Helge Busch Iversen, fagleder av arresten i Trondheim, er svært fornøyd med pust- og bevegelsessystemet de har testet ut på cellene.
Helge Busch Iversen, fagleder av arresten i Trondheim, er svært fornøyd med pust- og bevegelsessystemet de har testet ut på cellene.

Puste-sensor skal redde liv i arresten

En sensor som måler hvor ofte de innsatte puster og beveger seg, har reddet liv i arresten i Trondheim. Snart kan dette tas i bruk i hele landet.

Publisert Sist oppdatert

En sensor som måler hvor ofte de innsatte puster og beveger seg, har allerede blitt utprøvd i flere år i arresten i Trondheim og Bergen. Målet er å redde liv, og hindre uønskede hendelser som kan utgjøre en fare for arrestantens helse. Nå åpnes det for at dette tas i bruk over hele landet.

Politiets Fellestjenester har lagt ut en kunngjøring, hvor de skriver at de for tiden jobber med å forberede en anskaffelse av rammeavtale for kjøp av pust- og bevegelsessensorer, til politidistriktene og særorgan.

Arresten i Trondheim var de første som installerte pust- og bevegelsessensorer på cellene i Norge, som del av et prøveprosjekt. Ideen kom fra brannmann Tore Ramberg, som sammen med firmaet Elotec og daglig leder Jan Kleven, prøvde ut hvordan en pust- og bevegelsessensor kunne utløse en alarm, dersom pustefrekvensen til personen på cella ble for lav. Systemet er montert i taket på cellene.

Reddet liv

Etter flere års erfaring med sensorene, er Helge Busch Iversen, fagleder for arresten i Trondheim, svært fornøyd med systemet.

- Jeg vil påstå at dette radarsystemet er det beste verktøyet for å observere de innsatte for å unngå uønskede hendelser. Dette systemet er ikke koblet opp mot sentrale systemer og er anonymt. Systemet henvise kun til cellenummer, sier Busch Iversen.

Helge Busch Iversen, fagleder for arresten i Trondheim.
Helge Busch Iversen, fagleder for arresten i Trondheim.

- De monterte to-tre radarer på to-tre celler først, og så har de byttet ut og finjustert opp gjennom årene. Nå fungerer det på en god måte, og vi har montert systemet på alle våre 22 celler, og vi synes dette fungerer utmerket, sier han.

Han forklarer at de uansett har kamera på alle cellene, men at kameraene ikke er like gode som sensorene, til å fange opp situasjoner hvor arrestanten ikke puster.

- Når en person ligger under et teppe klarer vi ikke å se om de puster. Men det vil være bevegelse når en person puster, også når man ligger under et teppe, og dette fanges opp av systemet. Hvis de har en pustefrekvens som er mindre enn åtte i minuttet går alarmen på vaktrommet, og vi går for å sjekke. Det kan være overdose eller andre ting, sier Busch Iversen.

Han forteller at systemet bidro til å redde liv senest i februar i fjor.

- Da hadde vedkommende forsøkt å ta sitt eget liv. Da gikk alarmen på vaktrommet, og når man kom ned var vedkommende bevisstløs. På grunn av alarmen berget vi livet på ham, sier Busch Iversen, og legger til at systemet også er betryggende for de som jobber i arresten.

- For oss som har en del alenevakter er dette et fantastisk system. De fleste er ofte ruset, og da kan de ligge på 30 i pustefrekvens fordi kroppen jobber mot giften de har fått i seg. Når de begynner å hyperventilere er det også farlig, og vi ser på å få inn en alarm også på det. Det verste som kan skje oss er at noen dør i vår arrest. Vi er glad for at alarmen reddet en i fjor, sier han.

Bistå arrestforvarere

I kunngjøringen skriver Politiets Fellestjenester at de jobber med en anskaffelse av en rammeavtale for både politidistriktene og særorganer. Lillian Ø. Widlic, pressevakt i Politiets Fellestjeneste, forklarer at rammeavtalen skal ha et vidt bruksområde, men at pust- og bevegelsessensorene i all hovedsak er ment å brukes i arresten.

- Dette gjelder primært nye politihus, men kan også være aktuelt for eksisterende celler, sier hun.

- Det er viktig for oss å påpeke at dette faktisk er et hjelpemiddel, og at det ikke skal erstatte prosesser som man allerede har implementert i dag, for eksempel fysiske inspeksjonsrunder. Det er flere politidistrikt og særorgan som har uttrykt ønske for pust- og bevegelsessensor og POD er initiativtaker for anskaffelsen, sier Widlic.

Hun presiserer at målet med pust- og bevegelsessensoren er å bistå arrestforvarer i arbeidet med å hindre tap av liv, samt varsle om andre uønskede hendelser som krever tilsyn.

- Sensoren kan registrere tilstedeværelse, respirasjon og bevegelse på celler hvor innretningen er montert, sier Widlic.

Kan reagere umiddelbart

Pust- og bevegelsessensoren gir beskjed hvis arrestanten har lav pustefrekvens.
Pust- og bevegelsessensoren gir beskjed hvis arrestanten har lav pustefrekvens.

Vest politidistrikt har også deltatt i utprøvingen av pust- og bevegelsessystemet, og har installert systemet på to av cellene i arresten på Bergen sentrum politistasjon.

Arne Gustav Lien, fagleder for arrest i Vest politidistrikt, omtaler systemet som det mest revolusjonerende hjelpeverktøyet i arrestarbeidet, siden han begynte som arrestforvarer i 1987.

- Det er revolusjonerende med tanke på sikkerheten for arrestanten, men også med tanke på HMS for de ansatte. De ansatte i arresten har ansvaret for de innsattes liv og helse, og PBS er i denne sammenheng et svært anvendelig . Det fratar ikke arrestpersonellet ansvaret for å sjekke at de innsatte har det bra på cellen. Men hvis pustefrekvensen blir lav går det en alarm, og arrestpersonellet kan reagere umiddelbart og om arrestanten er ok, sier Lien.

Det er kun to celler i Bergen som har dette systemet innstallert, men Lien ønsker i fremtiden at alle celler- og arrester blir utstyrt med pust- og bevegelsessensor.

- Nå bruker vi det i forbindelse med risikofanger, men vi ser at det ville vært hensiktsmessig å ha det på alle cellene, for man kan aldri kan forutse hvem som kan bli akutt syk eller være suicidal, sier han.

LES OGSÅ: Alarmen går hvis de innsatte slutter å puste

Effektive tiltak

I en erfaringsrapport, som Vest politidistrikt har skrevet om sine erfaringer fra prosjektet, pekes det på at ansatte er veldig fornøyd siden det gir en ekstra trygghetsfølelse å kunne sjekke pustefrekvens på denne måten mellom inspeksjonsrundene.

«Det er svært utfordrende å ha personer i arresten med dårlig helse som kan være ruset og mulig suicidal. Da er det betryggende å ha et hjelpemiddel som pust- og bevegelsessystem (PBS) som varsler dersom pusten på den innsatte endrer seg mellom inspeksjonsrundene. Vi registrerer også at arresten i Trondheim har hatt PBS i alle deres celler siden 2018 og at erfaringen fra dem sammenfaller med våre erfaringer», skriver Lien, i rapporten.

Han viser videre til at systemet har vært med å gi dem muligheten til å kunne raskest mulig oppdage om en arrestant endrer pustefrekvens, slik at de har hatt muligheten til å starte førstehjelp og tilkalle helse på et så tidlig tidspunkt som mulig.

«Ved flere anledninger har PBS gjort arrestforvarer oppmerksom på unormal pustefrekvens som sørger for oftere tilsyn, legetilsyn og overføring til helse», skrier Lien.

- Vår konklusjon er at pust- og bevegelsessensorer på våre celler har vært effektive tiltak for å forhindre eventuelle selvdrap og overdosedødsfall, som er noe av det vi frykter mest, sier Lien.

LES OGSÅ: - Ofte gjorde jeg noe jeg visste jeg kom til å bli tatt for, for jeg ville bli satt i arrest