskjærende å se så mange drepte. Jeg telte 36 drepte selv og meldte det inn til operasjonssentralen. 

– Er det den hendelsen som har gjort sterkest inntrykk på deg?

– Ja, som enkelthendelse er det det. Det er ikke alltid de største sakene som setter de dypeste sporene. Jeg har vært på oppdrag hvor livredde barn sitter og skriker fordi foreldrene har gått på hverandre med kniv. Det er så mange akutte, tidskritiske hendelser over mange år at det nesten går i ett. Men Utøya har brent seg ekstra fast hos meg. Den vil alltid være der.

Planen videre

Fra sommeren starter en ny hverdag for Guddal. I 2012 startet han et foredrags- og kursfirma ved siden av jobben som politimann. Det er dette han nå ønsker å satse på for fullt, som konsulent, rådgiver, kurs- og foredragsholder

– Jeg brenner veldig for kommunikasjon mellom mennesker, spesielt i situasjoner som ikke er «vanlig hverdagsprat». Det å kunne bruke verktøy og strategier til å påvirke sinnstilstanden til den du står overfor, slik at dere får til et bedre samarbeid – det synes jeg er utrolig spennende. 

Han har allerede blitt kontaktet av mange interesserte kunder, etter Facebook-innlegget hvor han delte nyheten om oppsigelsen. 

– Nå prøver jeg å posisjonere meg og få til avtaler med én eller flere større organisasjoner, hvor jeg kan jobbe med personellet over tid. Målet er å heve kompetansen på håndtering og forebygging av vold og trusler hos dem som jobber i direkte menneskemøter med sårbare mennesker: institusjoner, sikkerhetsbransjen, hoteller, frontlinje-ansatte – og ikke minst skolevesenet.