Finnmark politidistrikt mener mange vil oppfatte avkriminaliseringen som en legalisering.
Finnmark politidistrikt mener mange vil oppfatte avkriminaliseringen som en legalisering.

Finnmark politidistrikt om rusreformen: - Vil få svært uheldige konsekvenser

«Problematisk at utvalgets forslag ikke bare omfatter rusavhengige, men også førstegangsbrukere, eksperimentbrukere og rekreasjonsbrukere, uavhengig av alder og bruksmønster», skriver Finnmark politidistrikt i sitt høringssvar om rusreformen.

Finnmark politidistrikt har nå levert sitt høringssvar til forslaget til ny rusreform, som rusreformutvalget la frem før jul. I høringssvaret skriver de at å gjennomføre rusreformutvalgets forslag «vil få svært uheldige konsekvenser», særlig med tanke på å forebygge og beskytte samfunn og individer mot konsekvenser av narkotika- og rusproblematikk. 

Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark. Foto: Thomas Haugersveen

- Vi ser at det er nødvendig at flere med rusproblemer kan få hjelp og behandling. Dette kan etter vårt syn løses best ved å videreutvikle innenfor dagens modell, der ulike alternative straffereaksjoner er sentrale i samfunnets forebyggende tiltak i bekjempelsen av narkotika- og rusproblemer. Gjennomføring av forslaget til rusreform vil svekke samfunnets samlede evne til å forebygge og beskytte samfunn og individer mot konsekvenser av narkotika- og rusproblematikk, med ulike og tilpassede virkemidler, sier Ellen Katrine Hætta, politimester i Finnmark politidistrikt, i en pressemelding. 

Hætta forklarer videre at de ser med bekymring på en stadig økende bruk av narkotika hos barn og unge. «Samtidig ser vi en samfunnsdebatt med stort fokus på legalisering», poengterer hun. 

-Avkriminalisering, der samfunnets reaksjon er begrenset til pålagt oppmøteplikt hos en kommunal rådgivningsenhet, og uten konsekvenser dersom man ikke møter, forsterker inntrykket av at forslaget reelt sett vil oppfattes som en legalisering av narkotikabruk, sier Hætta, i pressemeldingen. 

Fakta

Fra Granavolden-plattformen: 

  • Regjeringen vil gjennomføre en rusreform basert på mandatet og forslagene til rusreformutvalget, og endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika til eget bruk fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.
  • Regjeringen vil ikke legalisere bruk og besittelse av narkotika. Politiet kan fortsatt avdekke bruk og besittelse og jobbe forebyggende, særlig blant ungdom. Dette er ikke til hinder for mer vekt på skadereduksjon.
  • Regjeringen vil: Gjennomføre en rusrefom basert på rusreformutvalgets mandat og arbeid, for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Politiet skal kunne pålegge at den rusavhengige skal møtes med helserettede tiltak, og manglende oppfølging vil medføre sanksjoner. Regjeringen vil ta stilling til de enkelte forslagene til hvordan reformen skal gjennomføres etter at utvalgets arbeid har vært på høring. Målet er at nødvendige vedtak og lovendringer skal være gjort i løpet av 2021. 

KILDE: Regjeringen.no 

- Bør skille mellom rusavhengige og nyrekruttering

I høringssvaret skriver Finnmark politidistrikt at det i lys av legaliseringsdebatten vil være svært krevende å opprettholde at rusreformen ikke innebærer en de facto legalisering av narkotika. 

«Avkriminalisering, der samfunnets reaksjon er begrenset til pålagt oppmøteplikt hos en
kommunal rådgivningsenhet, og der det ikke er noen konsekvenser dersom man ikke møter,
forsterker inntrykket av at forslaget reelt sett vil oppfattes som en legalisering av
narkotikabruk. Det er i innstillingen lagt for lite vekt på hvordan dette i realiteten vil bli
oppfattet av ungdom og ellers i samfunnet», skriver politidistriktet videre. 

Finnmark politidistrikt mener også det er uheldig at forslaget til rusreform ikke skiller mellom etablerte rusavhengige og det å hindre nyrekruttering til narkotikabruk. 

-Vi ser det som problematisk at utvalgets forslag ikke bare omfatter rusavhengige, men også førstegangsbrukere, eksperimentbrukere og rekreasjonsbrukere, uavhengig av alder og bruksmønster. Tilnærming og virkemiddelbruk bør etter vårt syn være vesentlig forskjellig mellom etablerte brukere og unge førstegangsbrukere, sier Hætta. 

LES OGSÅ: Medlem av rusreformutvalget: - Frykter færre ungdommer får hjelp

- Høye grenseverdier

Rusreformutvalget har satt grenseverdier for hvilken mengde man kan ha av de ulike narkotiske stoffene, uten å bli straffet for det. Da rusreformutvalget la frem sin rapport før jul, tok to av utvalgsmedlemmene dissens på grenseverdiene, som de mente var satt altfor høyt. 

Dette mener også Finnmark politidistrikt. 

- Det er urovekkende at bruk og oppbevaring av 5 gram heroin ikke skal innebære straff. Dette vil i Finnmark være et betydelig beslag, og representerer stor spredningsfare og økt fare for overdose. Mange av de større narkotikasakene vi har hatt i Finnmark har startet med beslag hos brukere/selgere som ville ligge innenfor grensene for straffri besittelse. En selger av narkotika vil raskt tilpasse seg terskelverdiene. Det kan medføre at kriminelle nettverk gis anledning til å vokse og befeste sine ulike posisjoner innenfor den organiserte narkotikakriminaliteten, sier Hætta. 

Politidistriktet viser også til at de tror et forbud i kombinasjon med et styrket og mer effektivt forebyggende arbeid, og bedre helserettede tiltak, vil ha en bedre effekt. I høringsuttalelsen legger de også til at: «I dette ligger det en erkjennelse av at politiet ikke har vært flinke og tydelig nok på å utnytte de mulighetene for alternative straffereaksjoner som ligger innenfor dagens regelverk». 

Hele høringssvaret fra Finnmark politidistrikt kan du lese her

Fra justissektoren til helsevesenet 

Rusreformutvalget ble oppnevnt 23. mars 2018, og fikk i oppdrag å forberede gjennomføringen av regjeringens rusreform, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten. 

Da rusreformutvalget la fram sitt forslag til rusreform 19. desember, ble utvalgets leder og førstestatsadvokat Runar Torgersen spurt av NRK om forslaget i praksis var en legalisering, siden man ikke risikerer noen form for straff eller konsekvenser hvis man ikke møter opp til en pålagt rådgivnings- eller veiledningssamtale i kommunen. 

Torgersen svarte da at han mente forbudet mot bruk av narkotika er godt understøttet av lovverket. 

- Lovverket sier for det første uttrykkelig at narkotika er forbudt, og for det andre pålegger borgerne en prinsipiell plikt til å møte opp, som jo kan ha avledede rettsvirkninger ved at man kan bli visitert og undersøkt av politiet på lovlig måte, og at man rett og slett tar det som ellers er en eiendel i beslag og ødelegger den. Så at bruk av narkotika og befatning med narkotika fortsatt er forbudt, det mener jeg i grunn er helt entydig, sa han, under pressekonferansen. 

- Når det gjelder legalisering handler det ikke først og fremst om typer av rettsvirkninger, men debatten om vi skal ha et marked for lovlig omsetning til medisinsk bruk eller rekreasjonsbruk. Vi har ikke foreslått sanksjoner for oppmøtesvikt, og anser det ikke som en legalisering, sa Torgersen. 

LES OGSÅ: Rusreformutvalgets rapport overlevert

Til toppen