«Det framstår som en god, ja nærmest rimelig investering å bruke 20 milliarder kroner på politiet»

Velgerne har talt: Arbeiderpartiet ble valgvinnere, og skal styre Norge de neste fire årene.

En av de viktigste oppgavene for den nye regjeringen vil være å få på plass et kraftig og reelt løft for politiet.

Når statsbudsjettet legges fram i dag, bør det inkludere en storstilt satsing på etaten som har ansvaret for lov, orden og sikkerhet i Norge. 

Den siste månedens utvikling, med alvorlig og livstruende kriminalitet utført av unge gutter på vegne av organiserte bakmenn, viser at det nå haster mer enn noen gang før.

Samtidig har varsellampene lyst i flere år allerede. IKT-etterslepet er stort. Kriminaliteten er økende, den er mer kompleks og krever større ressurser og mer kompetanse enn for bare få år siden. Oppklaringsprosenten faller, også for de mest alvorlige lovbruddene.

Selv beskriver Politidirektoratet og Riksadvokaten behovet slik i sin rapport om straffesaksbehandlingen i politiet i fjor:

«Robuste etterforskingsmiljøer med tilstrekkelig kapasitet og kompetanse er avgjørende for å møte de mange og krevende kriminalitetsutfordringene distriktene står overfor på en adekvat og forsvarlig måte.»

Problemet er at stadig færre politiutdannede lar seg friste av ledige etterforsknings-stillinger. 

Og hvem kan egentlig klandre dem for det, med en startlønn som knapt tipper en halv million kroner og en tsunami av ventende saker.

Dette handler nok ikke om manglende interesse for etterforskningsfaget, men høyt arbeidspress og lav lønn har aldri vært en god kombinasjon for å tiltrekke seg søkere.

Det er ikke uten grunn at minstelønna i politiet nå har blitt hevet.

Igjen er dette dermed et spørsmål om penger og bevilgninger. Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen er glad i å skryte av de seks milliardene dagens regjering har gitt til politiet og PST – et «absurd høyt beløp», som hun betegnet det som i en debatt under årets Arendalsuke.

Rett skal være rett; Aas-Hansen trakk også fram «underliggende drivere som gjør at effekten ikke blir tilsvarende seks milliarder». 

Hva den reelle effekten er, har imidlertid dagens regjering – i likhet med de foregående regjeringene – ikke vært så opptatt av å regne på og kommunisere ut.

Utfordringene politiet står overfor, tilsier imidlertid at det må mye sterkere lut til enn å bare kompensere for lønns- og prisveksten i årene som kommer.

Politiets Fellesforbund har regnet ut at politiet trenger 20 milliarder kroner for å levere polititjenester i tråd med publikums forventninger og lovnader fra politikere. 

Det er dessverre urealistisk å tro på en økt bevilgning i den størrelsesordenen, i hvert fall på kort sikt.

Men tallfestingen bør være en bevisstgjøring for den nye regjeringen, som de også må ta innover seg når de legger ambisjonsnivået for politiet i årene som kommer. 

Hvis politikerne vil ha et politi som leverer det de lover, må de også betale for det. Mer komplisert er det egentlig ikke.

Alternativet er nemlig verre – og dyrere. De samfunnsøkonomiske kostnadene av kriminalitet ble anslått å være mellom 110 og 177 milliarder kroner i 2019. Beløpet er sannsynligvis enda høyere i dag, seks år senere.

I dette bildet framstår det som en god, ja nærmest rimelig investering å bruke 20 milliarder kroner på å sette politiet bedre i stand til å forebygge og etterforske kriminalitet.