DEBATTINNLEGG
Rus og psykiatri: De som ingen vil ha
Gjennom drøye 30 år i politiet er det fra mitt ståsted en skremmende utvikling å se hvordan mennesker med rus og psykiske lidelser blir behandlet i dag. Eller mer korrekt, ikke blir behandlet.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Disse sårbare menneskene skyves gjennom et system i helsevesenet, hvor verken spesialisthelsetjenesten, helseforetaket, fastlege, eller kommunehelsetjenesten gir dem nødvendig hjelp.
Systemet fungerer ikke
Det er ikke behandlerne som gjør en dårlig jobb. Jeg tror kanskje de også kjenner på avmakt. Men vi har åpenbart et system som ikke fungerer. Min opplevelse er at det er en økning i bruk av narkotika. Eller i alle fall mer åpenlys bruk av narkotika blant de unge, som igjen fører til psykiske lidelser.
Jeg er rett og slett bekymret over den utviklingen jeg ser. Hvem skal ta imot denne bølgen av sårbare mennesker som trenger hjelp?
Arresten ikke et sted for syke
Når du blir har blitt syk, enten det skyldes rus eller psykiatri, eller en kombinasjon av begge delene, er ikke politiets arrest et egnet sted. Jeg kjenner selv på ubehaget bare ved å gå inn i en celle. Det er ikke et godt sted å være, og i alle fall ikke når man er syk.
Men dessverre havner flere hos politiet fordi ingen vil ha dem. Det kjennes feil. Det kjennes også feil når politiets ressurser en hel dag blir satt til å passe på pasientene, eller må ledsage ambulansen til Nordlandssykehuset med det resultat at pasienten ved flere tilfeller blir sendt hjem etter kort tid.
Og det er ikke uvanlig at det blir en ny Bodø-tur med samme pasient, kort tid etterpå.
Må prioriteres
Det er noe som ikke fungerer. Hvis all energien som blir brukt til å krangle om menneskene som ingen vil behandle, i stedet blir brukt til å finne gode løsninger, er vi kanskje på vei i riktig retning.
Det må være vondt å falle mellom stolene.
Det er mulig samfunnet må bruke noen ekstra kroner på å bygge et bærekraftig behandlingssystem, men det må det være verdt. I respekt for mennesket. For ungdommen. Og for de som lider og trenger hjelp. Det er ikke alltid de klarer å bruke sin stemme.
