I TV2-serien «Martine vil bli politi» får blogger Martine Lunde prøve seg som politi. Nyheten om serien har vakt sterke reaksjoner.
I TV2-serien «Martine vil bli politi» får blogger Martine Lunde prøve seg som politi. Nyheten om serien har vakt sterke reaksjoner.

DEBATTINNLEGG

Politihøgskolen med selvmål – assist: Martine Lunde

Jeg tviler på at Martine Lunde får brynet seg på juridiske problemstillinger rundt bruk av tvangsmidler i etterforskningen. Hele opplegget undergraver utdanningens kompleksitet, og oppleves som et spark i trynet for studenter som allerede studerer ved Politihøgskolen.

Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Jeg trodde virkelig ikke mine egne øyne da jeg leste overskriftene. «Martine Lunde vil bli politi» stod det på TV2. Først tenkte jeg, jøss, her har vi en «påvirker» som har sett lyset og tør å gå sine egne veier. En påvirker som svømmer motstrøms. Kult! Neida, dette var bare et PR-stunt fra en medieprofil som ønsker å leve ut «jentedrømmen», men i motsetning til Oljefondssjef Nicolai Tangen som fikk «guttedrømmen» oppfylt, eller hvilken som helst annen student ved PHS for den saks skyld, ofrer ikke Martine Lunde noe som helst for å bli politi. Hvis hun hadde hatt en slik drøm ville hun tatt opp fag og kvalifisert seg til opptak. Det har hun meg bekjent ikke gjort. For meg fremstår det som hun ønsker en ny måte å selveksponere seg på, og det med Politihøgskolens velsignelse.

Og hvorfor er dette problematisk? For det første er hun per nå ikke egnet for politihøgskolen, og dermed heller ikke de operative videreutdanningene. Lunde får mulighet til å være med på noe politistudenter bare kan drømme om, og disse mulighetene er utilgjengelige for politifolk flest. Videre handler ikke serien noe om hva det vil si å være politi.

Jeg har bange anelser om at kamerateamet ikke kommer til å følge Lunde tett gjennom undervisning på hjemmekontoret og at hun oppnår læringsbeskrivelsene gjennom dyptgående refleksjon rundt yrkesetiske utfordringer, kriminalforebyggende metoder og diverse kriminologiske teorier rundt hvorfor personer blir kriminelle.

Jeg tviler på at Martine Lunde får brynet seg på juridiske problemstillinger rundt bruk av tvangsmidler i etterforskningen. Hele opplegget undergraver utdanningens kompleksitet, og oppleves som et spark i trynet for studenter som allerede studerer ved politihøgskolen.

LES OGSÅ: Politistudenter provosert av TV2-serie

Målgruppen kjenner ikke mulighetene

Politihøgskolen sier at ønsker å vise frem de utdanningsmulighetene som finnes. Disse mulighetene er til og med for dagens politihøgskolestudenter mer eller mindre ukjent. I løpet av mine snart tre år på politihøgskolen har jeg ennå ikke blitt introdusert for de operative videreutdanningsmulighetene som finnes der ute. Jeg synes det er litt merkelig at du kan «spasere rett fra Paradise Hotell og inn i beredskapstroppen» uten videre seremoni. Det er vanskelig å rekruttere internt når målgruppen ikke kjenner til mulighetene som finnes. At dette skal gjøres kjent via en kommersiell serie på TV2 stiller jeg meg kritisk til.

Ingrid Mæhre ved politihøgskolen sier i sitt svar til Marte Elverums strålende kronikk at: «ja, vi har mange kvinnelige søkere til grunnutdanningen, men i operative miljøer er det fortsatt veldig lav kvinneandel mange steder». Jeg er ikke kvinne selv, men jeg kan tenke meg til at det finnes flere grunner til det.

For det første tror jeg det handler om at det er vanskelig å etablere seg tidlig i politikarrieren, når man er motivert og fysisk i stand til å gjennomføre opptaket. Dagens nyutdannede må kaste seg inn i det ene vikariatet etter det andre i fremmede landsdeler og med det ofre familie, kjæresteforhold og venner for å kunne kvalifisere til høyere utdanning i politiet. På den måten er det vanskelig å opparbeide seg trygghet til å satse på operativ videreutdanning. Å møte på opptak krever gode forberedelser, og gode forberedelser forutsetter forutsigbarhet og trygghet. Her står politietaten til stryk i mine øyne.

LES OGSÅ: Debatten rundt TV2-serie: Når ble «likes» viktigere enn tillit, omdømme og respekt?

Lettbeint rekrutteringskampanje

Sist, men ikke minst, er timingen mildt sagt elendig. I en periode der Politihøgskolen ikke klarer å gjennomføre operativ undervisning som øvingssimulator og arrestasjonsteknikk, ei heller tilstrekkelig ivareta sine egne studenters generelle faglige utvikling og velvære kjører de altså på med en lettbeint rekrutteringskampanje «for å nå nye målgrupper».

Snittet for å komme inn på PHS er høyere enn noen gang. Aldri har de rekruttert mer skoleflinke folk, og likevel ønsker de å nå nye målgrupper, men hvilken målgruppe ønsker de egentlig å nå ut til? Det er jammen ikke lett å si.

Etaten klarer ikke en gang å ansette eller engasjere og motivere de man allerede har vervet. Det er ikke rekrutteringen det står på, det er jeg overbevist om. Argumentasjonen henger rett og slett ikke på greip. Det eneste som er sikkert er at når serien ruller over skjermene, med en TV-personlighet som ikke oppfyller kravene i hovedrollen, sitter politistudentene hjemme foran PC-skjermen og lurer på når neste undervisning er, om eksamen blir over nett og om de i hele tatt får et vitnemål. Det er et pinlig paradoks. Et skikkelig selvmål.

LES OGSÅ: PHS-rektor om kritikken: – Det har ikke vært mulig å følge våre vanlige utdanningsplaner