Krever «betydelig lønnsvekst» av hensyn til beredskapen

Lønnsoppgjøret må brukes til å videreutvikle beredskapen i Norge, krever hovedsammenslutningen UNIO, som Politiets Fellesforbund er en del av.

Politiet og soldater fra Heimevernet under øvelse Hovedstad i 2023.
Publisert Sist oppdatert

I dag kom UNIO med sin uttalelse i forkant av vårens lønnsoppgjør.

Der peker de på at lønnsoppgjøret må brukes til å videreutvikle beredskapen i Norge.

«Årets lønnsoppgjør er derfor ikke bare et spørsmål om lønn, men også om nasjonal beredskap og kvalitet i tjenestene», skriver Unio.

De sier årets oppgjør må sikre en «betydelig lønnsvekst» for medlemmene i sine forbund, som i tillegg til PF inkluderer blant annet Utdanningsforbundet, Norsk sykepleierforbund og Forskerforbundet.

Er uunnværlige

I uttalelsen peker UNIO på at mange av deres profesjoner er «uunnværlige for den sivile beredskapen», og at «totalberedskapen, tillitssamfunnet, demokratiet og kvaliteten på velferdstjenestene blir svekket hvis man ikke prioriterer å rekruttere og beholde ansatte».

Som Politiforum tidligere har skrevet, slutter det nå flere politifolk i etaten enn det kommer nye til.

Samtidig har mer enn to av tre av nåværende politiansatte vurdert å slutte. Hovedårsaken de peker på, er for lav lønn.

– De fleste peker på lønn, for det er det man lever av, sa PF-leder Unn Alma Skatvold da til Politiforum.

Frykter flere slutter

Forhandlingene i årets lønnsoppgjør i staten, starter 16. april, og fristen for enighet er ved midnatt 30. april.

UNIO er tydelige på at lønnsoppgjøret også må bidra til å redusere lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor.

– Dersom vi ikke klarer å snu denne utviklingen, er det grunn til å frykte at flere lærere, politifolk, sykepleiere og annet helsepersonell og offentlige kunnskapsarbeidere vil forlate offentlig sektor til fordel for høyere lønn i privat sektor, sa Unio-leder Steffen Handal tidligere i år.

Powered by Labrador CMS