Kronikk

«Ingen ville akseptert at AMK-sentralene ble bemannet med personer uten medisinskfaglig utdanning»

På operasjonssentralene er operativ erfaring ikke et pluss, men en forutsetning. I totalforsvarsåret 2026 har vi ikke nok politiutdannede å ansette i disse stillingene. Men stillingene må fylles. Spørsmålet er med hvilken kompetanse og til hvilken pris?

Bildet er et illustrasjonsfoto.
Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Politiet står i dag overfor en alvorlig bemanningskrise.

  • I totalforsvarsåret 2026 har etaten for lite politifolk på patrulje.
  • I totalforsvarsåret 2026 har etaten for lite politifolk på etterforskning. 
  • I totalforsvarsåret 2026 har etaten for lite politifolk på operasjonssentralene.
  • Situasjonen vi nå befinner oss i, er et direkte resultat av en underfinansiering som har vart over mange år, og som gjør at vi er langt unna den bemanningen som kreves for å løse samfunnsoppdraget.

En varslet bemanningskrise

De siste fem årene har det blitt over 700 færre operative politifolk som skal løse de skarpeste oppdragene. 

Dette er de samme menneskene som håndterer de mest komplekse, farlige og tidskritiske oppdragene – vold i nære relasjoner, pågående livstruende hendelser og annen alvorlig kriminalitet.

Våre politietterforskere etterforsker mindre og mindre av hverdagskriminaliteten, som for befolkningen er alt annet enn hverdagslig – og denne henlegges i dag med begrunnelsen kapasitetshensyn.

Samtidig som Norge og Europa står overfor den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig – dette er statsministerens ord, ikke mine – svekkes altså politiets operative og etterforskningsmessige kapasitet.

En ny og usikker hverdag resulterer direkte i stadig økende forventninger, oppgaver og krav til politiet og våre medlemmer.

I totalforsvarsåret 2026 må vi øke beredskapen i stedet for å svekke den.

Bildet er et illustrasjonsfoto.

Ville vi akseptert det samme i helsesektoren?

Ingen ville akseptert at AMK-sentralene ble bemannet med personer uten medisinskfaglig utdanning.

Jeg mener ingen ville akseptert at AMK-sentralene ble bemannet med personer uten medisinskfaglig utdanning. Beslutningene som må tas i øyeblikket, utgjør ofte forskjellen på liv og død.

Mange av oss vil i løpet av livet måtte ringe 113 i en desperat og kritisk situasjon. Da forventer vi at personen i den andre enden er best mulig kvalifisert til å redde liv.

Med det som prinsipp kreves det faglig forankring, klinisk erfaring og profesjonsforståelse for dem som ønsker å jobbe på AMK-sentralene.

Politiets operasjonssentraler står i tilsvarende situasjoner. Taktiske valg, prioriteringer og tidskritiske risikovurderinger kan eskalere – eller avverge – alvorlige hendelser. 

I totalforsvars-året 2026 bør vi aldri måtte tilpasse oppgavene til den kompetansen som tilfeldigvis er tilgjengelig.

Operasjonssentralene er blant de stedene hvor operativ erfaring ikke er et pluss, men en forutsetning. Men situasjonen er nå slik, i totalforsvarsåret 2026, at vi ikke har nok politiutdannede å ansette i disse stillingene, og dermed må ansette dem som kan.

Stillingene må fylles. Spørsmålet er med hvilken kompetanse og til hvilken pris?

I totalforsvarsåret 2026 bør vi aldri måtte tilpasse oppgavene til den kompetansen som tilfeldigvis er tilgjengelig.

Tverrfaglighet krever tydelige grenser

La det ikke være noen tvil: Politietaten har behov for bred og sammensatt kompetanse for å løse et stadig mer komplekst samfunnsoppdrag. 

Jurister, analytikere, teknologer og sivile spesialister komplementerer den politifaglige kompetansen og er helt avgjørende medarbeidere for en moderne politistyrke.

Samtidig må vi minne oss selv på at Norge utdanner verdens beste politi, til mange lands misunnelse og beundring. 

Nettopp derfor må tverrfaglighet brukes til å styrke politifaget, ikke til å erstatte det i funksjoner hvor politifaglig kompetanse bør være en forutsetning.

Bildet er et illustrasjonsfoto.

Et veivalg for politiprofesjonen

I en tid hvor politiets rolle i samfunnet er viktigere enn noen gang, samtidig som virksomheter bygger opp sine sikkerhetsorganisasjoner og rekrutterer mennesker med politifaglig kompetanse, må vi gjøre det vi kan for å stoppe flukten. 

De som utdanner seg til politi, ønsker å utøve politifaget.

Når vilkårene blir for dårlige, arbeids-oppgavene for mange og makkerne for få, velger mange andre veier.

Men når vilkårene blir for dårlige, arbeidsoppgavene for mange og makkerne for få, velger mange andre veier.

Skal denne trenden snus, kreves det tydelige prioriteringer og politiske grep. Når over 1000 politifolk har forlatt etaten de siste fire årene, må det første målet være å stanse flukten.

Deretter må kapasiteten bygges opp igjen, blant annet gjennom økt opptak ved Politihøgskolen. 

For å lykkes med dette må lønns- og arbeidsvilkårene forbedres, slik at vi både kan beholde kompetansen vi har og rekruttere tilbake den vi har mistet. Alt dette forutsetter en reell politisk vilje til å sikre høyere politidekning i samfunnet.

I totalforsvarsåret 2026 må vi våge si ifra når desperasjon erstatter profesjon.

Lærdommer fra våre naboer

Vi trenger ikke å se langt for å forstå konsekvensene av forenklede og lite gjennomtenkte løsninger i en krevende situasjon. 

I Sverige har man, som følge av en alvorlig bemanningskrise, prøvd ut ulike tiltak – blant annet ansettelse av etterforskere uten verken politifaglig eller annen relevant kompetanse.

Resultatet har vært at mange erfarne politi-etterforskere ikke lenger orker belastningen og velger å forlate etaten.

Erfaringene viser at dette har krevd uforholdsmessig mye tid til opplæring, retting og kontroll. 

Resultatet har vært at mange erfarne politietterforskere ikke lenger orker belastningen og velger å forlate etaten.

I dag har om lag halvparten av de ansatte i svensk politi under ti års erfaring. Det er nedslående å tenke på hvor mye politifaglig kompetanse og erfaringsbasert kunnskap som har gått tapt på kort tid.

I Danmark har man valgt en annen tilnærming. Med utgangspunkt i et mer komplekst kriminalitetsbilde har myndighetene besluttet å styrke og utvide utdanningen innen etterforskning og forebygging for politistudenter. 

Det fremstår som underlig at vi i så liten grad ønsker å lære av nabolandenes erfaringer.

Samtidig innføres lønn i det siste året av utdanningen – både under praksis og undervisning på Politihøgskolen. Det fremstår som underlig at vi i så liten grad ønsker å lære av nabolandenes erfaringer.

I totalforsvarsåret 2026 har vi ikke råd til å overse lærdommene fra våre nordiske naboer.

Faglig forankring er nøkkelen

I en tid hvor regjeringen har igangsatt arbeidet med en ny langtidsplan for politiet, og et politirolleutvalg vurderer både grunnprinsippene og oppgaveporteføljen til politiet, er det viktig å ha en pauseknapp. 

Endringer i politiet, som vi begynner å se flere eksempler på den senere tiden, må være faglig forankret og ikke en snarvei ut av en desperat ressursmangel.

Effektivisering og endring er nødvendig i alle sektorer og virksomheter, men man må være forsiktige med å bygge ned kjernekompetansen i politiets mest kritiske funksjoner. Ellers risikerer vi å svekke politiprofesjonen.

I totalforsvarsåret 2026 må politiet styrkes – ikke svekkes.

Powered by Labrador CMS