Kronikk
«Beholde og rekruttere i politiet? La oss snakke om en Politihøgskole med plikttjeneste.»
En utdanningsmodell med lønn eller stipend under studiet, kombinert med plikttjeneste, kan bli et treffsikkert rekrutterings- og stabiliseringstiltak.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Bemanningsutfordringene i politiet er store, og det er behov for nye virkemidler.
Èn rotårsak er for få studieplasser på Politihøgskolens bachelor over tid. Dette er et politisk ansvar.
Samtidig er dagens tiltak, som lokale bonusordninger og økonomiske incentiver, ikke treffsikre nok. De skaper kortsiktige løsninger og uheldig konkurranse mellom distriktene, der noen får mer og andre mindre.
Mangelen på politifolk er landsdekkende, men særlig merkbar i Nord-Norge og i funksjoner som operasjonssentralene.
Forslag om å ansette personer uten politihøgskole, men med annen relevant kompetanse, kan bli et godt supplement. Det bør vi heie på, forutsatt at opplæring sikrer rett kvalitet ved leveranse.
Men dette erstatter ikke behovet for de som skal fylle operative roller som krever bachelor fra Politihøgskolen.
De som direkte ivaretar beredskap, trygghet og med maktbruk som en del av verktøykassen.
Derfor bør vi vurdere modeller som gir større forutsigbarhet både for studenter, politiet og samfunnet.
Hva gjør andre sektorer?
Forsvarets krigsskole har sin bachelormodell der studenter får lønn under utdanning kombinert med plikttjeneste.
Det gir forutsigbarhet for begge parter: Studentene får økonomisk trygghet, staten får tilbake investeringen i form av kompetent personell som blir værende lenge nok til å å gjøre en forskjell.
Flere kommuner bruker lignende ordninger i helsetjenesten, der stipend mot plikttjeneste sikrer rekruttering og stabilitet.
Dette er tiltak som politiet kan hente inspirasjon fra.
En ny modell for politiet
En modell med lønn eller stipend under studiet, kombinert med plikttjeneste, kan bli et treffsikkert rekrutterings- og stabiliseringstiltak.
Noen vil peke på at politiet tidligere ble utdannet i systemer som lignet dette. Forslaget innebærer likevel ikke å endre bachelorutdanningens innhold – kun å tilføre virkemidler som gir effekt.
En slik ordning kan:
- gi studentene økonomisk trygghet og gjøre studiet mer attraktivt.
- gi arbeidsgiver forutsigbarhet og mulighet til å bemanne der behovet er størst.
- gi staten et verktøy for mer langsiktig kompetanseplanlegging.
- gi politidistriktene tid til å utvikle nyansatte i flere fagområder gjennom plikttjenesten.
- gi nyutdannede politifolk tid til å bygge identitet, trygghet og kompetanse før neste karrieresteg.
Dette handler om å skape en gjensidig forpliktelse som styrker både profesjonen og beredskapen.
Dette handler om å skape en gjensidig forpliktelse som styrker både profesjonen og beredskapen.
Modellen bør baseres på behov. Ikke alle studieplasser må knyttes til lønn og plikttjeneste. Antallet bør tilpasses politiets fremskrevne behov over tid.
Det koster å la være
Ordningen vil selvsagt ha en kostnad. Men dagens situasjon koster også mye.
- Den koster i tapt beredskap og kontinuitet.
- Den koster i økende press på ansatte som allerede står i tjeneste.
- Den koster i ledere som bruker mye tid på rekruttering som ofte gir kortvarige ansettelsesforhold.
- Den koster ved at samfunnet mister trygghet når plasser i patruljer, etterforskning eller operasjonssentral står ubesatt.
Å investere i en ny modell kan derfor være et godt samfunnsøkonomisk grep. Å utrede dette i Totalforsvarsåret gir en god signaleffekt.
Et nødvendig veivalg
Politirolleutvalget vurderer nå fremtidens politi, inkludert rekruttering og kompetansesystemer.
Jeg håper utvalget inkluderer modeller hvor utdanning ved Politihøgskolen kombineres med betalt studie og plikttjeneste.
Vi må utvikle fremtidsrettede løsninger i økende konkurranse. Innbyggerne fortjener et kompetent, stabilt og landsdekkende politi som kan skape høy tillit også i årene som kommer.
