ANBEFALINGER: Professor Tor-Geir Myhrer ga en rekke anbefalinger til Justisdepartementet om lovendringer i 2006. (Foto: ARKIV)

Anbefalte anonymisering i 2006

Professor Tor-Geir Myhrer ga en rekke anbefalinger til Justisdepartementet om lovendringer som skulle ivareta politiansattes anonymitet. Han har fortsatt ikke hørt noe.

Etter flere episoder på Østlandet på 1990- og 2000-tallet der politiet avfyrte skudd slik at kriminelle ble drept eller skadet, var det åpenbart at det ikke var noe godt regelverk for å ivareta politiansattes behov for anonymitet.

Politiets Fellesforbund (PF) kontaktet da Riksadvokaten og spurte om det var mulig å avhøre tjenestepersoner anonymt og om identiteten til tjenestemennene kunne holdes skjult for personer med rett til innsyn i dokumentene.

Riksadvokatens svar i 2002 tilkjennega at det med de eksisterende reglene ikke var mulig å skjerme identiteten til tjenestepersoner.

Ikke anonyme avhør

På oppdrag fra den daværende regjering, leder professor Tor-Geir Myhrer i 2006 et utredningsarbeid som for ti år siden endte opp i en rekke konkrete råd til Justisdepartementet. I 2007 avga Myhrer sitt 106 sider lange svar der han i klartekst anbefalte en ny bestemmelse i straffeprosesslovens paragraf 230a.

Han anbefalte skjermet avhør av tjenestepersoner når hensynet til noens sikkerhet eller tjenestens art gjorde det påkrevd, og hvor politimesteren har fremsatt krav om at identiteten skjermes.

Sammen med flere andre forslag foreslo han en uttrykkelig bestemmelse om taushetsplikt for de som av ulike grunner er kjent med tjenestepersonens identitet. Han avklarte også at skjerming av tjenestepersonens identitet ikke var i konflikt med den Europeiske menneskerettighetskommisjonen.

Samtidig fastholdt han at hvem som har deltatt i politiets skarpe operasjoner ikke er offentlig informasjon - men tvert imot taushetsbelagt informasjon.

Professor Myhrer argumenterte for personvernhensynet til politifolkene slik:

«Informasjon (om tjenestemennenes identitet) kan brukes til å iverksette negative tiltak overfor den eller de personer opplysningene gjelder […] og kan bidra til at disse eller deres nærmeste blir utsatt for uønsket oppmerksomhet. […] De fleste har familie og barn. Personer […] som direkte eller indirekte ønsker å ramme eller intimidere tjenestemenn […] vil således ha rik anledning til dette hvis identiteten først blir kjent.»

Han fryktet at om det ikke ble mulig å anonymisere, ville det påvirke hvem som melder seg til krevende operativ tjeneste.

Myhrer skrev videre:

«Det er en risiko for at man i større grad vil rekruttere tjenestemenn med en smalere sosial plattform, og som først og fremst et fysisk godt trente og gode til å skyte. […] Det er viktig at tjenestemennene kan løse sine oppdrag uten pasifiserende bekymringer om hvilke negative virkninger oppdraget kan ha for dem selv eller deres nærmeste i ettertid.»

Samtidig balanserte Myhrer behovet for anonymitet med behovet for at den enkelte overfor arbeidsgiver og samfunnet skal måtte stå til rette for sine handlinger, og også kunne bli utsatt for etterforskning hvis det var mistanke om lovbrudd. Gjennom sitt svar redegjorde professoren for gjeldende lovverk, internasjonale bestemmelser og begrensninger, og kom med forslag til endret lovverk.

Liten bevegelse

Justisdepartementet mottok utredningen fra professor Myhrer, og sendte dette ut den 19. november 2006 med høringsfrist 19. februar 2007. Når Politiforum i 2017 spør Myhrer om hva som har skjedd siden, svarer han kryptisk:

– Siden har jeg ingenting hørt.

Fra Justis- og beredskapsdepartementet er svaret i dag noe lenger.

De skriver dette i en epost til Politiforum:

«Straffeprosessloven § 242 a – som gjelder unntak fra innsyn i dokumenter/opplysninger som påtalemyndigheten ikke vil føre som bevis i saken – ble tilføyd ved lov 9. mai 2003 nr. 30. Bakgrunnen var et ønske om å kunne beskytte politiets kilder og informanter bedre. Beskyttelsen ble utvidet ved lov 21. juni 2013 nr. 86 som ledd i oppfølgingen av Metodekontrollutvalgets utredning NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll, jf. Prop. 147 L (2012-2013). Enkelte av endringene tar opp i seg forslagene til Riksadvokaten i nevnte høring fra 2006. Samtidig ble det også gjort endringer i reglene om anonym vitneførsel i straffeprosessloven § 130 a, herunder ble kretsen av personer som får kjennskap til vitnets identitet begrenset.

Vilkårene for anonym vitneførsel etter § 130 a er strenge, men det er på det rene at bestemmelsen legger til rette for at polititjenestemenn kan vitne anonymt dersom det er fare for en alvorlig forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten til tjenestemannen eller hans nærstående.

Bestemmelsen åpner også for anonym vitneførsel i tilfeller der muligheten til å delta i skjult etterforskning i andre saker blir vesentlig vanskeliggjort dersom tjenestemannens identitet blir kjent. Avgjørelsen om anonym vitneførsel skal fortrinnsvis treffes under saksforberedelsen.»

Så sent som i 2015 skal imidlertid Riksadvokaten ha gitt inntrykk av at Myhrers forslag ikke var innarbeidet noe sted, i motsetning til det departementet skriver. Lovendringen det vises til er fra 2003 – flere år før lovendringsforslagene av 2006 ble skrevet – noe professor Myhrer formodentligvis hadde oversikt over dette da han fremsatte sine forslag til endringer.

Samtidig viser Justis- og beredskapsdepartementet til en endret paragraf 130a i straffeprosessloven.

Der settes det imidlertid svært strenge krav som i praksis ikke passer for tjenestepersoner i daglig tjeneste.

Her står saken rent lovmessig.

Fastholder anonymitet

Av Høyesterettspraksis vi finner på området, foreligger en nylig avsagt dom fra juni 2017 der identiteten til en operatør på operasjonssentralen ved Innlandet politidistrikt fremdeles skal holdes skjult for en person som ønsker navnet utlevert i forbindelse med en sivil erstatningssak han ønsker å anlegge mot operatøren.

Denne siste dommen fra Høyesterett stadfester dermed en Høyesterettsdom fra 2007, der raneren Svein-Erik Utsi ikke fikk rettens medhold i å få utlevert identiteten til tjenestepersonen som skjøt ham under et pågående bankinnbrudd.

Statsadvokat ved Hedmark og Oppland statsadvokatembete, Thorbjørn Klundseter, fikk i fjor Høyesteretts aksept for å unnta polititjenestepersoners identitet fra åpen rett i en sak der en kriminell ble truffet av et politiskudd.

Verre gikk det med tjenestemenn i daværende Hedmark politidistrikt, som fikk identiteten blåst på sosiale medier etter at to løshunder ble skutt i 2013.

I nevnte tilfelle ble, i tillegg til at politifolkenes identitet og bilde ble spredt på sosiale medier, hele lydloggen fra samtalen mellom politifolkene og operatørene frigitt til det som fremsto som den fornærmede part.

En slik frigivelse av sambandsaktivitet gjør at enhver politibetjent må påregne at det som sies på sambandet, senere kan bli gjort tilgjengelig for alle.

Til toppen