Adrenalin, kamp og elektrosjokk - bli med inn i årets B2-leir 

STAVERN (POLITIFORUM):  Alene står politistudenten og stirrer ned i gulvet. Rommet er trangt, hjelmen presser hardt rundt tinningene og tannbeskytteren gjør det vanskelig å snakke. 

– Klar!, roper studenten etter en stund. 

Frem til da har studentens egne pust vært den eneste lyden å høre. Nå brytes den av instruktøren som kommer inn i rommet med bestemte skritt og aggressiv mine. 

– Stopp! Ikke kom nærmere!, roper studenten, men til ingen nytte. 

Nå skal alt de har lært de siste dagene testes i praksis. 

Instruktøren har nemlig ingen planer om å følge ordre og hiver seg på studenten med et voldsomt rykk. 

– Det vi trener på her, det er trusselhåndtering. Vi starter med situasjonene der mye har gått galt, slik at studentene skjønner hvilken risiko de utsetter seg for hvis de tar for mye risiko, forklarer øvingsleder, Martin Krauss Amundsen. 

Tøffe tak 

Torsdag morgen i Stavern. Regnet henger i lufta og høsten har satt sitt preg på leiren. Klokka er knapt åtte, men politistudentene står oppstilt. 

For dem går en krevende uke mot slutten. Skuldrene er stive. Beina er støle. Men gløden er fremdeles i øynene deres. 

– Tilbakemeldingene fra studentene er utelukkende positive. De opplever en mer realistisk og ærlig trening, og det gir dem bedre forutsetninger for å håndtere trusler og kompleksitet ute i praksis, forklarer Amudnsen. 

De 85 elevene er delt i tre grupper, og gruppene går vidt forskjellige dager i møte. 

– I dag er det andreårsstudenter som har et to ukers kurs i operative ferdigheter. Det er intens opplæring med tre temaer: elektrosjokk, fysisk makt og MP5-skyting, forklarer fag- og opplæringsansvarlig Espen Teksle Kristensen. 

Det er ikke utenom normalen at andreårsstudenter ved Politihøgskolen går igjennom grundig praktisk trening før praksisåret begynner. 

Men på samme måte som verden er i stadig endring, må Politihøgskolen følge etter for å skape et fremtidig politi som kan møte samfunnsutviklingen. 

Derfor har de nå foretatt flere endringer i B2-leiren, som er basert på tilbakemeldinger fra distriktene og de praksisansvarlige. 

– Samarbeidet har vært svært godt og bidratt til å gjøre justeringene mer treffsikre og relevante. Jeg vil også takke faggruppene for fysisk makt, taktikk og våpen ved Politihøgskolen for deres viktige bidrag i utviklingen av leksjonene. Deres innsats og faglige engasjement har vært avgjørende for at vi har kunnet løfte innholdet og styrke kvaliteten i undervisningen sier han.

Taser i beltet 

– Vi har hatt en god dialog med distriktene. Praksisansvarlige har gitt oss tilbakemeldinger på utfordringer de ønsker at studentene skal prøve på.  Tidligere opplegg var bra, men verden endrer seg. Nå som politiet i praksis er bevæpnet, kreves en annen tilnærming til trening, forklarer Kristensen. 

Etter de generelle føringene er tatt hånd om, splitter gruppa lag. To av de tre gruppene drar ut av leieren. 

Gruppa som blir igjen, får et elektosjokkvåpen (ESV) i hendene. Dette er et nytt tilskudd til leiren og kan bli et viktig virkemiddel for praksisstudentene.

– Dette er noe av det som er nytt. Vi ønsker å sertifisere studentene, slik at de kan bære det i beltet når de er ute i praksis, forklarer Kristensen. 

I første omgang øver studentene på teknikk og grunnbevegelser. Men etter lunsj venter det som virkelig setter nervene på prøve: case-treningen. For her møter de instruktører som ikke har tenkt å samarbeide. 

Og siden ordene ikke strekker til, må de lære seg å sette trusselen ut av spill. 

Adrenalin og svette 

Gjeng nummer to dro til den såkalte Sjøparken i Stavern hvor Nerdrum-museet holder til, men ikke for å se på malerier. 

– Her trener vi på trusselhåndtering.  Vi lærer dem noen få basisbevegelser. Så setter vi dem raskt i scenarioer. For det er når de får øve selv at de lærer best, forklarer Amundsen.

Filosofien bak treningen er en slags omvendt pyramide. Studentene begynner med det vanskeligste, for å kunne føle på utfordringene. 

– Den store endringen er at vi begynner med slutten. Vi starter med trusselhåndtering der mye har gått galt, og jobber oss utover. Da blir den taktiske treningen senere mer forståelig. Studenten har rett og slett et bedre utgangspunkt for å vurdere farene de står overfor.

Studentene gyver straks løs på hverandre i den store kamphallen. De blir introdusert for flere teknikker og scenarier. Instruktørene følger opp fortløpende. 

Det går i ett helt frem til lunsj. Deretter får også disse studentene prøvd seg mot instruktørene i et iscenesatt scenario som skal utfordre dem både fysisk og mentalt. 

– Studentene må øve seg på å ta vurderinger under press. Det er en stor del av politiyrket. Mange tar gode vurderinger, men det fører også til at noen gjør mindre gode vurderinger som fører til feil eller et lite ønskelig resultat. Det ser vi på som en mulighet for å diskutere og reflektere over hvorfor studenten endte der. For det er mye læring å hente når man feiler, forklarer Amundsen. 

– Utelukkende positive tilbakemeldinger 

For en utenforstående kan scenene virke skremmende ekte. Studentene som fyrer av elektrosjokkvåpenet og/eller sloss med instruktørene på kamprommet, føler det nok også slik. 

For dette er ukjente scenarier, og pulsen stiger på glattisen. 

– De ønsker å gjøre det bra, så de blir selvsagt stressa. Vi øsnker derimot ikke at det skal føles som en prøve, men et ekte scenario. Og tilbakemeldingene fra studentene er utelukkende positive. De sier treningen er ærlig og realistisk, og at de føler de er bedre rustet til å dra ut i praksis. 

Det er selve grunnprinsippet bak treningen: Studentene skal bli klare for et praksisår hvor lek kan bli alvor. 

Og situasjonene de møter  være like uforutsigbare som dem de trener på i B2-leir.