Henning Ø. Johansen, fagleder for arresten i Sør-Øst politidistrikt, Anette Sørum og arrestforvarer Henrik Jensen.
Henning Ø. Johansen, fagleder for arresten i Sør-Øst politidistrikt, Anette Sørum og arrestforvarer Henrik Jensen.

- Ofte gjorde jeg noe jeg visste jeg kom til å bli tatt for, for jeg ville bli satt i arrest

Som ungdom var Anette Sørum ut og inn av arresten, og godt kjent for politiet i Sør-Øst. Nå samarbeider hun med arresten, og sammen har de gjort tiltak som skal gjøre det bedre å være i arrest.

Publisert Sist oppdatert

Fra Anette Sørum var 14 år, og til hun var rundt 21, var det arresten som var det trygge stedet. Det var dit hun ville, når hun ville bort fra det utrygge miljøet hun var i, og hun ikke visste hvor hun skulle gjøre av seg. Hun hadde ingen andre trygge steder å gå.

- Jeg har vært inn og ut av arresten veldig mange ganger. Ofte gjorde jeg noe som jeg visste jeg kom til å bli tatt for, for jeg ville inn. Det ble en slags trygghet for meg. Når alt raknet ute i miljøet, eller jeg var redd, gjorde jeg ofte noe galt, for da ble jeg satt inn og så tok i hvert fall noen vare på meg, sier Anette Sørum.

- Jeg tror det er mange som gjør det, kanskje særlig jenter. De roper høyt og lager masse bråk ut fra et ønske om å bli ivaretatt. Det sier litt om hvor lite ressurser og hvor lite nettverk man har, og hvor dårlig man har det med seg selv når man er villig til å bli satt i arresten for å bli ivaretatt. Da har man ingen andre alternativer. Det er det siste trygge stedet man kan gå, sier Sørum, som den gangen var rusavhengig, og i et miljø med rus og kriminalitet.

Kontrasten er stor til der hun er i dag. Hun jobber i Kirkens Bymisjon i Tønsberg, og har inngått et samarbeid med arresten i Sør-Øst. Sammen med fagleder for arresten, Henning Ø. Johansen, og medarbeidere i arresten, har de utarbeidet konkrete grep som skal gjøre livet bedre for de som blir satt i arrest.

Samarbeid med arresten

Flere av FNs komiteer har tidligere kritisert Norge for å bruke for mye isolasjon i politiarresten. I 2018 kom en ny arrestinstruks hvor det ble understreket at isolasjon kun skal skje hvor det er strengt nødvendig.

I samme tidsrom tok arresten i Sør-Øst inn Anette Sørum som en tidligere brukerrepresentant. På dette tidspunktet hadde hun allerede holdt en rekke foredrag om sine erfaringer. På ett av disse foredragene var fagleder Johansen, som tenkte hun ville ha mye å tilføre arbeidet deres i arresten.

- Vi tok henne inn som brukerrepresentant for å utvikle arresttilsynet vårt, både for å se på arrestinstruksen som kom i 2018, men også fordi vi har med mennesker å gjøre, og de må behandles på en ordentlig måte, sier Johansen.

- Vi tok Anette med i gruppa, og tok med oss flere av læringspunktene hun belyste. Nå er hun en aktiv part i vår arrestvirksomhet, sier han.

Blant punktene Sørum pekte på, var at hun opplevde det som trygt og godt å bli satt inn i arresten, men at det var fælt å bli sluppet ut. For hun hadde ingen steder å gå, og hun ble dermed sluppet ut til ingenting.

- Jeg fikk tilsendt det nye direktivet før jeg skulle holde en presentasjon for arresten i Sør-Øst, og da syntes jeg det var noe som manglet. Det er lenge siden jeg har vært i arrest, og jeg har vært rusfri i 14 år. Så før jeg skulle holde presentasjonen besøkte jeg arresten, for å kjenne på hvordan det var. Det jeg kjente da var sorg, ikke for å bli satt inn, men for å dra derfra uten å ha noe sted å dra til. Det var det jeg savnet i direktivet, sier Sørum.

- Man trenger å vite hvor man kan gå, så man ikke gjør noe galt igjen for å havne i arresten på nytt, fordi det er trygt. Man er på en måte skjermet fra livet i miljøet når man er i arresten. Jeg var 21 år da jeg ble rusfri, så jeg var ung i et miljø, og man blir spist levende, sier hun.

En lapp til hjelp

Samarbeidet mellom arresten i Sør-Øst og Sørum, har ført til at de har tatt tak i denne problemstillingen.

- Vi har laget en ny verdiplattform som skal opp i politimesterens ledermøte. Når den bankes gjennom har vi en ny verdiplattform for arrest. Dette er nybrottsarbeid, sier Johansen.

- Anette fortalte at hun var utagerende på den tiden, men det var hennes måte å kommunisere på. Det er viktig å gjøre seg noen refleksjoner når vi får inn personer som oppfører seg sånn, for det er kanskje ikke fordi de vil det, men fordi de ikke vet hvordan de ellers skal uttrykke seg, sier han.

I tillegg til den nye verdiplattformen har de laget en lapp som alle som har sittet i arresten skal få med seg når de går ut. Der står adressen og telefonnummeret til det lokale Kirkens Bymisjon, og flere andre lignende organisasjoner, sammen med nasjonale hjelpetelefonnummere.

- Når vi slipper dem ut er det antagelig mange som kaster den, men det viser seg i Tønsberg at mange av de vi slipper ut går med dem i lomma, sier Johansen.

Sørum forteller at da hun begynte å jobbe i Kirkens Bymisjon var det en som kommenterte arbeidet som er igangsatt i arresten i Sør-Øst.

- Han sa at han trodde det var en god endring i politiet nå, for Henning og andre fra arresten hadde vært og informert et brukerråd i Kirkens Bymisjon om hva de jobbet med. Da hadde alle i brukerrådet fått hver sin lapp. Men det som er bra er at de ikke kastet den, for de syntes den var bra! De hadde tatt vare på den. Han visste ikke om han ville bruke den selv, men kanskje det var noen andre som ville bruke den. Han viste meg lappen. Da fikk jeg gåsehud, sier Sørum.

Det ga en følelse av at nå hadde de gjort noe riktig. Hun mener også dette viser at samarbeid som dette fungerer, og at man kan dra nytte av hverandre.

- Tiltak som dette koster jo ingenting! Det krever ingenting. Man må bare printe ut disse lappene, sier hun.

Tar vare på verdigheten

- Da jeg ble satt inn i arresten hadde jeg ikke noe sted å dra etterpå. Jeg tilhørte Larvik kommune, og da ble man satt inn i arresten i Tønsberg. Da fikk man en togrekvisisjon, en togbillett til Larvik, men jeg fikk ingenting annet. Så der stod jeg uten penger og ingen steder å dra, og ingen jeg følte jeg kunne ringe. Da vet man hvor man ender opp. Det er tilbake i rusen. Man har ikke noe annet alternativ. Det vi har jobbet med å få til nå er at det i hvert fall skal finnes et telefonnummer de kan ringe eller en dør de kan banke på. Kanskje er det bare en av hundre som ønsker det, men for den ene er det verdt det, sier Sørum.

Hun forteller at det har betydd svært mye for henne å kunne komme med sin erfaring inn i dette prosjektet. Johansen er også svært fornøyd med resultatet, både verdiplattformen og lappen som skal deles ut.

- Vi skal imøtegå og ivareta menneskene på en god måte. Det betyr at arrestforvareren ikke tar stilling til hva personen har gjort. I arresten skal vi ivareta personen, og passe på at oppholdet blir slik arrestinstruksen krever av oss. Etter mye diskusjon fram og tilbake har vi plukket ut ordene respekt, verdighet og ivaretakelse til verdiplattformen vår. Vi mener disse tre ordene fyller vår arrestvirksomhet, for uansett hvilken forfatning de kommer i, om de er uten fast bopel eller jobb, og om de kommer inn fulle og møkkete, eller om du er advokat og blir satt i arrest, skal vi aldri ta fra mennesker verdigheten sin, sier Johansen.

- Det å ha med en representant som har vært bruker av arresten, kvalitetssikrer også det vi gjør på en bedre måte, sier Johansen.