Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sier politiet trenger klarere rammer for jammin av dronetrusler, men avviser lite satsing: – Politiet har bevilget 5 millioner kroner til antidronearbeid, så her har ikke Senterpartiet fulgt med i timen, sier Monica Mæland.
Foto: Justisdepartementet
– Politiet trenger rammer for å jamme droner
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland innrømmer at politiet trenger klarere rammer for å jamme droner, men avviser kritikk om at satsingen er nedprioritert.
– Vi ser at det er behov for klarere og mer forutsigbare rammer for politiets adgang til å iverksette jamming mot ulovlig bruk av droner, uttaler justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Forrige uke avslørte Dronemagasinet og Politiforum i fellesskap at politiet 17. mai i fjor hadde aksjonert mot to droner som ble ansett som trusler da de kom i stor fart inn mot Slottsplassen.
Etter aksjonen rettet Senterpartiets stortingsrepresentant i justiskomiteen Emilie Enger Mehl skarp kritikk mot det partiet opplever som manglende satsing på politiets arbeid med antidroner, og manglende hjemmelsutvikling, ressurser og fordeling.
– Nå står vi midt i en pandemi, hvor det ble klart at norske sikkerhetsmyndigheter var advart mot at vi kunne få en pandemi, uten av i ble forberedt. Det samme gjelder droner: Vi vet at det kan være en trussel, men politiet har ikke hjemler eller ressurser til å detektere eller ta ut droner man oppfatter som en trussel. Droner representerer en mulig alvorlig sikkerhetsutfordring, sa Enger Mehl.
Avhengighet av Forsvaret
Etterforskningen etter aksjonene på Slottsplassen viste i ettertid at dronene ble ført av to utenlandske statsborgere. Begge fikk sine droner inndratt, begge slapp bøter.
Fordi man ikke vet hvilke hensikter en ukjent drone har, kan den oppleves som en trussel, ene og alene på grunn av fart og retning mot et objekt som skal sikres. Slik det var da to personer ville ta bilder av barnetoget inn mot Slottsplassen i fjor.
Den enkleste måten å stanse en drone på, er å forstyrre radio-signalene, slik at den ikke kan føres. Men slikt utstyr har ikke politiet hatt. Gjennom bistandsinstruksen må politiet spørre Forsvaret om tilgang til utstyr og personell. Uten eget jamme-utstyr står politiet rådløse i en konkret aksjon.
- Mer forutsigbare rammer
Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) svarer fredag på kritikken i en e-post sendt via kommunikasjonsenheten i Justis- og beredskapsdepartementet.
– Vi ser at det er behov for klarere og mer forutsigbare rammer for politiets adgang til å iverksette jamming mot ulovlig bruk av droner, uttaler justis- og beredskapsminister Monica Mæland.
Hun sier Regjeringen fortsatt arbeider med regelverket, men at politiet fortsatt har muligheter til å gripe inn:
– Vi arbeider med å få på plass et bedre regelverk for å håndtere dronene, men det er ikke slik at politiet står uten hjemler til å gripe inn mot ulovlig droneflyging som kan utgjøre fare for liv og helse.
– Samarbeider med Forsvaret hver uke
Samtidig avviser hun Senterpartiets kritikk.
– Politiet arbeider alene og sammen med Forsvaret og Avinor med å forhindre ulovlig bruk av droner. Vi har et antidroneprosjekt, og politiet har bevilget 5 millioner kroner til antidronearbeid, så her har ikke Senterpartiet fulgt med i timen, uttaler Mæland.
At politiet er avhengig av Forsvaret synes hun ikke man skal gjøre til et problem.
– Politiet har i år også arbeidet med å utrede hvilke systemer politiet selv bør besitte, og hvilke behov de har for å bedre dette arbeidet. Samtidig så må vi ikke gjøre det til et problem at politiet samarbeider med Forsvaret om utstyr. Hver eneste uke kommer det bistandsanmodninger mellom politiet og Forsvaret, blant annet for å ta bort gamle eksplosiver, sier Monica Mæland.