Politidirektoratets bygg på Majorstua i Oslo.
Torkjell Trædal
KRONIKK
Ny POD-analyse? Hvorfor ikke et regelforenklingsprosjekt?
En avbyråkratisering av Politidirektoratet skjer ikke gjennom omorganisering eller flytting av oppgaver opp og ned i etatshierarkiet.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Helt siden Politidirektoratet (POD) ble opprettet for over
20 år siden har våre rikspolitikere vært uenige om hvordan POD best bør
organiseres, styres og ledes. Uenigheten har dypest sett dreid seg om hvor inngripende
statsrådens og departementets styring over POD bør være.
Nå ønsker den sittende regjering igjen å analysere direktoratet.
Denne gangen er det byråkratiseringsfaren som lurer, og som har utløst politikernes
særlige interesse for POD. En ny organisasjonsgjennomgang er derfor satt i gang.
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har fått oppdraget.
Hva er galt med POD?
I et brev til politidistriktene i vår, beskrev POD behovet
for å utarbeide en visjon for politiet. Et motiverende og samlende arbeid både for
ledere og ansatte i etaten, skulle man tro. Mer motiverende antakelig, enn å
bli utsatt for en kritisk, eksternt drevet organisasjonsgjennomgang, der det
underliggende premisset for analysen er at arbeidet ditt har blitt for tungrodd
og byråkratisk.
Visjonstanken møtte imidlertid sterk politisk motstand. Flere
i Stortinget harselerte nærmest over ideen. Dermed ble POD-forslaget om å
utarbeide en visjon for politiet lagt død.
I stedet gjennomføres nå en tradisjonell
organisasjonsgjennomgang av POD. Den skal legge grunnlaget for hvilke grep politikerne
må ta for å gjøre POD «bedre» enn direktoratet er i dag. I mandatet vektlegges organisering
og oppgavestruktur som sentrale analyseområder.
Som en kuriositet er det fristende å minne om noe Senterpartiets
Marit Arnstad ga uttrykk for til avisen Nasjonen om «POD-problemet» for et par
års tid siden. Politietaten var å betrakte som en pyramide, sa hun. Tungt
bemannet på bunnen og tynt på toppen. Nå har det blitt en pære full av nye
mellomledere. En morsom metafor, som senere har blitt formulert av regjeringen
i Hurdalsplattformen som et viktig avbyråkratiserings-prosjekt.
Hva bør så DFØ-analysen være konsentrert om?
- Den bør tydelig flagge hvilken oppgavefordeling DFØ
selv mener det bør være, mellom departementet, direktoratet, Riksadvokaten, særorganer
og politidistrikter, som vil gjøre POD bedre enn i dag.
- Den bør kartlegge hvordan den omfattende regelstyringen
av POD virker inn på politiledelsens handlingsrom, og deres mulighet til å løse
samfunnsoppdraget effektivt. DFØ må med andre ord ha kvalifiserte oppfatninger
om hvilken type regelstyring som kan virke mindre byråkratiserende og mer
funksjonell enn dagens.
Hvilken direktoratsform?
Hvilken direktoratsform så man for seg da POD ble etablert? Den
organisasjonsformen som departementet i sin tid mente POD burde ha, inneholdt mange
politiske og faglige dilemmaer. POD skulle ikke være for operativt, ikke for
stort, ikke for selvdrevet, og – for all del – ikke organiseres slik at den
politiske styringsretten ble svekket.
Hva svekkelse innebar var det imidlertid få som ønsket å si
noe om. Politisk ledelse ønsket heller ikke den gang å si noe bestemt om hva
årsaken kunne være til at det etablerte politiske og faglige ansvarsforholdet mellom
statsråden, departementet, Riksadvokaten og politidistriktene ikke fungerte
godt nok. Det politikere både fra venstre- og høyresiden imidlertid var skjønt enige
om, var at tiden var overmoden, også i Norge, for å få et nytt direktorat – det
vil si en ny, upolitisk (!) sentralledelse for politiet. Vel vitende om at man
innførte et nytt ledd i politietatshierarkiet.
Et tillitsprosjekt?
Hva med et prosjekt for økt tillit, statsråd? Faren er
åpenbart til stede for at en ny, tradisjonell organisasjonsgjennomgang av POD vil
bære i seg et nytt Sisyfosarbeid.
Det vil si at det kan risikere å føre POD tilbake til start – ja, kanskje til
og med ende opp med å flytte saker og oppgaver fram og tilbake i organisasjonspyramiden.
For å unngå at så skjer, bør statsråden rette sin oppmerksomhet
mot sin egen tillitsreform. Kanskje er det en god idé å la tillitsreformens
prinsipper og ideer være førende for det forbedringsarbeidet man mener POD
trenger å gjennomføre?
PF-leder Unn Alma Skatvold uttalte til Politiforum i forrige
nummer blant annet, at «[h]åpet mitt er at vi gjennom en ordentlig evaluering
og oppfølgingen av [DFØ-analysen], vil kunne styrke tilliten til POD igjen». Så
enig så enig.
Hvis statsråden deler tillitssynspunktet; hvorfor ikke la
både POD og eget departement delta i et relasjonsbyggingsprosjekt, med regjeringens
egen tillitsreform som rettesnor? Gjerne med DFØ-analysen som en faglig
katalysator. Er det en sannhet som både en statsråd, en politidirektør og en
organisasjonskonsulent ikke bør glemme, er det den at tillit er en relasjon –
den må med andre ord gå begge veier.
Ikke bedre av økt styring
Hvis DFØ-analysen skulle komme fram til at POD ikke fungerer
godt nok, er det antakelig ikke en omorganisering som er løsningen. Min klare
anbefaling vil da heller være å gripe fatt i det stadig mer omfattende og
detaljorienterte regelstyrings-regimet som styrer politietaten. Operativ
oppgaveløsning blir i økende grad erstattet av regelstyrt kontroll og
rapportering.
Siden POD ble opprettet for over tjue år siden, har direktoratet
nærmest blitt nedlesset med nye lover, regler, instrukser, direktiver,
styringsdokumenter, stortingsdokumenter og andre politiske «styringssignaler»
fra storting og regjering. Hvis dette er et politisk ønske, bør det i det minste
erkjennes at regelstyring i seg selv er byråkratiserende.
Avslutningsvis må det være tillatt med enda en oppfordring
til justis- og beredskapsministeren:
Statsråden skal ha sagt at byråkratiseringen av POD «har gått for langt». Ja,
statsråd, jeg er tilbøyelig til å dele din oppfatning. Men la meg likevel legge
til: Det er den uhemmede regelstyringen, regelverkets eksponentielle vekst, og det
stadig mer omfattende kontroll- og rapporteringskravet som følger i reglenes
kjølvann, som er hovedårsaken til at POD byråkratiseres mer og mer.
En avbyråkratisering av POD skjer derfor ikke gjennom omorganisering
eller flytting av oppgaver opp og ned i etatshierarkiet. Start heller opp med
en visjon om å effektivisere etaten gjennom sanering og forenkling av saksbehandlingsregler,
styringsdokumenter og andre politiske «styringssignaler» som POD i dag må
forholde seg til.