Kronikk
«Jeg stusser over at uniformeringen til påtale fremheves som problematisk»
Jeg tror mine kollegaer i påtale er svært bevisst vår uavhengige rolle og hvordan vi opptrer utad. Hvordan uniformen skaper problemer for dette ser jeg ikke.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Via styret i Politijuristene i Oslo ble jeg gjort oppmerksom på at enhetsleder i FOT, Grete Metlid, i et intervju på Politiforum.no og videre på sin konto på LinkedIn ønsker å løfte spørsmålet om påtalejurister i politiet skal bruke uniform.
Metlid fremhever på LinkedIn at det relevante er påtales rolle og uavhengighet:
«Hva får publikum med seg av hvem som svarer, og i hvilken grad har dette betydning?»
Jeg stusser over at uniformeringen til påtale fremheves som problematisk fordi det «for publikum ser ut som en politiuniform».
Påtale er en del av politietaten.
Så en versjon av politiuniform er det, men med en spesifikk tittel og dertil rolle.
I intervjuer blir man titulert på linje med andre i politiet og i fysisk møte med publikum vil man presentere seg med tittel.
Representerer en etat
Jeg gikk over fra en sivil stilling i politiet og inn i påtale for 12 år siden. I løpet av årene har hatt titlene politifullmektig, politiadvokat og politiadvokat 2.
Jeg har båret uniform i jourtjeneste og intervjuer, kappe i retten. Antrekk som representerer roller og ikke meg personlig.
I møte med resten av samfunnet representerer jeg en offentlig etat og uniformen tydeliggjør dette.
Akkurat det har en vesentlighet; i møte med resten av samfunnet representerer jeg en offentlig etat og uniformen tydeliggjør dette.
Jeg tror mine kollegaer i påtale på lik linje med meg er svært bevisst vår uavhengige rolle, viktigheten av å være legalitetskontrollører og hvordan vi opptrer utad.
Hvordan uniformen skaper problemer for dette ser jeg ikke. Tvert om er det sjeldent jeg er min rolle så bevisst som når jeg bærer uniform.
Hvordan publikum skal oppleve uniformering som noe negativt forvirrende ser jeg heller ikke.
Jeg tror det viktigste for de er at de opplever etaten som helhet som trygghetsskapende og tillitsfull.
En del av politiet
I alle år har jeg gått rundt på politihuset og følt meg som en del av politiet og mitt hovedfokus har alltid vært politiets samfunnsoppdrag.
Vi snakker ofte om Oslo med stor O, om å tenke helhetlig og spille hverandre gode.
Hvordan vi er et stort maskineri hvor alle ledd må fungere og at vi skal trekke i samme retning.
Hvis du spør publikum om hvem politiet er, vil de antagelig visualisere en politiuniform eller en politibil.
Men hva er egentlig «politiet»? Hvis du spør publikum om hvem politiet er, vil de antagelig visualisere en politiuniform eller en politibil.
Men det er så mye mer bak.
Alt fra administrasjon til patruljemannskap til straffesaksstøtte til etterforskning til påtale og veldig, veldig mye mer.
Alle er viktige for å få «politiet» til å gå rundt og gi publikum tillit og trygghet.
Best rustet samlet
Selv om opplevelsen min i jobbhverdagen heldigvis har vært at vi alle spiller på lag og har samme fokus, har jeg aldri sluttet å forundre meg over den interne maktkampen som tilsynelatende i alle år har pågått mellom «politi og påtale».
Jeg synes det alltid har vært et styr.
Om det er med krav om at ledere i politiet må ha politiutdanning, at påtale skal ut av politiet, gradssystemet, uniformering, «stjeling» fra budsjetter, beslutningsmyndighet, organisering, og så videre.
Som jeg sa til resten av styret i Politijuristene: Det er garantert en naivistisk tanke, men kan vi ikke alle bare «get along» og fokusere på samfunnsoppdraget vårt?
Min mening er at vi uansett står best rustet samlet. Som én etat.
Det er utfordrende nok som det er og vi går ingen enklere tid i møte heller.
Min mening er at vi uansett står best rustet samlet. Som én etat.