Debatt
«Hva koster et godt nok politi?»
Politiet trenger 20 milliarder ekstra i budsjett for å levere det som forventes og loves bort. Det er ikke å ta hardt i. Det er et faktisk behov.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Siden 2021 har statsbudsjettet økt med cirka 500 milliarder kroner. I samme periode har politiet fått økte bevilgninger på 5,4 milliarder kroner.
Våre økte felles midler er prioritert til annet enn å styrke politiet.
Gjort om til prosent, er politiets andel av statsbudsjettet mindre nå enn for få år siden. Våre økte felles midler er prioritert til annet enn å styrke politiet.
Ifølge Eurostat brukte EU-landene i snitt 0,9 prosent av brutto nasjonalprodukt på politiet i 2023. Norge brukte 0,5 prosent. Kun Litauen bruker mindre enn oss.
Dersom Norge skulle vært på EU-snittet i politibudsjett, ville dette betydd 80 prosent høyere budsjettrammer, eller over 20 milliarder kroner.
Dette i en tid da Norge er i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen på flere tiår. En tid da den grove ungdomskriminaliteten har økt.
En tid da kriminelle nettverk har fått fotfeste i alle distrikter. En tid da antall drapssaker har økt. En tid da digital kriminalitet har eksplodert.
En tid da antall unge politifolk som slutter i politietaten stadig øker.
Politiets reelle handlingsrom har med andre ord blitt mindre i denne regjeringsperioden.
Politiets reelle handlingsrom har med andre ord blitt mindre i denne regjeringsperioden.
Styrking av et kriminalitetsområde går på bekostning av et annet, og intern kannibalisme svekker etterforskningsmiljøer.
Dette har gitt en kritisk situasjon over hele landet, noe både antall henleggelser, fallende oppklaringsprosent og statsadvokatenes inspeksjonsrapporter underbygger.
Statsadvokaten i Rogaland skriver i sin siste rapport:
«Sør-Vest politidistrikt utfordres, som flere andre distrikt, på ressurser og kapasitet. Etterforskningsmiljøene har opplevd betydelig nedtrekk over tid. Politidistriktets økonomiske situasjon er fremdeles svært presset noe som kan lede til ytterligere nedtrekk.»
Situasjonen er gjenkjennelig over hele landet.
Siden 2021 har svensk politis budsjett økt med 14,5 milliarder, eller 47 prosent. Frem mot 2028 estimerer den svenske polismyndigheten ytterligere vekst på 10 milliarder.
Det er politisk satsning. Det er det som skjer når politikerne har innsett alvoret.
En slik satsing ville gjort det mulig med et etterforskningsløft og nødvendig utskifting av utdaterte IKT-systemer.
Det ville bedret beredskap, responstid, forvaltningstjenester, innkjøp av nødvendig materiell som båter, droner, helikoptre, kjøretøy, med mer, og bidratt til å øke politidekningen – slik at vi kunne nærmet oss snittet i Europa, som er langt over 3 politi per 1000 innbyggere.
Det alene krever et løft på over 5000 politiutdannede. Det vil ta tid, men bør være et langsiktig mål.
Justissektoren har dessverre vært for preget av politikere og embetsverk som vil forvalte fremfor å satse.
Justissektoren har dessverre vært for preget av politikere og embetsverk som vil forvalte fremfor å satse.
Dersom man leser de politiske partienes programmer om justisfeltet, er det ikke grenser for hvor mye som skal oppnås.
Det skal forebygges bedre, innsatsen på en rekke kriminalitetsområder skal styrkes, det skal være mer tilstedeværelse og bedre tjenester. Dessverre følges ikke dette opp med nødvendig finansiering.
Budsjettøkning som følge av inflasjon, lønnsoppgjør og pensjonsforpliktelser selges inn som satsinger. Det må det bli slutt på.
Trygghet har vært valgkampens store mantra, men da kreves det også en reell satsing. La oss håpe at neste stortingsperiode fører til at både regjering og Storting ser politiets sentrale rolle og våger å prioritere, fremfor kun å bruke politietaten som kulisse for medieutspill.
