«Hva må vi være likere på i operativ ledelse, og hvorfor?»

Når en hendelse som helst ikke skal skje faktisk inntreffer, er det politiet som har ansvaret for å iverksette, koordinere og lede innsatsen. Det gjelder uavhengig av hendelsens art, størrelse og kompleksitet.

Oppdragene ledes av politiets operasjonelle og taktiske ledere, og beskrives i instruksverket som blant de mest krevende oppgavene politiet kan bli satt til. 

I slike situasjoner kan det stå om å redde liv, beskytte store materielle verdier eller verne om viktige samfunnsinteresser. 

Når flere etater og virksomheter samhandler ved alvorlige hendelser og ulykker, er det politiet som leder den samlede innsatsen.

Stort ansvar og betydelig innflytelse

Skal politiet lykkes med god oppdragsløsning, forstått som både sikker og effektiv, forutsetter det kompetente ledere.

Gjennom hele oppdraget må lederen tydeliggjøre hva som skal oppnås, hvorfor det skal oppnås og hvilke rammer som gjelder, inkludert hvilket risikonivå som aksepteres. Slik skapes retning og sammenheng mellom nivåene.

Funksjonsrettede ledere i politiet har et stort ansvar og betydelig innflytelse på hvordan oppdrag faktisk løses. Det stiller høye krav til dem som skal fylle rollene. 

Hendelsene preges ofte av kompleksitet. De oppstår brått. Beslutninger må tas på et svakt og ofte ufullstendig grunnlag. 

Situasjonen endrer seg raskt. 

Flere verdier kan være truet samtidig, og prioriteringer må gjøres under tidspress. Det finnes sjelden fasitsvar. Det som fungerte godt i ett oppdrag, kan få motsatt effekt i et annet.

Ledere i slike situasjoner har stor betydning for om oppdragsløsningen blir god, tilfeldig eller i verste fall farlig. Derfor må kravene til deres kunnskaper, ferdigheter og profesjonelle skjønn være høye.

LES OGSÅ

Flytter skarp vintertrening til russergrensen

Ulike forståelser

Politihøgskolen har gjennom flere år tilbudt studier som skal gi funksjonsrettede ledere den kompetansen som trengs for å fylle rollene på en god måte. I undervisningen pleier vi å si at vi aldri er på samme oppdrag, selv om vi er på samme oppdrag. 

Vi står i den samme hendelsen, men ser den fra ulike posisjoner og med ulike ansvar.

Gjennom mange år har funksjonsrettet ledelse blitt forstått og praktisert ulikt. Ikke bare mellom politidistrikter, men også internt i det enkelte distrikt.

Forskjellene blir særlig tydelige i klasserommet ved Politihøgskolen, når operasjonsledere, oppdragsledere, innsatsledere og aksjonsledere fra hele landet sitter samlet. Der møtes erfaringer fra tolv politidistrikter, Beredskapstroppen og PSTs livvakttjeneste.

Når disse lederne deler erfaringer, blir variasjonene synlige. Ikke som uttrykk for manglende vilje eller svak kompetanse, men som uttrykk for ulike forståelser. 

Ulike forståelser av hva ledelse er. Av når man bidrar til god oppdragsløsning, og når man hemmer den. Av ansvar, styring og handlingsrom.

Solid praksiserfaring

I arbeidet med de funksjonsrettede lederutdanningene har ett spørsmål fulgt oss over tid: Hva må vi være likere på i operativ ledelse, og hvorfor? Og hva kan vi tillate oss å være ulike på?

De fleste som trer inn i de funksjonsrettede lederrollene har solid praksiserfaring. 

De bringer med seg verdifull formalkompetanse og realkompetanse, men også tydelige forestillinger, erfaringer og verdier knyttet til hvordan operasjonell og taktisk ledelse bør utøves og oppdrag løses.

Samtidig har mange fått begrenset formell opplæring i selve ledelsesfaget og i det å tre inn i en tydelig lederrolle. 

I utdanninger og kurs har de ofte møtt ulike fagpersoner, teorier og begreper som brukes for å beskrive det samme. 

Det gjelder både innenfor ledelse og innenfor temaer som handler om psykologien i oppdraget. 

Når ulike ord og perspektiver brukes om beslektede fenomener, oppstår det lett begrepsforvirring. 

Den enkelte vil naturlig søke mot den forståelsen som harmonerer best med egen erfaring og eget grunnsyn. 

Resultatet kan bli at vi diskuterer forbi hverandre, eller legger ulike premisser til grunn når vi snakker om ledelse.

LES OGSÅ

Krever «betydelig lønnsvekst» av hensyn til beredskapen

Skyldes sjelden manglende vilje

Vår erfaring er at friksjon i oppdragsløsninger sjelden skyldes manglende vilje til samarbeid eller felles retning. Den skyldes oftere fravær av et felles språk, et tydelig begrepsapparat og et delt kunnskapsgrunnlag. 

Vi har sett hele spekteret i praksis. Fra detaljstyring som snevrer inn handlingsrommet, til situasjoner der ledelsen blir utydelig og ansvaret oppleves uklart. 

Ulik forståelse av ansvar og intensjon kan skape usikkerhet i grenseflatene mellom rollene.

Dette har vært bakteppet for et omfattende utviklingsarbeid og en operasjonaliseringsprosess knyttet til de funksjonsrettede lederutdanningene ved Politihøgskolen.

Gjennom dette arbeidet har vi også stilt oss spørsmålet om hvordan utdanningene faktisk treffer yrkesfeltet. 

Hvordan organiseres innhold og undervisningsformer slik at de bidrar til å kvalifisere funksjonsrettede ledere for et komplekst og samfunnskritisk mandat?

Tre profesjonsstudier med felles retning

De funksjonsrettede lederutdanningene består av tre studier. Ett for operasjons- og oppdragsledere, ett for innsatsledere og ett for aksjonsledere.

Dette er profesjonsstudier, ikke kurs. De skal utvikle kunnskaper, ferdigheter og kompetanse, herunder situasjonsrelatert vurdering og handlekraft, som er direkte relevante for utøvelse av lederrollen i operativ tjeneste.

Selv om studiene retter seg mot ulike funksjoner, har vi bevisst knyttet dem tett sammen. Store deler av utdanningen gjennomføres i fellesskap. 

Operasjonelt nivå, taktisk nivå og delledernivå sitter i samme klasserom. Ledere fra alle landets tolv politidistrikter lærer av og med hverandre.

LES OGSÅ

«Mellom tempo og ettertanke: Om refleksjonens plass i politiledelse»

Et av de viktigste foraene

Dette er et av de viktigste foraene vi har for å utvikle felles forståelse på tvers av roller og distrikter. Når operasjonsleder hører innsatslederens perspektiv, og aksjonsleder utfordrer begge, synliggjøres både forskjeller og sammenhenger. 

Studentene blir kjent med hverandres roller, utfordringer og behov. De utvikler et språk for å forstå hverandre bedre. 

Dette bidrar med andre ord til å konkretisere vår idé om å utvikle felles begrepsapparat, kunnskapsgrunnlag, verdier og ledelsesfilosofier, som vi mener er avgjørende for gode oppdragsløsninger.

Ambisjonen har vært å utvikle studier som aktivt bruker kunnskapen og erfaringen som er i rommet.

Studentene skal knytte teori til egen praksis og egen erfaring. De skal kunne forklare og begrunne egne vurderinger. De skal forstå hvorfor de handler som de gjør. De skal begripe med begreper. 

Ingenting er så praktisk som god teori, og ingenting er så teoretisk som god praksis.

Arbeidet har blitt sydd sammen til en helhet av ansatte ved Politihøgskolen, men utviklingen har vært bredt forankret. 

Vi har hentet inn og diskutert relevant forskning innen operativ psykologi, pedagogikk, samvirke og militær ledelse, blant annet i samarbeid med Forsvarets høgskole, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Bergen. 

I tillegg har vi underveis i utviklingsprosjektet selv forsket på hva som anses for å være sentral kompetanse for funksjonsrettede ledere, og aktivt anvendt denne kunnskapen i utdanningene.

Rolleforståelse og det vi må være enige om

Prosessen i oppdraget forankres i rolleforståelse. God oppdragsløsning forutsetter at man forstår hvilken rolle man har og hvilket ansvar som følger med den. 

Roller og ansvar er regulert gjennom lover og instrukser. Strukturen ligger fast. Samtidig er det mennesker som fyller rollene.

Samhandling på tvers av roller er avgjørende. Operasjonsleder, innsatsleder og aksjonsleder er gjensidig avhengige av hverandre. For å lykkes må vi forstå både egen rolle og hvordan den henger sammen med andres.

Med dette som fundament løfter vi frem det vi må være enige om fra oppdraget starter til det avsluttes. Her tar vi utgangspunkt i politiets fempunktsordre. Situasjon. Oppdrag. Plan og utførelse. Ressurser. Ledelse og samband.

Alle oppdrag, uansett størrelse og kompleksitet, følger de samme grunnleggende prosessene. For å trekke i samme retning må vi ha en felles forståelse av disse elementene gjennom hele oppdraget. 

Små nyanser kan endre retningen. En justering i situasjonsforståelsen kan påvirke risikovurderingen. En ny vurdering av risiko kan kreve en annen plan. Nye opplysninger om ressurser kan påvirke organiseringen.

Psykologien i oppdraget

Samtidig har vi analysert hva som skjer i oss og mellom oss under press. 

Stress påvirker oppmerksomheten. Situasjonsforståelsen påvirker risikovurderingen. Risikovurderingen påvirker beslutninger. Beslutninger påvirker samhandlingen. Kommunikasjon kan enten klargjøre eller forsterke misforståelser.

Prosessen i oppdraget – psykologien i alle oppdrag. Modellen synliggjør hvilke sentrale mekanismer som alltid er i spill i operative oppdrag. 

Den er ment som et bevisstgjøringsverktøy for hva som påvirker vurderinger, beslutninger og samhandling, og for hvordan vi påvirker og påvirkes av hverandre underveis.

Elementene påvirker hverandre kontinuerlig. Når vi mangler et felles grunnsyn på ledelse forsterkes kompleksiteten. Ulik forståelse av ansvar og handlingsrom gjør det vanskeligere å holde retning i oppdraget.

Et felles grunnsyn for fremtidens ledere

Oppdragsbasert ledelse og balansert lederadferd har sitt utspring i Forsvaret, der dette grunnsynet har vært brukt over lang tid med svært gode resultater i håndtering av komplekse og risikofylte operasjoner. 

Vi har vurdert dette som svært overførbart til politiets operative kontekst. Vurderingen er gjort både av oss med lang praksiserfaring og i dialog med akademiske fagmiljøer med forskningsmessig forankring.

På dette grunnlaget er oppdragsbasert ledelse innført og forankret ved Politihøgskolen som synonymt med funksjonsrettet ledelse i de tre profesjonsstudiene.

Dette utfordrer ikke eksisterende roller, ansvar, verdier eller instruksverk. Det erstatter heller ikke tidligere teorier. Det gir oss et felles grunnsyn, et felles rammeverk og et felles begrepsapparat for å forstå og utøve ledelse av oppdrag.

Oppdragsbasert ledelse innebærer at lederen tydeliggjør intensjon, avklarer ansvar og setter rammene for handlingsrommet, samtidig som gjennomføringen overlates til dem som har best situasjonsforståelse nærmest oppdraget. 

Ansvar kan ikke delegeres, men myndighet og beslutningsrom kan og skal tilpasses situasjon, risiko og kompetanse. 

I denne sammenheng er disiplinert initiativ viktig i utførelsen for å nå målet. 

Balansert lederadferd betyr å kunne bevege seg bevisst mellom styring og tillit, mellom direkte ordre og delegert handlingsrom, slik at oppdraget løses effektivt uten overstyring eller passivitet.

Navet i beredskaps-Norge

Funksjonsrettede ledere utgjør navet i beredskaps-Norge. Alle oppdrag som krever koordinert ledelse involverer operasjonsleder og innsatsleder, og ofte også aksjonsleder. 

Den geopolitiske situasjonen og utviklingen i kriminalitetsbildet understreker at vi i fremtiden må samarbeide mer på tvers av etater, organisasjoner og distrikter. 

I slike situasjoner er et felles begrepsapparat for ledelse og samhandling avgjørende for sikker og effektiv oppdragsløsning for alle involverte.

Ledelse og samhandling er gjensidig avhengige. Ledelsen formidler intensjon og tydeliggjør ansvar. 

Samhandlingen avgjør om intensjonen blir realisert i praksis. Uten fungerende samhandling vil innsatsen lett fragmenteres selv om målet er felles.

God samhandling oppstår ikke av seg selv. Den utvikles gjennom tydelig rolleforståelse, strukturert kommunikasjon, realistisk trening og systematisk refleksjon etter oppdrag. 

Fagkunnskap og evne til å fungere i team kan ikke skilles i praksis. Begge deler er nødvendige for å løse oppdrag på en sikker og effektiv måte.

Dette er det fremtidige operasjonsledere, oppdragsledere, innsatsledere og aksjonsledere nå får opplæring i når de skal forstå og utøve ledelse. Vi forventer at det vil ha tydelige positive effekter i praktisk utøvelse. 

Når vi forstår ansvar, intensjon og handlingsrom likt, skaper vi forutsigbarhet og gjenkjennelse på tvers av roller og distrikter.

Vi reduserer risikoen for både overstyring og understyring fordi rammene er tydelige og felles.

Skal dette få full effekt bør det forankres bredt i praksisfeltet. Instruktørvinger bør sette seg grundig inn i hva oppdragsbasert ledelse innebærer. Politidistrikter bør bruke det som grunnlag i trening og evaluering. Når vi analyserer oppdrag innenfor samme ramme utvikler vi felles mentale modeller som styrker samhandling både internt og på tvers av etater.

Ambisjonen er ikke å gjøre alle like. Ambisjonen er å gjøre oss likere i det som er avgjørende for sikker og effektiv oppdragsløsning i et stadig mer krevende samfunn.

Beredskap bygges ikke i krisen. Den bygges i hvordan vi forstår og utøver ledelse hver dag. En felles ledelsesfilosofi er ikke et valg. Det er en nødvendighet.