Debatt
«Ord betyr noe. Metoder er praktisk. Metodikk er teori.»
Som lærer ved Politihøgskolen føler jeg et ansvar for presisjon og vil foreslå at vi bruker betegnelsen «metode» fremfor «metodikk» når vi snakker om praktisk etterforskningsarbeid.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Fremveksten av politivitenskap har styrket borgernes rettssikkerhet og redusert risikoen for justisfeil i etterforskningen. Samtidig ser vi en tendens til akademisering som kan skape avstand til praksisfeltet.
Et illustrerende eksempel er bruken av «metodikk» som sekkebetegnelse for alt som har med etterforskning å gjøre.
Som lærer ved Politihøgskolen føler jeg et ansvar for presisjon og vil foreslå at vi bruker betegnelsen «metode» fremfor «metodikk» når vi snakker om praktisk etterforskningsarbeid.
Jeg har nylig overtatt ansvaret for studiet «Innføring i generell etterforskningsmetodikk». Studiet gir en innføring i politietterforskning for studenter som verken har politi- eller påtaleutdanning.
Studieplanen sier at studiet «gir en innføring i etterforskningsmetodikk og strategier og prinsipper, med vekt på kunnskap, metodikk og systemer som håndterer prosessen fra åsted til rettssal».
Samtidig er læringsutbyttet praktisk ved at kandidaten etter gjennomført utdanning kan «anvende kunnskap om relevante etterforskningsmetoder og -strategier».
Dette fikk meg til å stoppe opp og spørre: Hva signaliserer egentlig ordet «metodikk»?
Når vi velger «metodikk», gir det en teoretisk assosiasjon – man forventer ikke å lære hvordan man gjennomfører for eksempel avhør, men snarere å få kjennskap til meta-diskusjoner om prinsipper og teori.
På engelsk brukes «methodology» primært om forskningsdesign, mens «methods» beskriver konkrete og operative teknikker. Likevel ser vi en inflasjon i bruken av «methodology» for å gi akademisk tyngde, selv når det egentlig handler om praktiske metoder. Jeg synes ikke vi skal kopiere den utviklingen i Norge.
Metoder kan være like forsknings-baserte som diskusjoner om metodikk.
Forklaringen på at man velger «metodikk» fremfor «metode» er, så vidt jeg har forstått, ofte et ønske om å signalisere vitenskapelig forankring.
Men vitenskapelig forankring oppnås ikke ved å velge ordet «metodikk» – metoder kan være like forskningsbaserte som diskusjoner om metodikk. Et klassisk eksempel er «hypotetisk-deduktiv metode», som er både vitenskapelig forankret og presist betegnet som «metode».
Jeg vil oppfordre alle til refleksjon over terminologien i politifag. Ord betyr noe. «Metoder» er praktisk. «Metodikk» er teori. Kanskje tiden er inne for å ta et steg tilbake. Dette handler ikke bare om ord – det handler om kvalitet i utdanningen og praksisfeltet.
Jeg håper flere vil ta del i denne refleksjonen. Mitt første bidrag er denne teksten og en snarlig endring av navnet på studiet, slik at studentene som skal bidra til fremtidens politi vet i hvilke studier de kan lærer seg praktiske etterforskningsmetoder!
