Kjære Roar. Tirsdag 1. november 2022 var jeg godt i gang med godkjenningsprøvene på min andre politihund på Sæter Gård i Kongsvinger, da jeg fikk en telefon om at du var forulykket i en helikopterulykke sammen med din kjære kone Inger.

Det var en fryktelig vond beskjed for oss alle i politihundefamilien din. Men vondest var det for sønnene Ragnar og Erik med familier, som brått hadde mistet en god pappa og mamma, og barnebarna sin bestefar og bestemor – oppofrende som få.

Jeg var vel drøye 10 år da Roar var instruktør for meg første gangen, og det skulle bli mange, mange runder til – både sivilt, men også i uniform, etter at jeg flytta hjem og var så heldig å bli hundefører i Namdalen. Du hadde selv akkurat blitt pensjonist, men var fortsatt en av de ivrigste til å følge opp meg og hunden min fram mot min første godkjenning. Sånn ble det, helt til jeg dro på godkjenning nå den siste gangen, med min andre tjenestehund.

Det var forebygging, ungdom og narkotika du brant spesielt for, men du var også svært opptatt av redningstjeneste – sommer som vinter. Samvirke med andre frivillige aktører var du også veldig god på. Du var helt klar på at en narkotikahund hadde like stor plass i redningstjenesten i Nord-Trøndelag som patruljehundene. Og sånn har det blitt siden.

Roar – du hadde en egen evne til å få hund og fører til å senke skuldrene og kose seg under treningene. Ditt gode håndlag med dyr fikk vi ofte demonstrert, når du så ofte spurte: «Får jeg låne hunden din litt, så skal jeg vise deg?»

Med små «trylletriks» lærte du hunden hva du mente og ville den skulle gjøre, slik at føreren kunne overta og fortsette treningen i det samme mønsteret du hadde lært hunden. Her var du god!

Lion, Vanja, Liza og til siste slutt Tina, hadde gode liv som tjenestehunder sammen med deg, Roar. De to sistnevnte var godt skolerte ettersøkshunder etter hjortevilt.

Du var en kjent hundefører i politiet, og høyt verdsatt instruktør både i vår etat og i det sivile hundemiljøet i Namdalen.

Vi og jeg vil savne din hjelp, støtte og gode råd, Roar.

På vegne av hundeførerne i Nord -Trøndelag,
Gjertrud Strand