– Det er ingen fare for at kriminelle nettverk gis anledning til å vokse

Tonje Jevari i Foreningen for Human Narkotikapolitikk svarer Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark.

Publisert

I Politiforum 5.mars sier politimester Ellen Katrine Hætta at det vil få svært uheldige konsekvenser å gjennomføre rusreformutvalgets forslag, og at det er urovekkende at bruk og oppbevaring av 5 gram heroin ikke skal innebære straff. 

Jeg finner det som mer uheldig konsekvens at politimesteren og politiet i Finnmark ikke har den forventede og korrekte kunnskap om rusreformens innstilling NOU 2019:26 Fra straff til helse. 

Rusreformforslaget anbefaler en avkriminalisering, altså ikke en legalisering slik Hætta mener reformen vil oppfattes som. Politiet av alle bør i høyeste vite forskjellen på avkriminalisering og legalisering av narkotika, da det er politiet som i første rekke vil komme til å håndtere slike saker. I innstillingen poengteres det klart at spørsmål om legalisering ikke er en del av mandatet. Å fremme reformen som noe annet er lite hensiktsmessig. 

At politiet ikke skal gripe inn ved besittelse av mindre mengder illegale rusmidler er også en misoppfatning som synes være utbredt i politiet. Rusreformens innstilling er tydelig på politiets oppgaver. Om politiet avdekker at noen er i besittelse av narkotika, det være seg mer eller mindre enn de grenseverdier som er foreslått, så har politiet i oppgave å beslaglegge stoffet. På politimesterens uttalelser, synes det som Hætta tror at man fritt skal vandre videre med sine 5 gram. Da vet politimesteren ikke hva som er hennes oppgave, da en avkriminalisering opprettholder forbudet, og politiet har en oppgave å gripe inn når noen gjør noe som er forbudt. 

LES OGSÅ: Finnmarks politimester: - Vil få svært uheldige konsekvenser

Kriminelle nettverk

Narkotika skal altså fortsatt være forbudt, på lik linje som praksis er i dag. Blir man tatt, beslaglegges stoffet. Er mengden man besitter over den gitte grenseverdi vil det være justisapparatet som reagerer, i form av kriminelt rulleblad, bøter eller også fengsel. Er mengden under grenseverdien, er det helsevesenet som får i oppgave å ivareta, og komme med tilpasset reaksjonsform som frarådende samtale, tilbud om kartlegging, oppfølging, og god helsehjelp.

Det er dermed ingen fare for at kriminelle nettverk gis anledning til å vokse, med et bestående forbud. Og selgere har ingen grunn til å legge seg under grenseverdier for å unngå straff, da salg av narkotika vil være like forbudt som i dag, også etter rusreformens inntreden, og det være seg om mengden er under eller over grenseverdiene.

Hætta sier videre at folk med rusproblemer best får hjelp med en videreutvikling av dagens modell med ulike alternative straffereaksjoner som sentrale i forebyggingsøyemed. Straff er et sterkt virkemiddel, og er i denne sammenheng langt unna å samsvare med handling – å bruke eller besitte mindre mengder narkotika. Konsekvensene av straff i denne sammenheng, viser seg å være mer skadelig enn selve rusbruken. Bruk av straff er ikke alltid det mest hensiktsmessige virkemiddel for å kontrollere. Enda viktigere er at det i forskning ikke er noen belegg for å si at straff fungerer hverken for å redusere eller forhindre bruk. Forebygging gjøres best med formidling av kunnskap og fakta, ikke skremselspropaganda. Tilbud om rådgivning, samtale og helsehjelp er en bedre måte å hjelpe personer med skadelig rusbruk enn bøter og fengsel. 

Bekymret for unge

At politiet er bekymret for særlig de unge, er svært forståelig. Den bekymringen deles av de fleste.

At unge vil tro at narkotika er ufarlig ved en avkriminalisering som Hætta skriver, og at mangel på straffesanksjoner vil forsterke inntrykket om at narkotika er lovlig, er det politiet selv som formidler til de unge. Det ville være mer hensiktsmessig å formidle korrekt og kunnskapsbaserte fakta, enn synsing og hva man tror at samfunnet vil forstå. Det er vår alles plikt, også politiets, å informere hva som er skaderisiko ved bruk av narkotika, samt hva som er gjeldende lov, om det skulle vise seg at ungdom skulle tro noe annet.

Jeg vil anbefale Politimesteren i Finnmark å lese NOU 2019:26 en gang til før høringssvaret sendes inn. 

LES OGSÅ: Medlem av rusreformutvalget: - Frykter færre ungdommer får hjelp

Powered by Labrador CMS