Det nærmer seg politibilkrise i distriktet
Stadig færre og eldre politibiler svekker beredskapen til politiet. I Nordre Buskerud politidistrikt er bilsituasjonen dårligere enn den var 22. juli 2011.
I året som har det justisminister Anders Anundsen karakteriserer som «tidenes politibudsjett» er bilparken til politiet i Nordre Buskerud både gammel og utslitt.
− Paradoksalt nok opplever vi at vi kan ha flere politifolk tilgjengelig enn biler. Det er ikke fordi at vi har spesielt god bemanning. Det er rett og slett for få biler, sier lokallagsleder i PF Nordre Buskerud Ole Haraldseth.
Kjøre- og utrykningsforbud
Haraldseth forteller at distriktet har politibiler i så dårlig forfatning at de har fått kjøreforbud:
– Vi har nå flere utrykningsbiler som er for utslitte til å kunne kjøre utrykning med.
For en periode blir da bilene gjerne nedgradert til å bli administrative biler. Men da mister de sin operative funksjon. Etter en stund kan de heller ikke EU-godkjennes uten store reparasjonsutgifter.
– Tidligere hadde vi økonomi til å holde en viss standard på politibiler, og byttet dem ut før reparasjonsutgiftene ble for store. Men å kjøpe nye politibiler har nå blitt en sjelden øvelse, sier Haraldseth.
Eksempelvis har Jevnaker lensmannskontor opplevd at de ikke har politibil tilgjengelig overhodet. Tre dager i løpet av den siste uken har en politibetjent ved kontoret møtt på jobb uten operativ utrykningsbil, og blitt nødt til å bruke egen privatbil til transport. Heldigvis har det ikke vært behov for å rykke disse dagene.
− Vi ser at når politistasjonen på Hønefoss setter inn sine operative biler på verksted blir situasjonen vanskelig, fordi det ikke er andre biler å sette inn, sier lokallagslederen i distriktet som var åsted for deler av 22. juli-terroren.
−Det er jo ikke uvanlig at biler får verkstedopphold. Men det som er ille er at vi i dag ikke har noe i bakhånd å dekke opp med når disse bilene ikke er disponible. I tillegg er det slik at eldre biler står oftere og lengre på verksted enn nye, sier Haraldseth.
Han er bekymret for at bilsituasjonen skal bli enda verre. For på politidistriktets budsjett er det i «tidenes budsjettår» ikke rom for å erstatte de utslitte politibilene.
For at Nordre Buskerud skal nå ønsket beredskapsnivå trenger de 19 utrykningsbiler, hvorav minimum to er sivile, forteller bilansvarlig i distriktet John Trygve Rønningen.
Les mer om bilberedskapen til distriktet her: – Det blir nesten som å kjøre to-ledda buss
Tallenes tale
Politidistriktet har, på papiret, 24 operative biler. Men så begynner subtraksjonen:
Tre biler er spesialkjøretøy som må tas ut: Én panserbil, én administrativ utstyrsbil og én øremerket SUV til miljø og fauna i Trillemarka.
Da er vi nede i 21, tolv uniformerte og ni sivile biler.
Av de uniformerte er seks biler ok, og merket med grønt i bilregnskapet. Dette er 2011-2015 modeller som har gått mellom 7.000 og 154.000 kilometer.
To er merket med oransje, 08- og 12-modell som ligger rundt 200.000 kilometer, og tre er merket med rødt, 05-, 06- og 07-modell som nærmer seg faretruende 300.000 kilometer.
I tillegg er det en Volvo V70 06-modell som er gitt utrykningsforbud. Den har passert 400.000 kilometer.
Av tolv uniformerte biler er det altså kun seks som er i ønskelig stand.
(Fargekoder i statistikken: grønn: ok - oransje: obs! - rød: obs! obs! obs! - svart: utrykningsforbud)
Av de ni sivile bilene er bare én grønnmerket, en 13-modell som har klokket inn 40.000 kilometer. De resterende åtte, alle 06-modeller, er merket i varierende farger fra fersken til brannrødt med matchende kilometertellere. To av disse er det gitt utrykningsforbud på.
Ettersom det har blitt stadig større vaktsamarbeidsområder, har kjøreavstandene blitt følgelig lengre. Noen av bilene ruller over 100.000 kilometer i året. Da blir slitasjen ekstra stor. I 2016 kan kjøreavstandene komme til å bli enda lengre.
Plan for utskifting
Politidistriktet har tidligere utarbeidet et eget opplegg for en planmessig utskifting av politibiler, og dette har vært innarbeidet i budsjettet:
− Men planen har vi ikke sjans til å holde på grunn av pengemangelen, sier Haraldseth.
Men de har råd til å reparere.
I ressursanalysen for politi og lensmannsetaten 2014 står det at Nordre Buskerud er det distriktet som desidert bruker mest penger på reparasjon og vedlikehold. 2009-2014 brukte politidistriktet dobbelt så mye penger på vedlikehold av kjøretøy som til innkjøp:
«Ses dette i sammenheng med størrelsen på disponible midler politidistriktene har til rådighet (…) er det tydelig at politidistrikt som for eksempel Nordre Buskerud og Salten har mindre mulighet til å prioritere innkjøp og dermed bruker relativt mer på vedlikehold av biler»
− Slik situasjonen er for oss nå, bruker vi rett og slett mer penger på vedlikehold og reparasjoner enn nyanskaffelser. Det medfører at vi får en dyrere bilordning med dårligere tilgjengelighet til biler, forteller Haraldseth.
Vaktberedskap med 50 prosent blålys
I vaktregionsområdet Hallingdal er det seks lensmannskontor: Nore og Uvdal, Gol og Hemsedal, Hol, Ål, Flå og Nes. Vaktordningen er slik at politibetjentene har vakt utenfor kontortiden med såkalt beredskapsvakt, hvor de foretar utrykning hjemmefra. Men de seks kontorene har ikke nok utrykningskjøretøy til å utstyre de to vaktpatruljene på fire politimenn med hver sin utrykningsgodkjente bil.
Det betyr at mens den ene makkeren har en uniformert politibil tilgjengelig, har den andre en sivil administrasjonsbil som det ikke er lov å kjøre utrykning med. Så mens én betjent kjører med blinkende blålys til et felles møtested, må den andre følge fartsgrensen. Dette skjer mens liv kan stå på spill.
− Vi er på ville veier hvis noen velger å bruke dette som argument for å slå sammen flere lensmannskontor. Hvis samfunnet ikke tar de utgiftene det koster å ha politiet tilstede for å gjøre jobben innbyggerne forventer, blir det helt galt, sier Haraldseth.
Skal politidistriktet være tro mot budsjettet, kan de ikke kjøpe biler til erstatning for de utrangerte og utslitte bilene. Straffen for å bruke mer penger enn budsjettert, er at dette blir å betrakte som gjeld på neste budsjettår – da i en ny distriktstruktur. For 2016 har Politidirektoratet alt varslet samme aktivitet som i 2015, men at politidistriktene må ta høyde for omlag to prosent reduksjon i budsjettet.
Dårligere beskyttelse
Det er allment kjent at politibiler som kjøres med utrykningsfart vil ha en høyre prosentvis sjanse for å havne i en ulykke. Høyere fart gir høyere ulykkesrisiko. Selv all verdens kjøretrening vil ikke endre dette faktum.
− I et HMS perspektiv er gamle biler som har gått svært langt en mindre trygg arbeidsplass enn nyere biler. Ti år gamle biler, som vi har flere av, har forholdsvis foreldet sikkerhetsopplegg. Politifolkene bruker mange timer i politibilene, og vi kan ikke akseptere helseskadelige arbeidsforhold. Vi må rett og slett få aksept for tryggere og bedre arbeidsforhold for våre operative mannskaper, krever Haraldseth.
Har forsøkt å finne løsninger
Nordre Buskerud politidistrikt har forsøkt å finne avbøtende tiltak på bilsiden. Situasjonen er meldt til Politidirektoratet hvor de har etterlyst mer penger. De har også spurt Politiets Fellestjenester, Politihøgskolen og sine nabodistrikt, som de skal slås sammen med, Telemark, Vestfold og Søndre Buskerud om de har biler å låne bort.
Men ingen har biler å avse. Situasjonen er like vanskelig andre steder.
− Politifolk er veldig glade i yrket sitt, og de ivrer etter å få gjort jobben. Men de møter en vegg av utfordringer i mangel av ressurser og verktøy. Dette er en alvorlig svakhet med politiet slik det fremstår i dag. Innbyggerne får ikke potensialet fra politifolkene som med letthet kunne vært hentet ut. Og jeg tror ikke behovet for biler blir mindre med større politidistrikt, sier Haraldseth.
