«Politi eller sivil – ja takk, begge deler!»

Debatten går nå heftig om det skal være politiutdannede eller personer med ulik sivil kompetanse som skal inneha funksjonene i politiet. 

Det som er synd, er at debatten startet på feil grunnlag. Den burde startet med å avklare hvilken kompetanse vi trenger hvor, til hvilke oppgaver, og i både et kort- og langsiktig perspektiv. 

Den burde også startet med en oversikt over hvilken kompetanse vi allerede har i politiet, hva som kan utvikles internt, og hva vi må hente utenfra.

I stedet starter debatten med et utgangspunkt i mangel på politikompetanse. I patruljen, på etterforskning, og på operasjonssentralene.

Dette skjedde ikke over natta. Situasjonen har vært varslet lenge. Da flere hundre nyutdannede politistudenter for få år siden ikke fikk jobb i etaten, var det ikke fordi de ikke trengtes. Politidistriktene måtte spare penger, og lot være å ansette i ledige stillinger.

LES OGSÅ

Christian hadde drømmejobben, men sluttet likevel i politiet

Hver eneste nyutdannet var sårt tiltrengt, men mange forsvant ut til andre jobber, og så seg sjelden tilbake. 

Hadde disse vært i jobb i politiet, ville vi ikke hatt den samme bemanningskrisen som vi har nå. 

Hadde tiltak for å ta bedre vare på ansatte blitt prioritert, ville vi heller ikke sett den flukten fra etaten vi opplever i dag – der folk forlater politiet for bedre lønn og vilkår. 

Dette vil utfordre oss lenge fremover.

Dette er hovedgrunnen til at distriktene nå bes om å vurdere hvor sivil kompetanse kan settes inn. Ikke på grunn av den siviles kompetanse, men fordi vi ikke har nok politi. Det skaper følelser. 

Politiutdannede opplever at deres spesialiserte kompetanse kan erstattes av «hvilken som helst». Sivile opplever at diskusjonen handler mer om hva de mangler, enn hva de kan tilføre. 

LES OGSÅ

«Hvorfor gjøres det ikke mer for å hente ferdig kvalifiserte politifolk tilbake til politiet igjen?»

Det er ikke et godt utgangspunkt for noen.

Sannheten er at norsk politi trenger begge deler. Samfunnsoppdraget vårt krever et mangfold av kompetanse for å forebygge, bekjempe kriminalitet og skape trygghet. 

Ulike bakgrunner skal ikke erstatte hverandre – de skal utfylle hverandre.

Vi må se på hvordan vi kan frigjøre politikompetanse, for vi kommer til å mangle den i lang tid fremover. Men vi må gjøre det på en fornuftig og samlende måte. 

Vi kan ikke hoppe bukk over hvilke oppgaver som faktisk krever politimyndighet og kompetanse, eller hvor det også er klokt å ha det. 

LES OGSÅ

Krever «betydelig lønnsvekst» av hensyn til beredskapen

Og vi kan ikke bli så ivrige på å erstatte politikompetansen at det går på bekostning av et faktisk behov for større opptak på Politihøgskolen, tiltak for å beholde – og viljen til å rekruttere tilbake – den kompetansen det tar mer enn tre år på PHS alene å opparbeide seg.

Vi trenger å styrke den politifaglige beredskapen, ikke svekke den.

Vi trenger også diskusjoner om retning og innhold i politiutdanningen: linjedeling, nytenkning og fremtidsretting. Men dette må skje i fellesskap. 

Engasjementet, følelsene og lagdelingen som debatten rundt operasjonssentralene skaper, viser tydelig at vi får best resultat når vi finner ut av dette sammen.

Fremover vil det være mer enn nok oppgaver for norsk politi. Vi trenger ikke krangle om hvem som skal gjøre jobben. Vi trenger å gjøre den sammen.