Legger nærpolitireformen død

Etter reformen står 221 tjenestesteder igjen – hvorav 155 er lensmannskontorer. Det er en historisk hendelse at så mange tjenestesteder nå legges ned.

– Det er vanskelig for oss å forstå at ved å legge ned så mange politikontorer, vil politiet og publikum komme nærmere hverandre. For oss er dette en politireform og ingen nærpolitireform, sier Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund (PF).

Han begrunner dette med at det ikke ligger noen forpliktelse fra politiets side til å være tett på publikum i hverdagen. Bolstad karakteriserer videre politidirektørens fremleggelse av beslutningen som ryddig, men påpeker samtidig at det nå er mange ansatte ute i etaten som berøres av endringene som skjer. Minst 500 politiansatte må bytte arbeidssted som følge av at lensmannskontoret nedlegges. I tillegg er det et større antall politisivile som ser at oppgavene fjernes fra politidistriktene og sentraliseres.

– Arbeidsgiver har ansvar for å følge opp alle dem som omfattes av endringene. En slik stor omstilling krever gode personalpolitiske tiltak og tilrettelegging for den enkelte. Det er knyttet både økte reiseutgifter til nytt sted å jobbe, og lengre reisevei for mange. Ekstrautgiftene politiansatte får som følge av at arbeidsstedet flyttes, skal dekkes av arbeidsgiver gjennom omstillingsavtalen, sier fagforeningslederen.

– PF kommer til å følge med på med argusøyne at politiets tilstedeværelse blir bedre på de stedene som nå mister sitt lokale politi. Hvis ikke det etter hvert dokumenteres, har politidirektøren bommet. Da blir det hva mange frykter, en sparereform, fortsetters Bolstad.

POLITIDIREKTØREN SKRIVER: Norsk politi i endring og utvikling

– Alle blir ikke styrket

Da politidirektør Odd Reidar Humlegård la fram sin endelige beslutning på en pressekonferanse – illevarslende nok på fredag 13. januar – hadde han riktignok funnet rom for å frede fire lensmannskontorer sammenlignet med politimestrenes innstillinger som ble sendt inn før jul.

Grane og Hattfjelldal lensmannskontor (Nordland), Tysfjord lensmannskontor (Nordland), Smøla lensmannskontor (Møre og Romsdal) og Drangedal lensmannskontor (Sør-Øst) har likevel livets rett.

–Vi så spesielt på områder hvor det var spesielt lange avstander, eller store grupper av mennesker som fikk særlig stor reisevei. Vi så at noen tjenestesteder slo ut på flere kriterier, som lang reisevei, fergetransport og antall innbyggere, sa Humlegård under pressekonferansen.

Ifølge politidirektoratet (POD) vil nå 98,6 prosent av befolkningen kunne kjøre til sitt nærmeste politikontor på under 45 minutter. I tillegg ifølge POD er det i gjennomsnitt fire ansatte på hvert av de små lensmannskontorene som legges ned. Under arbeidet med å komme fram til den endelige løsningen, har direktoratet jobbet sammen med politidistriktene.

– Gjennom høringsrunden på seks uker, og i arbeidet etterpå, har vi jobbet tett med politidistriktene. For det første for å nå Stortingets krav på mer enn 210 tjenestesteder, tallet som kommer fra politianalysen. Det måtte vi innfri, og det har vi jobbet opp mot politidistriktene for å få til, forklarte Humlegård under pressekonferansen.

Av de 221 tjenestestedene som videreføres, er det fortsatt 50 av dem som har fem eller færre ansatte, inkludert kontorpersonell, understreket politidirektøren.

– Noen av de 221 vil fortsatt være bemannet på samme måte som i dag. Alle blir ikke styrket. Men mange vil oppleve å se at de får flere kolleger, og det er noe av poenget.

Kan ta flere år

Humlegård understreket at arbeidet med å komme fram til denne beslutningen, springer ut av en omfattende prosess som har foregått på kort tid.

– Vi har fått over 400 høringsuttalelser, og vi i POD har lest alle. Vi mener det har vært gode prosesser, og i hovedsak gir også kommunene uttrykk for det. Under ti av de 334 kommunene som har levert høringssvar, var kritiske til prosessen, ifølge politidirektøren.

Berørte kommuner har adgang til å klage på vedtaket, og klagefristen er 10. mars.

– Det er klager på forholder ved saksbehandlingen, som er klagegjenstand, sier politidirektøren.

Politidirektoratet vil ta stilling til om det er grunnlag for å omgjøre noen av beslutningene, eller om klagen videresendes til Justis- og beredskapsdepartementet for endelig avgjørelse.

– Det er viktig å understreke at det vi nå presenterer, ikke vil bli effektuert før klageprosessen er gjennomført og helt endelig beslutning er fattet. Det vil skje i løpet av våren.

Deretter vil husleiekontrakter og andre praktiske hensyn styre den videre framdriften.

– Ødeleggende for samfunnet

En av kommunene som helt sikkert kommer til å klage, er Salangen i Nordland. Ordfører Sigrun Wiggen Prestbakmo (Sp) sier de «på ingen måte har vært involvert» i arbeidet som nå har kulminert i at Salangen lensmannskontor er ett av de mange lensmannskontorene som blir nedlagt.

− Vi kommer til å klage, fordi det er brudd på prosesskravene i forarbeidet. Stortinget har lagt til grunn at kommunene skulle involveres i arbeidet politidistriktene skulle gjøre før dagens beslutning. Når politidirektør Humlegård på pressekonferansen sier at alle kommuner har vært involvert, så er det usant for vår del, sier Prestbakmo.

Nøkkelen til å lykkes, sier hun, er å kunne drive godt lokaltilpasset forebyggende politiarbeid, som er så viktig for å forhindre at de akutte situasjonene oppstår.

– Det meste av det politiet gjør for Salangen, kommer ikke til uttrykk i alle de millioner av tall som politianalysen har gått gjennom. De vet derfor ingenting om hva vi trenger. Og det gjør heller ikke politimesteren i Troms, fordi han har aldri spurt oss. Det som nå er besluttet, kan være direkte ødeleggende for vårt samfunn, sier ordføreren.