Debatt
«Innbyggerne fortjener et etterforskningsløft»
Politiet, og samfunnet har en betydelig utfordring knyttet til etterforskningsfeltet. En utredning av en egen bachelor for etterforskere bør derfor ønskes velkommen.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Tidligere rektor ved Politihøgskolen (PHS), Hans Sverre Sjøvold, hadde en god og aktuell kronikk i Politiforum, som tar opp spørsmålet om en egen bachelorutdanning, med egne opptakskrav for etterforskere.
Bakgrunnen er at kvaliteten på etterforskningen i dag er svekket som følge av mangel på kompetente etterforskere, og at generalistutdanningen ved PHS ikke møter behovene for spesialisert etterforskningskompetanse.
Lønn kan nok benyttes som incentiver i noen grad, men løser ikke utfordringene alene.
En sentral faktor er høy turnover i etterforskningsmiljøene, noe som gjør det krevende å utvikle og beholde kompetanse over tid. Lønn kan nok benyttes som incentiver i noen grad, men løser ikke utfordringene alene.
Temaet har vært løftet tidligere, blant annet av Arne Johannessen i september 2022 og med et påfølgende tilsvar fra Politihøgskolens ledelse.
Temaet ble kommentert fra min side også den gang, og hvor behovet for en slik bachelorutdanning ble anerkjent. Men under forutsetning av at den komme i tillegg til generalistutdanningen vi har i dag, og som utslag av et nytt ambisjonsnivå for norsk politi, og som del av en langtidsplan.
Videre ble det fra NPL og Parat sin side foreslått en tredje vei, med ettårig etterforskningsstudium for de som har en annen bachelor. Dette siste er nå besluttet og vi ser fram til at dette kommer i gang i løpet av 2026.
Politiet, og samfunnet har en betydelig utfordring knyttet til etterforskningsfeltet.
Politiet, og samfunnet har en betydelig utfordring knyttet til etterforskningsfeltet. Sakene har blitt mer komplekse og kravene til kvalitet økende.
Parallelt med dette sliter vi med å finne løsningene som gjør at faget er så attraktivt at medarbeidere velger dette og står i faget over lengre tid. Av den grunn er det nye etterforskningsstudiet velkomment.
En utredning av en egen bachelor for etterforskere bør også ønskes velkommen. En slik utredning kan peke på ulike løsninger.
Samtidig må vi ikke stille oss slik at grunnberedskapen i politiet svekkes. Da er det neppe veien å gå å redusere på antallet studenter som kan være godkjent innsatspersonell.
Prognosene for de neste årene er at avgangen øker mer enn dagens antall studenter ved PHS.
Prognosene for de neste årene er at avgangen øker mer enn dagens antall studenter ved PHS.
Med dagens struktur, oppgavetilfang og bemanning, må en betydelig del av personellet kunne være innsatspersonell.
Og det er før vi begynner å snakke om å gå ett hakk opp i krisespekteret, med de oppgaver det vil kreve av politiet.
Men politiet er inne i en tid med potensial for omfattende utvikling. Det bør også gjelde på kompetansesporet. Politidirektoratet arbeider med forutsetninger for en langtidsplan, hvor kartlegging av kapasitet og kompetanse er en sentral del.
At etterforskningsfeltet får en helt egen oppmerksomhet her, er viktig. Derfor er Sjøvold sitt forslag verdt å gi oppmerksomhet. Timingen er god.
Når en langtidsplan for politiet skal gis innhold, kan en bachelor innen etterforskning være et viktig grep, som et tillegg til dagens generalistutdanning.
Våre etterforskere og påtalejurister er presset i dag, og fortjener et større lag som kan levere bedre. Det gjør også våre innbyggere. Spørsmålet er om viljen til å løfte ambisjonsnivået er til stede hos våre politikere?
Norges Politilederlag ønsker en nærmere utredning av en etterforskningsbachelor velkommen!