Droneaksjonen på Slottsplassen:

– KJENTE IKKE REGLENE: Etterforskningen har vist at det var to utenlandske statsborgere som fløy dronene som ble stoppet av politiet og Forsvaret på vei inn over Slottsplassen i Oslo 17. mai i fjor. De slapp bøter, men fikk inndratt dronene sine.

Fikk dronene inndratt, men slapp bøter

To utenlandske dronepiloter fikk inndratt dronene men slapp bøter etter at politiet aksjonerte mot to droner som fløy inn over Slottsplassen 17. mai i fjor.

Publisert

Dronemagasinet og Politiforum omtalte i fellesskap det ukjente dramaet tirsdag denne uken.

Hendelsen skjedde mens barnetoget passerte Slottsplassen 17. mai i fjor. To droner hadde fart og retning inn over Slottsplassen. Hendelsene var ikke forbundet med hverandre.

Politiet anså dem som mulige trusler. I det ene tilfellet fant man piloten, og fikk vedkommende til å sette dronen ned. I det andre tilfellet ufarliggjorde politiet og Forsvaret dronen i felleskap.

Etterforskningen i ettertid viste ifølge politiet at det dreide seg om uvettig bruk, og at pilotene ikke hadde onde hensikter, men skulle ta bilder.

Høye bøtesatser

På spørsmål om straffereaksjon, svarte politiet først med å vise til de alminnelige bøtesatsene for uvettig bruk av droner, som er svært høye. Disse omtalte Dronemagasinet i fjor her.

– Det er viktig for oss at det er en streng reaksjon og en rask reaksjon, sa politiinspektør Espen Jamissen i Øst politidistrikt den gangen.

Det ble også vist til at en dronepilot i 2018 fikk 20.000 kroner i bot for å ha flydd for nær Gardermoen og dermed stanset flytrafikken i 20 minutter.

Inndratt fra utlendinger

Dronemagasinet har bedt om innsyn i etterforskningen og resultatet av hendelsen 17. mai i fjor. Torsdag informerte kommunikasjonsenheten i Oslo politidistrikt at ingen av hendelsene førte til bøter.

Kommunikasjonsrådgiver Siv Alsén i kommunikasjonsstaben sendte følgende oppsummering i e-post:

«I sakene fra 2019, der politiet måtte stoppe to droner ved slottsplassen 17. mai viste deg seg at de som stod bak var privatpersoner som ønsket å ta bilder, og som ikke kjente til regelverket. Begge personene hadde utenlandsk statsborgerskap, og begge dronene ble inndratt. Den ene saken ble henlagt, den andre ble det gitt en påtaleunnlatelse med inndragning av dronen, sier politiinspektør Renate Myhre Medby.»

Påtaleunnlatelse betyr at påtalemyndigheten finner at alle vilkår for straffbarhet er oppfylt og anser en person skyldig til straff, men likevel velger å ikke fremme straffesak. Det er å anse som en strafferettslig reaksjon. Men ingen av dem fikk bøter.

Med bakgrunn i henvisningen til strenge bøtesatser, har spurte Dronemagasinet om hva slags droner dette gjaldt, hvorfor det ikke ble gebyrer, hvilke land de kom fra med videre.

– Vi har ingen kommentarer utover det svaret du har fått, svarer Alsén.

Powered by Labrador CMS