I skrivende stund befinner jeg meg i Hannover i Tyskland. Jeg har nettopp funnet meg et glass federweisser etter en dag hos helikopterpolitiet her i Hannover. Jeg ble ferdig utdannet i juni, og er på en 2 måneders utveksling i Hannover, en by i Niedersachsen i Tyskland, cirka to timer sør for Hamburg.

Å dra på utveksling etter B3 er en helt unik mulighet. Det gir innsikt i hvordan andre land arbeider, hvordan de er organisert og hvordan de løser oppdrag. Oppdragstypen på patrulje er ganske lik i Norge som i Tyskland. Oppdragsløsningen er derimot noe ulik i noen tilfeller.

Politipatruljen her har ikke jobbtelefon, og har dermed ikke anledning til å søke opp personer eller biler for å sjekke om en person har førerkort, er etterlyst eller om det er bruksforbud på bilen. Løsningen deres er å ringe inn til en politibetjent på stasjonen – tilsvarende krimvaktsleder – for at de kan søke opp personer og bilder på PC-en. Tysk politipatrulje har mulighet til å bruke bodycam, men kun til å filme under oppdrag utendørs. Det gir mulighet for å legge videoopptaket direkte inn i straffesaken.

Politibetjenter i Tyskland er sikret jobb i et bestemt område før de er ferdig, fordi de søker seg til et område når de søker seg inn på skolen. Dette gir forutsigbarhet for enkeltpersoner og for arbeidsgiver. Både studenter og politibetjenter har i utgangspunktet ikke lov til å ha synlige tatoveringer. Jeg er for øvrig godt tatovert på begge armer, noe de synes var både overraskende og rart, men samtidig en bra ting.

Jeg fikk anledning til å komme med ønsker til innholdet i utvekslingsprogrammet, gjennom dialog med kontaktpersonen min i Tyskland. I skrivende stund har jeg vært cirka to uker på patrulje, to dager på operasjonssentralen, to dager på taktisk trening og en dag hos helikopterpolitiet. Jeg møter nye tyske kollegaer hver dag, som gir meg god innsikt i deres hverdag og lærer meg ulike ferdigheter jeg tar med meg videre i egen politikarriere. Videre skal jeg blant annet besøke kriminalteknisk og trafikkpolitiet, samt stasjonen for politihunder og hester.

Jeg snakker ikke tysk, og alt må dermed videreformidles på engelsk. For å være helt ærlig har dette vært noe utfordrende til tider, men det går som regel greit. Heldigvis er Google Translate lett tilgjengelig på telefonen. Politihøgskolen gir også tilgang til en nettside for å lære språk. For meg ble denne vanskelig å forholde seg til, men jeg kan sterkt anbefale ulike podkaster for å lære et nytt språk.

Foreløpig er det kun mulig å søke seg til Tyskland eller Island på denne typen utveksling – men det er sterkt å anbefale.

LES OGSÅ: Det er viktig å være organisert