Naturlig nok har den grove volden i Sverige ført til en debatt om hva dette betyr i Norge, og en frykt for at utviklingen kan gå i samme retning her. 

Politidirektøren og politidirektoratet skal i den forbindelse ha skryt for at de ikke forenkler virkeligheten, og later som om dette er noe vi i politiet kan løse alene.

Problemet er at man unngår å snakke om det gjengene og fraksjonene slåss om, nemlig rusmiddelmarkedet. 

Alkoholforbudstiden på 1920 -og 30 tallet, medførte at organiserte kriminelle fikk sterkt fortfeste i forbundslandene. 

Denne kriminalitetsoppblomstringen gjorde at man oppga alkoholforbudet, og bestemte seg å regulere omsetningen på andre måter.

 Driver det illegale markedet

I dag er det andre rusmidler enn alkohol som er ulovlige og derfor fungerer som driveren i det illegale markedet. 

Enkelte rusmidler som cannabis, har like stor legitimitet i deler av befolkningen som det alkoholen hadde i forbudstiden. Omsetningen av disse rusmidlene er overlatt til kriminelle organisasjoner, og kun de tøffeste overlever fordi andre avdekkes av politiet med aktiv bistand av konkurrenter som "tyster". 

Om vi som politi ikke tenker nøye gjennom hvordan vi griper inn i markedet, så bidrar vi altså til "survival of the fittest" og oppblomstring av en taushetskultur som er nødvendig for at gjengene skal kunne overleve.

Dette er en kamp som ikke kan vinnes, fordi det alltid vil være tilbydere av illegale rusmidler, så lenge det finnes et marked. 

Smuglergjengene forsvant

Gevinsten er stor, og øker i takt med politiets og tollvesenets effektivitet. Ingen har noen sinne klart å løse problemene med strengere straffer eller økt oppdagelsesrisiko. Ikke en gang henrettelser eller livsvarige fengselsstraffer virker, der man har forsøkt det.

 Derfor må det være lov å vise til de erfaringene man gjorde seg da man gikk bort fra forbudslinjen, og bestemte seg for å regulere alkoholomsetningen på andre måter. 

Selv i Norge der det kun var forbud mor hetvin og brennevin, så man at smuglergjengene forsvant og at makten deres avtok. De skjøt ikke lenger på hverandre eller politiet, og samfunnet ble tryggere.

 Å løse problemene på denne måten hadde en kostnadsside ved økt bruk, og de kriminelle etablerte strukturene forsvant ikke helt, men de fleste var enige om at alternativet var mye dårligere. 

Farene ved regulering er små

Skal vi gjøre noe med dette før problemene tar overhånd i dag, så må vi lære av disse erfaringene. 

For farene ved å regulere cannabis er relativt små. Det er tross alt et rusmiddel med mye lavere skadeprofil enn alkohol, særlig når det gjelder faren for skade som påføres andre enn brukeren selv.

Om vi regulerer omsetningen, så kan vi innføre aldersgrenser, begrense styrkenivået og kontrollere innholdet. 

Samtidig vil store inntekter flyttes fra gjengene til det offentlige. Hvor mye man vil endre kulturen og hvor raskt det kan skjer, kan justeres i et kontrollert marked ved å regulere pris, kvalitet og tilgjengelighet. 

Hamp planten er forøvrig svært robust, så det er ikke noe problem å legge til rette for lovlig og forsvarlig produksjon.