Kronikk
«Redusert praksis vil svekke kvaliteten på politiutdanningen»
Forslaget om revidert rammeplan for bachelorutdanningen i politiet, slik det nå foreligger, svekker en av de viktigste bærebjelkene i utdanningen – praksisstudiet.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Denne kronikken er skrevet av utdanningsledere og praksisansvarlige i alle landets 12 politidistrikter.
Vi står midt i praksisfeltet hver dag, og vår erfaring er entydig: Det er her politirollen formes.
Det foreligger nå et forslag om revidert rammeplan for bachelorutdanningen i politiet. Dette er et viktig arbeid for fremtidens politi, og nettopp derfor er det grunn til å advare tydelig:
Forslaget slik det nå foreligger, svekker en av de viktigste bærebjelkene i utdanningen – praksisstudiet.
Et dramatisk kutt
Dette er ikke bare en justering – det er en strukturell svekkelse.
Forslaget åpner for å redusere praksisstudiet med minst 10 uker og 15 studiepoeng. Samtidig introduseres formuleringen «inntil 30 uker». Dette er ikke bare en justering – det er en strukturell svekkelse.
Praksisstudiet i dagens modell er ikke tilfeldig utformet. Det er et sammenhengende studieår som gir studentene tid til å utvikle seg faglig og personlig.
Det er gjennom praksis de går fra å være studenter til å utvikle seg inn i rollen som polititjenesteperson.
Å redusere denne tiden vil få konsekvenser:
Læringsutbyttet blir svakere
Progresjonen brytes
Profesjonsforståelsen svekkes
Sikkerheten kan utfordres
Egnethetsvurderingen svekkes
Praksis er utdanningens kjerne
Politiyrket kan ikke læres i et klasserom alene. Studentene må møte mennesker i krise. De må håndtere usikkerhet, konflikter, risiko og etiske dilemmaer.
De må lære å bruke lovverket i situasjoner som sjelden er enkle eller forutsigbare. De må utvikle dømmekraft, skjønn, trygghet, rolleforståelse og evne til samhandling.
Dette skjer over tid, under veiledning og i møte med virkeligheten.
Vi vet at studentene selv opplever praksis som svært relevant. Kvalitetsrapporteringer viser år etter år høy tilfredshet og stort læringsutbytte. Samtidig etterlyser studentene mer operativ trening – ikke mindre.
Likevel foreslås det nå å redusere nettopp den delen av studiet som gir mest arbeidslivsrelevans.
Likevel foreslås det nå å redusere nettopp den delen av studiet som gir mest arbeidslivsrelevans.
Dette bryter med en langvarig utvikling i høyere utdanning, der målet har vært å styrke praksis – ikke bygge den ned.
«Fleksibilitet» uten nedre grense
Begrunnelsen for endringen er behovet for fleksibilitet. Men formuleringen «inntil 30 uker» gir i realiteten ingen garanti for hvor lite praksis det kan bli.
Rammeplanen bør være en kvalitetsgaranti, ikke en åpning for ytterligere reduksjon. Derfor må det fastsettes et tydelig minimumsnivå.
Vårt klare forslag er: Minst 40 uker praksis og 60 studiepoeng må ligge fast da kontinuitet er avgjørende
Forslaget kan også åpne for oppstykket praksis. Det vil være et betydelig tilbakeskritt. Erfaringene fra praksisfeltet er klare:
Læring krever kontinuitet.
Relasjoner tar tid å bygge.
Progresjon skjer over lengre perioder.
Når praksis brytes opp, må man starte på nytt – faglig, sosialt og organisatorisk. Det gir dårligere læring, mer ressursbruk og svakere profesjonsutvikling.
Dagens modell med sammenhengende praksis over to semestre er en av styrkene ved politiutdanningen – også anerkjent av NOKUT.
Egnethet kan ikke testes i korte intervaller
Praksisstudiet er også politiets viktigste sikkerhetsmekanisme for å vurdere om studentene er egnet for yrket.
Egnethet handler ikke bare om kunnskap, de vurderes gjennom praksisstudiet på modenhet, handlekraft, integritet, samhandling, analytisk evne, åpenhet og inkludering, dette kan ikke vurderes gjennom korte eller oppstykkede praksisperioder.
Vår erfaring er at mange studenter utvikler seg betydelig mot slutten av praksis.
Kortere tid vil gi dårligere vurderingsgrunnlag – og øker risikoen for at uegnede kandidater ikke fanges opp og korrigeres.
Sikkerhet og tillit står på spill
I en tid med økende kompleksitet og alvor i samfunnsoppdraget, er ikke svaret mindre praksis, men mer relevant og tett oppfølgt praksis.
Læring under veiledning over tid er avgjørende for sikker og forsvarlig maktutøvelse.
Dette blir enda viktigere dersom studenter i større grad skal håndtere bevæpning. Læring under veiledning over tid er avgjørende for sikker og forsvarlig maktutøvelse.
I ytterste konsekvens handler dette om rettssikkerhet for borgerne, trygg maktutøvelse og tilliten til politiet
Fleksibilitet må skje på riktige premisser
Vi støtter behovet for fornyelse og utvikling av politiutdanningen. Det er nødvendig i et samfunn i endring, men fleksibilitet kan ikke gå på bekostning av kvalitet.
Dersom det skal innføres valgbare emner, bør disse heller integreres i praksisstudiet – ikke erstatte det. Slik kan man både utvikle utdanningen og bevare det som fungerer best.
Vi ber Politihøgskolen og beslutningstakerne om å revurdere forslaget til praksisstudiet.
Våre hovedbudskap er:
Praksisstudiet må ikke reduseres.
Det må fastsettes et tydelig minimumsnivå.
Praksis må være sammenhengende.
Egnethetsvurderingen må sikres gjennom tilstrekkelig tid.
Å svekke praksis er å svekke politiutdanningen, og i neste omgang: å svekke politiet.
