Erik Inderhaug, redaktør i Politiforum.
Erik Inderhaug, redaktør i Politiforum.

Leder:

Den digitale pengegaloppen

13,5 prosent av politiets totale 2019-budsjett gikk til IKT - en ellevill sum som gir ny mening til begrepet «fra gata til data».

Publisert

Allerede i 2010 ble IKT-etterslepet i politiet beregnet å ville koste flere hundre millioner kroner. Det var åpenbart for alle at noe måtte gjøres med den overveldende analoge politietaten. Alvoret sank inn da de digitale manglende kom fram i lyset 22. juli.

Svaret kom i Politianalysen: En oppsplitting av datidens ansvarlige etat, Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT). Organisatoriske endringer var påkrevd for å få den digitale politiskuta på rett kjøl.

I 2014 ble PDMT til Politiets Fellestjenester (PFT) og Politiets IKT-tjenester (PIT). Rett skal være rett; spesielt PIT hadde en formidabel oppgave foran seg. I tillegg til å dra med seg et årelangt etterslep, måtte de forholde seg til en digital utvikling som eskalerer for hvert år som går. Det krever mye tid, ressurser og kompetanse bare for å henge med.

Likevel: En evalueringsrapport av PFT og PIT, som POD først ønsket å unnta fra offentligheten praktisk talt i sin helhet, tegner nå et dystert bilde av IKT-styringen i politiet i tiden etter at PIT ble etablert.

Blant kritikkpunktene er:

• Lav tillit fra politidistrikter og særorganer.

• Manglende helhetlig utviklingsplan.

• Dårlig gjennomføringsevne hos PIT.

• En kaotisk og uryddig økonomistyring.

• Usikkerhet om noen i politiet i det hele tatt har kontroll og styring på IKT-forbruket.

• Upålitelige kostnadsestimater beheftet med stor usikkerhet.

• Konsulentutgifter i milliardklassen.

Det er nesten så man ikke tror hva man leser. I løpet av snaut seks års drift, 2020 inkludert, har PIT fått tildelt seks milliarder kroner. Bare i 2019-budsjettet ble det satt av 1,2 milliarder til PIT. Rapporten estimerer at politiet totalt sett brukte det dobbelte på IKT i 2019. Da er vi oppe i 2,4 milliarder kroner. Det vil si at 13,5 prosent av politiets totale 2019-budsjett gikk til IKT - en ellevill sum som gir ny mening til begrepet «fra gata til data».

LES OGSÅ: Kan ha brukt over to milliarder på IKT-konsulenter

Med slike summer i omløp, må det være lov å forvente langt bedre økonomistyring og resultater på IKT-fronten enn det som beskrives i evalueringsrapporten.

At de antikvariske datasystemene PO og BL fortsatt er sentrale i norsk politi, er ingen god attest for IKT-arbeidet i politiet det siste tiåret. Så skal vi ikke glemme det som har blitt bedre. Rapporten trekker blant annet fram forbedret infrastruktur og IKT-sikkerhet, og økt stabilitet på sentrale datasystemer - forbedringer som i stor grad er usynlige for etatens ansatte.

Etatens ytterste ledd har også tilgang til mobile IKT-løsninger som kanskje ikke alltid oppleves som optimale, men som tross alt er langt bedre enn det patruljene hadde tilgjengelig før PIT ble etablert. Det digitale hurtigtoget har altså ikke kjørt fra politiet enda.

Men selv om politiet i dag er langt bedre rustet på IKT-siden enn i 2010, må det være lov å spørre seg hva som kunne blitt utrettet med bedre økonomistyring. I rapporten pekes det fortsatt på et betydelig etterslep på IKT-investeringer i politiet. Det er dårlig nytt når regjeringen nå varsler at de kommer til å stramme inn politiets livreim ytterligere.