ADVARER: Utvalgsmedlem Rune Solberg Swahn mener det har en for høy risiko, med for mange negative konsekvenser i samfunnet sett under ett, hvis man avkriminaliserer narkotika for alle i Norge. - Jeg vil ikke anbefale regjeringen å ta den risikoen, sier han.
ADVARER: Utvalgsmedlem Rune Solberg Swahn mener det har en for høy risiko, med for mange negative konsekvenser i samfunnet sett under ett, hvis man avkriminaliserer narkotika for alle i Norge. - Jeg vil ikke anbefale regjeringen å ta den risikoen, sier han. (Foto: Karianne Grindem)

Medlem av rusreformutvalget: - Frykter færre ungdommer får hjelp

Politiinspektør og medlem av rusreformutvalget, Rune Solberg Swahn, mener det er for stor usikkerhet og for høy risiko ved å følge utvalgets forslag til ny rusreform.

Før jul la rusreformutvalget fram sin anbefaling til ny rusreform. Flertallet i utvalget foreslo en modell hvor det fortsatt er ulovlig å bruke og besitte narkotika, men hvor man likevel ikke blir straffet for det, hvis mengden narkotika er under fastsatte grenser og til eget bruk.

Forslaget var ikke enstemmig, og utvalgsmedlem Rune Solberg Swahn tok dissens.

- Vi trenger ikke å innføre avkriminalisering av alle typer narkotika for hele Norges befolkning. Jeg mener det har en for høy risiko, med for mange negative konsekvenser i samfunnet vårt sett under ett, at jeg ikke vil anbefale regjeringen å ta den risikoen, sier Rune Solberg Swahn. 

Han har i mange år jobbet med forebygging og organisert kriminalitet i blant annet Oslo politidistrikt og Politidirektoratet, men understreker at han i denne sammenhengen kun uttaler seg som utvalgsmedlem. 

Utvalgets flertall foreslår en modell der bruk av narkotika, erverv og det å inneha en begrenset mengde narkotika til eget bruk, fortsatt er ulovlig; Men man skal som nevnt ikke straffes for å bruke narkotika, eller å ha en begrenset mengde narkotika til eget bruk. 
I stedet for straff skal politiet kunne pålegge brukere av narkotika å møte til en samtale med en rådgivningstjeneste i kommunen. Men hvis personen ikke møter, får det ingen konsekvenser. 

LES OGSÅ: Rusreformutvalgets rapport overlevert

- Vil tro det er legalisert

I likhet med resten av rusreformutvalget mener også Swahn at rusavhengige skal møtes med hjelp og ikke straff. Swahn mener imidlertid at muligheten for bruk av straff bør opprettholdes, men at rusavhengige som hovedregel ikke skal straffes.

At rusreformutvalget går inn for at avkriminaliseringen skal gjelde for alle narkotikabrukere, uavhengig av om de er rusavhengige, festbrukere eller ungdom som eksperimenterer, mener han er å trekke det for langt.

Swahn tror også folk flest vil se på dette som legalisering, og ikke avkriminalisering.

- Ifølge forslaget kan politiet beslaglegge stoffet ditt, uansett mengde, og det vil også være ulovlig å selge, men folk kommer til å oppfatte dette som legalisering. Det er min påstand. Jeg har systematisk spurt ulike mennesker på min vei, fra direktører til ungdom. Jeg har snakket med dem om det utvalget foreslår og stilt et åpent spørsmål der svaret har vist om de har forstått forskjellen på avkriminalisering og legalisering. Jeg har til gode å møte noen, siden høsten 2018, som har forstått forskjellen på legalisering og avkriminalisering, bortsett fra utvalgsmedlemmene selv, sier Swahn.

- Jeg tror folk vil tenke at «det får ingen konsekvenser for meg, ergo er det lovlig». Det tror jeg folks oppfatning vil være, sier han, og forklarer at han tror rusbruken i befolkningen vil stige. 

Kun for rusavhengige

Rusreformutvalget fikk i mandat fra regjeringen å komme med et forslag til en rusreform, som går fra straff til hjelp. Utvalget er enige om at mandatet kan tolkes på flere måter. Swahn tolket mandatet som at utvalget skulle foreslå en modell som kun skal gjelde for rusavhengige. 

- Når man skal formulere en lovtekst, vil det da egentlig være mulig å skille på tunge rusmisbrukere, og festbrukere eller ungdom som eksperimenterer? 

- Jeg tror ikke det er klokt å lage en slik lovtekst. Jeg tror lovteksten prinsipiellt måtte være at man har anledning til å bruke straff, men at hvilke tilfeller straff skal brukes blir regulert i et påtaledirektiv eller et rundskriv fra Riksadvokaten. Der kan det stå at personer som har rusavhengighet ikke straffes, så det kan løses på den måten, sier han. 

Swahn mener det ikke er nok å se problemene med narkotikabruk i et helseperspektiv.

- Det må også ses i et samfunnssikkerhetsperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier han.

- Vi må se på skadevirkningene ved personers bruk av narkotika, og hvordan det påvirker samfunnet. Den økte risikoen for trafikkulykker, at folk skader seg, vold, at de presterer dårligere på jobb og skole, økt risiko for arbeidsuhell. De aggregerte risikoene og skadevirkningene på samfunnsnivå, er for meg en tilstrekkelig begrunnelse for å kunne bruke straff på individnivå, sier Swahn. 

Grenser for straffri mengde

Rusreformutvalget har satt grenseverdier for hvilken mengde man kan ha av de ulike narkotiske stoffene, uten å bli straffet for det. Swahn mener disse grensene er satt «hårreisende høyt». 

Utvalgsmedlem Trine Funder Amundal, spesialist i rusmedisin ved St. Olavs hospital, har også tatt dissens på grenseverdiene for enkelte av stoffene. 

- Det mest vanlige for en heroinist er å sette 0,2 gram i skuddet, og bruke 3-4 doser om dagen. I forslaget er grenseverdien satt til 5 gram. Etter mitt skjønn er det hårreisende høyt. For en god del brukere vil dette være innpå en ukes forbruk, sier han. 

I utredningen står det at flertallet, alle unntatt utvalgsmedlemmene Swahn og Amundal, har lagt vekt på å sette terskelverdiene tilstrekkelig høye til at de fanger opp det som kan forventes som normal variasjon blant brukerne. Å inneha narkotika innenfor disse terskelverdiene vil kunne straffeforfølges når det ikke er til egen bruk. 

Mindretallet, Swahn og Amundal, mener enkelte av terskelverdiene er satt for høyt. I utredningen står det at de «legger vekt på at så vel kjøpere som selgere vil innrette seg etter terskelverdiene. For høye terskelverdier vil trolig gjøre det vanskeligere å håndheve straffebudet mot oppbevaring av narkotika med sikte på videresalg, noe som vil gjøre samfunnets bekjempelse av narkotikaproblemet mindre effektiv.»

Videre skriver de: «Det legges også vekt på at kjøpere vil kunne komme til å anskaffe og besitte mer narkotika av gangen enn de gjør i dag. Dette kan innebære en større risiko for spredning i sluttbrukerleddet til personer som ellers ikke ville vært i kontakt med stoffet, eller at narkotika kommer på avveie. Det innebærer også en fare for at brukerne inntar mer av stoffet av gangen, noe som blant annet innebærer en økt risiko for overdoser.»

Swahn reagerer også på at grensen for cannabis er satt til 15 gram. 

- En som bruker cannabis som det rusmiddelet han ruser seg på hver dag, vil ofte røyke en joint på et halvt gram eller ett gram, to til tre ganger om dagen. Så at man har satt grensa på 15 gram er mange dagers bruk. Per i dag er det ikke vanlig å gå rundt med det til eget bruk, sier han. 

Fange opp ungdommer

Swahn mener også at utvalget ikke har funnet bevis for at straff er en barriere for å oppsøke helsehjelp.

- I mandatet står det at «straff kan være en barriere for å oppsøke helsehjelp». Det er en av kjernepunktene for begrunnelsen av rusreformen. Jeg har vært opptatt av om det er sånn. Kanskje er det motsatt, at politiet faktisk avdekker og muliggjør helsehjelp i en del sammenhenger. I hvert fall når det gjelder ungdom. Utvalget har i utgangspunktet funnet to studier, men særlig en, som belyser om straff er en barriere for å oppsøke helsehjelp. Det er en svensk studie basert på å stille hypotetiske spørsmål. Min mening er at som forskningsmessig grunnlag er den lite eller ingenting verdt. Så utvalget har ikke funnet forskningsmessig belegg for at straff er en barriere for å oppsøke helsehjelp, sier han. 

Ved utvalgets høringsmøte i Stavanger opplyste lokalt politi at de avdekker cirka
50 prosent av de under 18 år som er i forebyggende opplegg i kommunen. Foreldre,
skole og andre avdekker de resterende 50 prosentene.

- Mange ungdommer fortsetter å bruke helt til de blir oppdaget og konfrontert med den negative spiralen de er på vei inn i. Det å opprettholde politiets avdekkingsfunksjon mener jeg er viktig i samfunnet. Vi må ikke miste den prosentandelen politiet avdekker, for en del av dem er politiets avdekking et viktig startpunkt på jobben med de bakenforliggende årsakene til at de bruker narkotika, sier han.

Swahn tror politiet i stor grad vil slutte å avdekke brukere hvis man innfører avkriminalisering.

- Jeg frykter at konsekvensene av en avkriminalisering av alle typer narkotika for hele norges befolkning er at færre ungdommer får hjelp. Jeg er redd man mister et antall ungdommer som politiet fanger opp i dag, som ikke blir fanget opp i ny modell. Eventuelt at man fanger dem opp på et senere stadie, men tidlig intervensjon er viktig for barn og unge, sier han. 

Vanskeligere å returnere narkotikaselgere

I sin dissens skriver Swahn også at han mener utvalgets anbefalte modell vil svekke muligheten til effektiv retur av utenlandske borgere som begår narkotikakriminalitet. 

«For det første er det sannsynlig at narkotikaselgere i praksis vil tilpasse seg den mengden som straffritt kan besittes. Det å bevise salg i slike situasjoner krever mer politiressurser enn å bevise det som i dag er straffbar besittelse eller oppbevaring under grenseverdiene i den foreslåtte modellen. Utvalgets foreslåtte modell vil dermed svekke politiets effektivitet på dette punkt.», skriver han.

- Med flertallets modell vil man miste muligheten for å starte bortvisningsvedtak i veldig mange tilfeller. Da må du over på at politiet beviser salg. Det er mer ressurskrevende, da må du ofte spane på dem og det krever ofte mer enn en politipatrulje. Dette vil selgerne lære seg og tilpasse seg veldig fort. Det vet vi, sier Swahn, men legger til: 

- Hvis jeg skal kommentere hva som er bra med forslaget, er det for det første at det legger opp til et bedre og mer enhetlig helsetilbud i kommunene. Hovedårsaken til dette er at modellen utvalget foreslår blir lovpålagt. Dernest ser jeg det som en styrke med tverrfaglig kompetanse i rådgivingsenheten. 

Hele rusreformutvalgets rapport, med utvalgets argumentasjon i sin helhet, kan du lese her

LES OGSÅ: Denne delstaten har legalisert cannabis – nå advarer Colorado-politiet Norge

Til toppen